Alenemor med ADHD-tenåring

[Gråtemamma]

Jeg er kommet i en svært vanskelig situasjon. Min mann har flyttet ut, og jeg sitter igjen med tre barn i alderen 5-19 år. Den eldste har diagnosen ADHD, og jeg er dønn sliten etter alle disse årene. Han greier ikke å holde på et arbeid, og har begynt med stoff. Jeg har ikke lenger noe positivt å gi ham, og samtalene ender ofte med krangling. Klarer ikke å hjelpe og støtte lenger, og kjenner at også de to andre begynner å lide under situasjonen. Min egen skolegang har kommet i bakevja, og jeg innser at jeg begynner å bli deprimert, det er liksom ingen lysning i tunnellen akkurat nå. Barn nummer to får hjelp av psykolog pga eldstemanns oppførsel gjennom årene, og trenger meg ekstra i tillegg. Jeg gråter mye,og mister mer og mer gnisten. Håper inderlig noen kan gi meg et godt råd

[Gjest wook]

Jeg kan ikkke gi deg noe råd vedr.barna dine, men for din egen skyld må du søke proffesjonell hjelp nå før du bryter helt sammen. Det kan virke som om du også trenger psykologhjelp, oppsøk i allefall legen din eller en annen du har tillit til snarest.

Krysser fingrene for at du får hjelp snarest.

[Gjest anmamma]

Huff,stakkars deg sier jeg.Ikke greit og være alenemamma med alt det ansvaret!

ADHD-barn sliter enormt på en famile.

Har sønnen din dette veldig sterkt eller?Det finnes jo forskjellige varianter, noen helt helt svake.Jeg mistenker selv at sønnen min er litt hyperaktiv(utover det som er normalt),men ønsker ikke og legge ut så mye om dette på internett.Men kan si så mye som at han er veldig urolig(har ikke rast og ro i kroppen den gutten ;D), er ukonsentrert og til tider veldig agressiv(og begynner nå og bli veeeeldig stor og sterk, og da er det ikke koselig at han er sinna i tillegg...).

Men ellers er han veldig smart og oppadgående,så det har ingenting med intellektet og gjøre.Han hverken røker eller drikker heller.Men han er som sagt litt hyper da!

[Alenemor for jente 15 med ADHD]

Føler med deg, ingen enkel oppgave du har.

Min datter har levd i 14 år med ADHD uten å få hjelp. Var for tiden innlagt på sykehus, gikk fra sykehuset i går 15.30, siden har ingen sett henne. Skulle vært tilbake på sykehuset 18.00 for å få medisiner. Politiet har lett etter henne uten hell

Men gir ikke opp.... Stå på... vet at du har det tøfft

[Gråtemamma]

Jeg kan ikkke gi deg noe råd vedr.barna dine, men for din egen skyld må du søke proffesjonell hjelp nå før du bryter helt sammen. Det kan virke som om du også trenger psykologhjelp, oppsøk i allefall legen din eller en annen du har tillit til snarest.

Krysser fingrene for at du får hjelp snarest.

Nå er det snart en måned siden det første innlegget mitt (og et hav av tårer)

Følgende har skjedd: Sosialkontoret har tilbudt min sønn å hogge ved for 3000 kr mnd, legen min (en ny en) sa tja, og skulle snakke med guttens lege, pårørendesenteret har sagt de vil følge meg opp og la meg få komme til samtaler for å få råd og støtte jevnlig. Adhd-foreningen svarer ikke på mine henvendelser.

Jeg kan ikke la være å undre meg på hvor dette ender. Jeg roper på hjelp, og bare en instans har hørt etter...

[Gråtemamma]

Føler med deg, ingen enkel oppgave du har.

Min datter har levd i 14 år med ADHD uten å få hjelp. Var for tiden innlagt på sykehus, gikk fra sykehuset i går 15.30, siden har ingen sett henne. Skulle vært tilbake på sykehuset 18.00 for å få medisiner. Politiet har lett etter henne uten hell

Men gir ikke opp.... Stå på... vet at du har det tøfft

Det hjelper ikke å lese at noen antagelig har det verre enn en selv, men likevel gjør det godt at noen bryr seg og svarer. Ønsker deg også lykke til videre med din datter.

