Lite tid til forberedelser...

[Gjest rumor]

Vi fikk tildeling av den nydeligste jenta fra Kina jeg kan tenke meg for et par uker siden. Siden da har jeg ikke gjort noe annet enn å jobbe, jobbe og jobbe. Nå vil jeg ha tid til å tenke, drømme, handle og forberede!

Men jobben krever allikevel sitt. Har tenkt å gå til det drastiske skritt å sykemelde meg - så sant jeg får sykemelding. Er det bare å forklare situasjonen for lege? Må jeg være ordentlig syk? (Har aldri vært sykemeldt før) På jobben arbeider vi prosjektvis, dvs at er du borte første halvdel av prosjektet, må du ha vikar for hele. Vårt neste prosjekt starter mandag og varer i to uker. Hvis jeg får sykemelding fra i dag og fire-fem dager, betyr det at jeg må jobbe på hele prosjektet, og det klarer jeg sikkert, men jeg vil ikke, orker ikke!

Mannen min er bortreist og livet er vanskelig!

Ventetiden min går opp i jobb, og sånn vil jeg ikke ha det!

Og jeg har tenkt å jobbe mindre når jeg har barn!

[Gjest ChiengMai]

Det at du jobber mye og dermed ikke får tid til å fokusere mer på barnet ditt er neppe grunn for sykemelding, for å få sykemelding må du være syk. Eller være så utslitt at du har møtt veggen med et brak.

[Gjest mamma til flere]

Hvis du ikke har tid og overskudd til å jobbe før du får barn, får du det tøft når ungen kommer....

Som ChiengMai skriver, du må være syk for å bli sykemeldt!

[Gjest rumor]

Hvis du ikke har tid og overskudd til å jobbe før du får barn, får du det tøft når ungen kommer....

Som ChiengMai skriver, du må være syk for å bli sykemeldt!

jeg glemte å fortelle at jeg hadde en operasjon for en uke siden, og tok ikke sykemelding etter den, ble samtidig kraftig forkjøla, jobbet hele helgen og har ikke hatt en fridag siden. Så kanskje den veggen er rett framfor meg, det er bare det at jeg er så vant til å stå på uansett, at jeg kanskje kan fortsatt klare det. Men nå har jeg fått et barn, og har ikke lyst til å presse meg lenger.

Som sagt har jeg tenkt å jobbe mindre når jeg får barn, etter at permisjonstiden er slutt.

[AAA]

jeg glemte å fortelle at jeg hadde en operasjon for en uke siden, og tok ikke sykemelding etter den, ble samtidig kraftig forkjøla, jobbet hele helgen og har ikke hatt en fridag siden. Så kanskje den veggen er rett framfor meg, det er bare det at jeg er så vant til å stå på uansett, at jeg kanskje kan fortsatt klare det. Men nå har jeg fått et barn, og har ikke lyst til å presse meg lenger.

Som sagt har jeg tenkt å jobbe mindre når jeg får barn, etter at permisjonstiden er slutt.

Hei!

Er du syk, så får du sikkert sykmelding. Ellers ikke. Skulle bare mangle da.

I rettferdighetens navn, selv om man har jobbet en periode man kanskje kunne ha fått sykmelding tidligere, så er det ikke sånn at man har "sykmelding i banken" til senere bruk! )

Du har ikke noe ferie du kan ta ut da?

MVH

[Gjest nnn i dag....]

Dessuten-vær klar over at dersom du blir sykemeldt som følge av at du møtte veggen, kan dette telle negativt ved evnt. neste adopsjon. Psykiske relaterte sykemeldinger er ikke akkurat noe pluss i behandlingen til bufa.....

Been there done that....

I allefall lykke til.

[Gjest ulykkelig ventende]

Ved sist adopsjon ble jeg sykemeldt fordi vi fikk kort tid fra tildeling til reise. Var ikke syk!!

Nå kommer jeg til å sykemelde meg igjen, denne gangen fordi jeg ikke orker å gå på jobben!

Får uten tvil sykemelding.

Lykke til uansett hva du gjør!

Hilsen

[forelsket colombiamamma]

Kjære rumor!

