Krangel

[Dorthe]

Hadde en gedigen krangling med datteren min på 17 i går. Vi krangler veldig sjelden og i går gikk det over stokk og stein. Startet med en bagatell, internettet mitt som bryter hele tiden, og utviklet seg til at hun lugget meg og slo og jeg kastet henne ut. Det er nemlig ikke akseptabelet å slå meg. Hun går til psykolog fordi hun har endel problemer i forhold til barndommen.

Nå er hun hos venninnen sin nedi gata.

Skal jeg ta kontakt med henne på telefon eller skal jeg vente til hun tar kontakt? Hun finner sikkert ikke på noe tull og går på skolen som vanlig. Hun tar sikkert kontakt selv om en stund fordi hun har ikke penger og ikke er hun langsint heller.

Hva hadde dere gjort?

[Gjest truIlte]

Jeg hadde ringt. Husker fra min egen ungdom. Jeg og min mor hadde våre feider. Jeg stakk av et par ganger til en venninne. Jeg satt alltid å ventet på at hun skulle la høre fra seg, men det gjorde hun ikke. Det var jeg som måtte gi fra meg "livstegn" først. Jeg var veldig lei meg p.g.a. det. Følte at hun egentlig bare var glad til for at jeg hadde "forsvunnet".

[Dorthe]

Jeg hadde ringt. Husker fra min egen ungdom. Jeg og min mor hadde våre feider. Jeg stakk av et par ganger til en venninne. Jeg satt alltid å ventet på at hun skulle la høre fra seg, men det gjorde hun ikke. Det var jeg som måtte gi fra meg "livstegn" først. Jeg var veldig lei meg p.g.a. det. Følte at hun egentlig bare var glad til for at jeg hadde "forsvunnet".

Det er det siste jeg vil at hun skal tenke for jeg vil helst ha henne hjem og hun er allerede "savnet".