Trenger litt råd...

[Milli1365380400]

Hei! Var en del inne på disse sidene da vi mistet datteren vår i oktober, i 22 uke i svangerskapet. Nå er jeg gravid igjen. Er jo glad for at jeg ble gravid så raskt, men tør ikke å slippe gleden løs. Det er jo også veldig tidlig enda. Etter oktober har jeg hatt store problemer med å komme meg tilbake til jobben. Jobber med barn, og jobben er veldig krevende, både psykisk og fysisk. Føler at jeg har nok med å takle "meg selv og mitt nye liv". Har vekslet mellom aktiv sykemelding og 100% sykemelding. Er veldig nervøs og redd for at det skal gå galt igjen, og jeg klarer ikke å gi av meg selv på jobben. Vanskelig å gi omsorg til andre når en har det vanskelig selv. Er det noen andre som har opplevd noe lignende og har lyst til å dele sine erfaringer med meg?

Veldig takknemlig for svar!!

[Nestor sin mamma]

Hei Milli!

Jeg har tenkt på deg helt siden jeg så innlegget ditt dukke opp.Har skullet svare lenge,men det har vært litt vanskelig,er i en relativt lik situasjon selv.Jeg jobber med fysisk og psykisk utviklingshemmede barn selv på turnusbasis,en givende jobb i selv,men tung også!

Jeg er gravid,med termin 8.mars.Jeg mistet min sønn Nestor 22uker og 2 dager ut i svangerskapet 17.januar `02 og venter nå lillesøsteren hans.(Er heldig og har 2 friske og fine gutter i tillegg hjemme.)

Det med å skulle gi omsorg når det egentlig er det en trenger selv,er IKKE lett!Det kan jeg skrive under på!Det er ikke rettferdig overfor de barna du jobber med/for om du skal gå der og gi halvhjertet omsorg.Rettferdig overfor deg selv(og den nye babyen!) er det iallefall ikke!

Du skylder deg selv og barnet å ta det med ro en tid.Du har helt klart et stort behov for tid til ettertanke,etterhvert kan det være at du finner et fristed på jobben.Jobben kan bli et sted du kan få konsentrere deg om noe helt annet,annet enn at tankene kun kretser om:"Går det bra?Går det bra?".Jeg forstår deg veldig godt,har tenkt slik selv jeg!

Har du en forståelsesfull lege med kjennskap til din situasjon,skulle ikke tidvise sykemeldinger være noe problem!Viser det seg at 100% sykemelding ut svangerskapet er det du har behov for,bør du få det.Det er DU som kjenner deg selv best,vet du!DU vet hva DU trenger!!

Jeg fikk sykemelding når jeg hadde behov for det:jeg mistet min mor i lungekreft 10 mndr etter at jeg mistet Nestor så behovet var stort iblandt for "tanketid" for megselv.

Kjenn deg selv og dine grenser,vit hva du greier og ikke greier;det er en ærlig sak!Jeg ønsker deg all mulig lykke til,du kan gjerne maile meg om du vil.Si fra,så kan du få mailadressen min.

Mvh og klem fra

[Milli1365380400]

Hei Milli!

Jeg har tenkt på deg helt siden jeg så innlegget ditt dukke opp.Har skullet svare lenge,men det har vært litt vanskelig,er i en relativt lik situasjon selv.Jeg jobber med fysisk og psykisk utviklingshemmede barn selv på turnusbasis,en givende jobb i selv,men tung også!

Jeg er gravid,med termin 8.mars.Jeg mistet min sønn Nestor 22uker og 2 dager ut i svangerskapet 17.januar `02 og venter nå lillesøsteren hans.(Er heldig og har 2 friske og fine gutter i tillegg hjemme.)

Det med å skulle gi omsorg når det egentlig er det en trenger selv,er IKKE lett!Det kan jeg skrive under på!Det er ikke rettferdig overfor de barna du jobber med/for om du skal gå der og gi halvhjertet omsorg.Rettferdig overfor deg selv(og den nye babyen!) er det iallefall ikke!

Du skylder deg selv og barnet å ta det med ro en tid.Du har helt klart et stort behov for tid til ettertanke,etterhvert kan det være at du finner et fristed på jobben.Jobben kan bli et sted du kan få konsentrere deg om noe helt annet,annet enn at tankene kun kretser om:"Går det bra?Går det bra?".Jeg forstår deg veldig godt,har tenkt slik selv jeg!

Har du en forståelsesfull lege med kjennskap til din situasjon,skulle ikke tidvise sykemeldinger være noe problem!Viser det seg at 100% sykemelding ut svangerskapet er det du har behov for,bør du få det.Det er DU som kjenner deg selv best,vet du!DU vet hva DU trenger!!

Jeg fikk sykemelding når jeg hadde behov for det:jeg mistet min mor i lungekreft 10 mndr etter at jeg mistet Nestor så behovet var stort iblandt for "tanketid" for megselv.

Kjenn deg selv og dine grenser,vit hva du greier og ikke greier;det er en ærlig sak!Jeg ønsker deg all mulig lykke til,du kan gjerne maile meg om du vil.Si fra,så kan du få mailadressen min.

Mvh og klem fra

Hei! Takk for at du delte dine erfaringer med meg. Det er så godt å høre at andre har mange av de samme tankene som jeg har. Opplever så mange rundt som sier: "Du må ikke være bekymret, det går nok bra denne gangen." Sånne kommentarer hjelper meg ikke i det hele tatt. Jeg var hos jordmor en dag. Hun var helt fantastisk, og hun sa at bekymringene kunne ingen ta i fra meg, men jordmor m.fl. kunne hjelpe meg så godt de kunne slik at jeg klarte å leve med bekymringene. Hun mente også at det beste for meg nå var å stresse ned, kutte ut jobben og ta vare på meg selv.

Det hadde vært veldig kjekt å maile med deg!

Klem fra Milli!!

[Nestor sin mamma]

Hei! Takk for at du delte dine erfaringer med meg. Det er så godt å høre at andre har mange av de samme tankene som jeg har. Opplever så mange rundt som sier: "Du må ikke være bekymret, det går nok bra denne gangen." Sånne kommentarer hjelper meg ikke i det hele tatt. Jeg var hos jordmor en dag. Hun var helt fantastisk, og hun sa at bekymringene kunne ingen ta i fra meg, men jordmor m.fl. kunne hjelpe meg så godt de kunne slik at jeg klarte å leve med bekymringene. Hun mente også at det beste for meg nå var å stresse ned, kutte ut jobben og ta vare på meg selv.

Det hadde vært veldig kjekt å maile med deg!

Klem fra Milli!!

Hei Milli!

Du kan nå meg på [email protected]å prates vi ved en pasende anledning.

Mvh

[Nestor sin mamma]

Den siste S`en skal ikke være med i mailadressen min.Ellers er den helt korrekt.

Mvh