Jeg skjønner godt at du ønsker å få et lite pusterom fra jobben din oppi alt som skjer med deg nå. Gå til legen og forklar hvordan du har det. Du trenger ikke si at du har gått på en smell, møtt veggen osv. som blir nevnt her. Kroppen gir beskjed når du trenger hvile, og tydeligvis så trenger du det nå. Man trenger ikke være syk av den grunn.

Jeg vil anbefale deg å gå til legen og få en sykmelding. Du er tydeligvis en meget pliktoppfyllende person som går på jobb uansett hvordan du har det. Bare så du vet det, så er det ingen som takker deg for det! Det vil ihvertfall være meget uvanlig.

Det er deg det gjelder og det må da være lov til å la kroppen hvile når du føler sterkt behov for det!

Jeg ser andre sier at du kommer til å få det tøft som mor og med en sånn krevende jobb som du tydeligvis har. Det gjør du helt sikkert, på lik linje med alle oss andre. Det er krevende å ha barn og det er krevende å være arbeidende mamma, men det betyr ikke at barnet har det mindre godt av den grunn!

Tenk på deg selv, rumor! Det er bare det jeg vil si:-)

Lykke til:-)

mvh.

[Gjest rumor]

Kjære rumor!

Jeg skjønner godt at du ønsker å få et lite pusterom fra jobben din oppi alt som skjer med deg nå. Gå til legen og forklar hvordan du har det. Du trenger ikke si at du har gått på en smell, møtt veggen osv. som blir nevnt her. Kroppen gir beskjed når du trenger hvile, og tydeligvis så trenger du det nå. Man trenger ikke være syk av den grunn.

Jeg vil anbefale deg å gå til legen og få en sykmelding. Du er tydeligvis en meget pliktoppfyllende person som går på jobb uansett hvordan du har det. Bare så du vet det, så er det ingen som takker deg for det! Det vil ihvertfall være meget uvanlig.

Det er deg det gjelder og det må da være lov til å la kroppen hvile når du føler sterkt behov for det!

Jeg ser andre sier at du kommer til å få det tøft som mor og med en sånn krevende jobb som du tydeligvis har. Det gjør du helt sikkert, på lik linje med alle oss andre. Det er krevende å ha barn og det er krevende å være arbeidende mamma, men det betyr ikke at barnet har det mindre godt av den grunn!

Tenk på deg selv, rumor! Det er bare det jeg vil si:-)

Lykke til:-)

mvh.

Kjære deg, så godt å få de ordene. Det er så lett å være for hard med seg selv. Kunne jeg få gitt deg en klem, skulle du fått en god en!

[Gjest Feriedager]

Er det ikke sånne ting man har 5 ukers ferie til da?

[forelsket colombiamamma]

Kjære deg, så godt å få de ordene. Det er så lett å være for hard med seg selv. Kunne jeg få gitt deg en klem, skulle du fått en god en!

Takk for klemmen:-) Du trenger nok sikkert en god en tilbake:-)

Det med å være for tøff mot en selv er akkurat det jeg mener at du er nå. Skulle bare mangle om du ikke skal kunne tenke kun på deg selv nå.

Ha en fin kveld, prøv å slapp av. Og jeg håper, for din egen skyld, at du tar kontakt med legen din snart:-)

mvh.

[fugl]

Det at du jobber mye og dermed ikke får tid til å fokusere mer på barnet ditt er neppe grunn for sykemelding, for å få sykemelding må du være syk. Eller være så utslitt at du har møtt veggen med et brak.

Det er ofte lurt å kjenne seg selv såpass godt at man sykemelder seg _litt_ før man møter veggen med et BRAK, så slipper man å være utbrendt i månedsvis.... Man kan faktisk si til legen at man er sliten, hvis det er det man er...

Hilsen

[Gjest ChiengMai]

Det er ofte lurt å kjenne seg selv såpass godt at man sykemelder seg _litt_ før man møter veggen med et BRAK, så slipper man å være utbrendt i månedsvis.... Man kan faktisk si til legen at man er sliten, hvis det er det man er...

Hilsen

Det er faktisk ikke vi selv som sykemelder oss, det er legen. Legen har regler å gå etter. Selvfølgelig er det vi selv som kjenner hvordan vi har det og hva vi er i stand til å klare, men det er ikke like enkelt å "bare" få seg en sykemelding alltid.