[Gjest annen adhd-mamma]

Nå er det snart en måned siden det første innlegget mitt (og et hav av tårer)

Følgende har skjedd: Sosialkontoret har tilbudt min sønn å hogge ved for 3000 kr mnd, legen min (en ny en) sa tja, og skulle snakke med guttens lege, pårørendesenteret har sagt de vil følge meg opp og la meg få komme til samtaler for å få råd og støtte jevnlig. Adhd-foreningen svarer ikke på mine henvendelser.

Jeg kan ikke la være å undre meg på hvor dette ender. Jeg roper på hjelp, og bare en instans har hørt etter...

Hei. Hvis du er medlem i ADHD-foreningen kan du nesten bakerst i "Stå På" (medlemsbladet) finne en liste over likemenn som du kan ringe til. Disse er foreldre som til barn/ungdom med ADHD, og de kan riktignok ikke hjelpe deg praktisk, men bare det å ha en å snakke med som vet hva du går igjennom kan være en god hjelp for deg. Kan hende andres erfaring kan være til hjelp for deg?

Lykke til!

[Gråtemamma]

Huff,stakkars deg sier jeg.Ikke greit og være alenemamma med alt det ansvaret!

ADHD-barn sliter enormt på en famile.

Har sønnen din dette veldig sterkt eller?Det finnes jo forskjellige varianter, noen helt helt svake.Jeg mistenker selv at sønnen min er litt hyperaktiv(utover det som er normalt),men ønsker ikke og legge ut så mye om dette på internett.Men kan si så mye som at han er veldig urolig(har ikke rast og ro i kroppen den gutten ;D), er ukonsentrert og til tider veldig agressiv(og begynner nå og bli veeeeldig stor og sterk, og da er det ikke koselig at han er sinna i tillegg...).

Men ellers er han veldig smart og oppadgående,så det har ingenting med intellektet og gjøre.Han hverken røker eller drikker heller.Men han er som sagt litt hyper da!

Gutten min var også veldig hyper, allerede som baby. Han har vært veldig personavhengig og svært aggresiv. Vi måtte sitte på han av og til. Heldigvis har dette roet seg, men det har krevd mye av oss. Vi lot han aldri få viljen sin ved å være utagerende, men prøvde å være imøtekommende når han var det. Tror det er viktig at du ikke viker, og heller ikke godtar at han er truende mot deg, da kan dere fort være ute å kjøre. Min sønns problemer nå går mest på konsentrasjon, utholdenhet og manglende innsikt i seg selv og andre. Jeg håper inderlig at noen av de jeg kontakter kan hjelpe snart.

Lykke til med din gutt!

[Gjest En som nesten er i samme situasjon]

Føler med deg, ingen enkel oppgave du har.

Min datter har levd i 14 år med ADHD uten å få hjelp. Var for tiden innlagt på sykehus, gikk fra sykehuset i går 15.30, siden har ingen sett henne. Skulle vært tilbake på sykehuset 18.00 for å få medisiner. Politiet har lett etter henne uten hell

Men gir ikke opp.... Stå på... vet at du har det tøfft

Hørtes ut som om du har en skikkelig problemunge i og med at ho har stukket fra sykehuset og at politiet leter etter henne uten hell,men jeg vil bare si at jeg også har hørt at jeg er en problemunge jeg også.Så din datter er ikke den eneste i verdenen som sliter mye med seg selv

Mora mi sier stadig at det har bare vært problemer med meg i og med at jeg har vært tvangsinnlagt flere ganger på grunn av selvmordforsøk, og dem har også hatt mistanke til at jeg hadde ADHD,og kom ut på en nevropsykologisk test for to år siden at jeg oppfylte kriteriene,men jeg har enda ikke fått diagnosen eller medisiner for det jeg heller, og jeg er nå midten av 20 årene.

Det jeg skrev lengre oppe når det gjaldt både meg og din datter,så var det ikke vondt eller negativt ment.Jeg ville bare påpeke at hun ikke var helt alene og at det var flere andre folk som er i samme situajson som ho.Kanskje jeg sa det litt rett ut uten å tenke over at det kunne såre deg mye.I så fall unnskyld for det!

Vil i allefall si at du ikke må gi opp, og håper at din datter får den hjelpa som ho har krav på.Det betyr sikkert mye for ho at du er der også,noe som mine foreldre ikke er i det hele tatt når det gjelder å få hjelp for det jeg sliter med.

Ønsker deg lykke til!

Klem fra problemungen deluxe

(det er meg)