Snu på flisa ?

[Gjest Gode råd , og meninger ?]

Har en skjønn unge,adoptert fra colombia...Vi hadde ikke blitt gravide , dermed bestemte vi oss for å adoptere , nå tenker vi på å prøve å få en hjemmelaget. Trenger kanskje litt hjelp med det fra visse instanser , men det er jo greitt. Noen andre som har gjordt det den veien , og har dere noen gode råd i den forbindelse ?

[Gjest det er min mening]

Vil ønske dere lykke til med behandling for å få et barn fra magen. Hvis dere ønsker å prøve å bli gravide så syns jeg dere skal gjøre det.

Vi har gjort det motsatte veien, har ett egenfødt barn og venter ett adoptivbarn. Er sikker på at det å adoptere et barn blir en fantastisk opplevelse og at vi kommer til å elske vårt barn. Det er det også å få et barn fra magen, en ubeskrivelig opplevelse å være gravid og bære fram et barn.

Men hovedsaken i begge "måtene" er jo at man får et BARN som man får gleden av å følge gjennom livet og å elske.

[Gjest kimchi]

Vil ønske dere lykke til med behandling for å få et barn fra magen. Hvis dere ønsker å prøve å bli gravide så syns jeg dere skal gjøre det.

Vi har gjort det motsatte veien, har ett egenfødt barn og venter ett adoptivbarn. Er sikker på at det å adoptere et barn blir en fantastisk opplevelse og at vi kommer til å elske vårt barn. Det er det også å få et barn fra magen, en ubeskrivelig opplevelse å være gravid og bære fram et barn.

Men hovedsaken i begge "måtene" er jo at man får et BARN som man får gleden av å følge gjennom livet og å elske.

Jeg har gjennom jobben min møtt en del adopterte som sliter med diverse ting. Mitt inntrykk, uten at jeg kan dokumentere det på noe vis, er at adoptivbarn der mor og far har fått et egenfødt barn etterpå sliter mer enn der det har gått motsatt. Årsaken synes å være en tanke om at "hadde de visst at de kunne få barn selv hadde de sikkert ikke adoptert meg...." I en bok om adopsjon jeg ikke husker navnet på er det også en som skriver om egne erfaringer. Hun sier vel noe om at det som var vanskeligst var at det egfødte barnet var som snytt ut av nesen på faren, og dersom han gjorde noe galt var det liksom "ja,ja, han er akkurat som faren som liten, gutter er gutter osv....", mens dersom det var noe ekstra med henne var det fordi hun var adoptert. Også en slags holdning fra grandtanter, grandonkler osv. om at nå var foreldrene blitt ordentlige foreldre.

Poenget mitt er at selv om det vil være fantastisk for dere å få oppleve å bli gravide, må dere tenke gjennom hvordan dette vil være for adoptivbarnet deres både nå og når barna bli eldre.

[Gjest Signerer med NN idag.]

Jeg har gjennom jobben min møtt en del adopterte som sliter med diverse ting. Mitt inntrykk, uten at jeg kan dokumentere det på noe vis, er at adoptivbarn der mor og far har fått et egenfødt barn etterpå sliter mer enn der det har gått motsatt. Årsaken synes å være en tanke om at "hadde de visst at de kunne få barn selv hadde de sikkert ikke adoptert meg...." I en bok om adopsjon jeg ikke husker navnet på er det også en som skriver om egne erfaringer. Hun sier vel noe om at det som var vanskeligst var at det egfødte barnet var som snytt ut av nesen på faren, og dersom han gjorde noe galt var det liksom "ja,ja, han er akkurat som faren som liten, gutter er gutter osv....", mens dersom det var noe ekstra med henne var det fordi hun var adoptert. Også en slags holdning fra grandtanter, grandonkler osv. om at nå var foreldrene blitt ordentlige foreldre.

Poenget mitt er at selv om det vil være fantastisk for dere å få oppleve å bli gravide, må dere tenke gjennom hvordan dette vil være for adoptivbarnet deres både nå og når barna bli eldre.

Har hørt og har hørt-syntes ikke det var noen gode råd !

Har du selv erfaring med adopsjon ?

[Gjest kimchi]

Har hørt og har hørt-syntes ikke det var noen gode råd !

Har du selv erfaring med adopsjon ?

Jeg ga ingen råd, skrev bare noen av mine refleksjoner etter mange år i barne-og ungdomspsykiatrien og mange år som adoptivmor.

[nanchang]

Det kimchi skriver er viktig, og jeg kjenner det igjen fra litteratur om adospjon.

Har ingen gode råd, og jeg mener det er helt feil å få medisinsk hjelp til å få magebarn når du allerede har adoptert et barn, det fatter jeg ikke altså at dere gidder. Du skal være klar over at IVF kan gi store psykiske nedturer, for det skaper håp som det (ofte) ikke blir noe av.

[Gjest det er min mening]

Det kimchi skriver er viktig, og jeg kjenner det igjen fra litteratur om adospjon.

Har ingen gode råd, og jeg mener det er helt feil å få medisinsk hjelp til å få magebarn når du allerede har adoptert et barn, det fatter jeg ikke altså at dere gidder. Du skal være klar over at IVF kan gi store psykiske nedturer, for det skaper håp som det (ofte) ikke blir noe av.

Jeg tror at det viktigste likevel må være hva man selv ønsker. Har man både biologiske og adopterte barn i en familie, så må jo foreldrene være ekstra påpasselige med å formidle at begge er like ønsket og bygge opp barnets selvtillit.

Man har uansett ikke noen garanti for hvordan det blir for det barnet man har å få søsken. Man kan få et barn med mye i bagasjen (uansett om man adopterer eller får fra magen).

Når det gjelder ivf så er det nok en påkjenning, ja. Men det er jo avhengig av hvor lang tid det tar før man lykkes. Og en adopsjonsprosess kan jo også være lang og tung for noen.

Lykke til uansett hva dere velger!