Mitt inntrykk er at mange leger er restriktive med å sykemelde folk, og at det faktisk _må_ gå så langt at man møter veggen før man blir tatt alvorlig.

[Gjest rumor]

Takk for klemmen:-) Du trenger nok sikkert en god en tilbake:-)

Det med å være for tøff mot en selv er akkurat det jeg mener at du er nå. Skulle bare mangle om du ikke skal kunne tenke kun på deg selv nå.

Ha en fin kveld, prøv å slapp av. Og jeg håper, for din egen skyld, at du tar kontakt med legen din snart:-)

mvh.

Tok hele dagen fri og føler meg så mye bedre. Det har vært så sterkt press på meg i det siste, jeg var nok litt i tåka da jeg skrev det første innlegget.

Nå har jeg kjøpt garn og begynt å strikke til lille trulte. Det er så mye følelser i det å gjøre noe konkret i forhold til barnet, at jeg blir på gråten bare av å fortelle om det. -Ja, jeg er ei sippeguri.

Har bestemt meg for å ikke prøve å få sykemelding allikevel, jeg tror jeg er i form igjen til over helga. Jobben blir mindre intens framover.

Takk for din og mange andres vennlighet og svar!

[Mamta]

Det er faktisk ikke vi selv som sykemelder oss, det er legen. Legen har regler å gå etter. Selvfølgelig er det vi selv som kjenner hvordan vi har det og hva vi er i stand til å klare, men det er ikke like enkelt å "bare" få seg en sykemelding alltid.

Mitt inntrykk er at mange leger er restriktive med å sykemelde folk, og at det faktisk _må_ gå så langt at man møter veggen før man blir tatt alvorlig.

Jeg har nok dessverre samme oppfatning som deg, vedr. leger og sykemelding.

MEN jeg syns det må være verdt å forsøke å snakke med legen sin _før_ det virkelig smeller. Noe jeg vil oppfordre "rumor" til å gjøre. Bedre føre var.

Med ønske om god bedring til deg, rumor! Fra

[forelsket colombiamamma]

Tok hele dagen fri og føler meg så mye bedre. Det har vært så sterkt press på meg i det siste, jeg var nok litt i tåka da jeg skrev det første innlegget.

Nå har jeg kjøpt garn og begynt å strikke til lille trulte. Det er så mye følelser i det å gjøre noe konkret i forhold til barnet, at jeg blir på gråten bare av å fortelle om det. -Ja, jeg er ei sippeguri.

Har bestemt meg for å ikke prøve å få sykemelding allikevel, jeg tror jeg er i form igjen til over helga. Jobben blir mindre intens framover.

Takk for din og mange andres vennlighet og svar!

Kjempefint! Da har du slappet av litt du da, og hvis ikke du trengte mer tid enn det, er vel ingenting bedre:-)

Jeg glemte visst å gratulere deg med tildeling av barn i farten. GRATULERER SÅ MASSE!!! Kos deg fremover til hentereisen.

Lykke til videre!

mvh.

[peetmor]

Hei rumor

Følelsene er noen rare greier, de kan slite en stakkar ut, så det er godt å høre at en dag fri gjør deg godt!

Lykke til med innspurten.

Mvh

[hix]

Husker fra vår egen tildeling at tanker og følelser løp helt løpsk i meg. Den andre uka etter tildeling var værst. Da begynte ting virkelig å synke inn og de dagene vil jeg helt si at jeg var ute av stand til å gjøre jobben min. Dette var i en periode da jeg ikke hadde press på jobben, så det gikk fint, men hadde jeg hatt tidsfrister og høyt pressnivå, så hadde det rett og slett ikke kunnet fungere. Alle adoptanter jeg har spurt om dette sier at de opplevde det ganske likt. Noen klarer det sikkert, men jeg tror ikke at det er ikke normalt å kunne forholde seg til "buisiness as usual" når slike ting skjer. Dette tror jeg ganske sikkert at en lege vil forstå, så det ville overraske meg om han skulle sende deg ut i "krigen" igjen. Dette har ikke noe med å møte veggen å gjøre. Det er en helt naturlig reaksjon, og i din jobbsituasjon virker det som om det ikke er rom for å få den tiden til bearbeidelse og ettertanke som de fleste andre finner i sin arbeidshverdag.

Det en lege antagelig antagelig vil spørre deg om er om du har snakket med arbeidsgiveren din og lagt frem situasjonen din. Kanskje kunne du få en litt lettere arbeidssituasjon i perioden fremover.

[Gjest Innspurtstress]

Etter å ha lest alle innleggene kan jeg bare si til deg rumor: Ro ned!

Selv gikk jeg til det drastiske skritt å si opp jobben min før adopsjonen. Frilanset en kort periode. Dessuten tok jeg fri de siste 3 ukene før vi skulle reise. (krever økonomisk frihet selvfølgelig) Det var veldig lurt for jeg var overhodet ikke klar over hvor "omtåket" jeg skulle bli etter tildeling. Jeg gikk rundt meg selv i mange dager. De som får "magebarn" permiteres jo 3 uker før, ikke alle har fysiske plager. Du kan ikke bli sykemeldt fordi du ikke vil jobbe nå. Dersom du ikke har ferie/avspassering, er det kanskje best å forklare hvilke fysiske plager du har, hvis du blir satt ut av form igjen. Prosjektbasert arbeid kan vel være intenst i perioder, og det kan være greit å ha litt å gå på til hentereisen. Det fokuseres i det hele lite på den delen av prosessen der man har fått tildeling og sett barnet på bilde. Vi klarte i denne forventningsperioden å bytte bil. Omtåket som vi var, i tillegg til vårt eget krav om at "alt" måtte være klart når vi kom hjem med barnet, tenk om barnet var sykt, ja idet hele planla vi for mange eventualiteter. Bilkjøpet skulle avgjøres raskt; jeg hadde fri, min mann tok ut avspassering ol. Vi stresset rundt; vogn, pose, tåteflasker osv. Bilen ble 50 000 kr dyrere enn vi hadde tenkt! Vi har ledd litt oppgitt av det i ettertid... Uansett kos deg, med strikketøyet når du har tid og gled deg, - det fortjener du!

[Gjest mamma til flere]

Etter å ha lest alle innleggene kan jeg bare si til deg rumor: Ro ned!

Selv gikk jeg til det drastiske skritt å si opp jobben min før adopsjonen. Frilanset en kort periode. Dessuten tok jeg fri de siste 3 ukene før vi skulle reise. (krever økonomisk frihet selvfølgelig) Det var veldig lurt for jeg var overhodet ikke klar over hvor "omtåket" jeg skulle bli etter tildeling. Jeg gikk rundt meg selv i mange dager. De som får "magebarn" permiteres jo 3 uker før, ikke alle har fysiske plager. Du kan ikke bli sykemeldt fordi du ikke vil jobbe nå. Dersom du ikke har ferie/avspassering, er det kanskje best å forklare hvilke fysiske plager du har, hvis du blir satt ut av form igjen. Prosjektbasert arbeid kan vel være intenst i perioder, og det kan være greit å ha litt å gå på til hentereisen. Det fokuseres i det hele lite på den delen av prosessen der man har fått tildeling og sett barnet på bilde. Vi klarte i denne forventningsperioden å bytte bil. Omtåket som vi var, i tillegg til vårt eget krav om at "alt" måtte være klart når vi kom hjem med barnet, tenk om barnet var sykt, ja idet hele planla vi for mange eventualiteter. Bilkjøpet skulle avgjøres raskt; jeg hadde fri, min mann tok ut avspassering ol. Vi stresset rundt; vogn, pose, tåteflasker osv. Bilen ble 50 000 kr dyrere enn vi hadde tenkt! Vi har ledd litt oppgitt av det i ettertid... Uansett kos deg, med strikketøyet når du har tid og gled deg, - det fortjener du!

En liten kommentar, du skriver at "De som får "magebarn" permiteres jo 3 uker før, ikke alle har fysiske plager."

Vel du kan jo forsøke å tråkke rundt 24 timer i døgnet med 10-15 kilo festet til mageregionen...Man behøver ikke å ha fysiske plager for å kjenne at det kan være noe fysisk tungt....

Akkuart det blir dere jo spart for. Også kan dere heller revurdere kravet om at alt må være klart før ungen hentes...