Teknikker for å unngå å gråte....

[Gjest ikkenicknå]

Det høres fleipete ut, men det er helt alvorlig ment.

Jeg sliter med en del ting for tida. Som gjør at jeg må kontakte diverse kontorer og mennesker. På telefon eller ansikt til ansikt. Skrive går greit, men det er jo noen ganger jeg må snakke med folk.

Men så har jeg så lett for å miste kontrollen. Stemmen brister. Tårene kommer.

Vanligvis er jeg tøff og sterk. Men altå ikke nå i denne saken. Føler meg så veldig sårbar. Noen som har gode tips om "mentale mestringsstrategier"??

[-Riksklysa]

ikke så mye annet enn å heve deg over disse du snakker med. i mange tilfeller kan man virke noe hoven/overlegen når man snakker i telefonen, spesielt de som har dette som arbeidsverktøy, så jeg anbefaler deg til å virke sterk, vis at du mestrer situasjonen og du er bevisst...

Lykke til...

[Gjest ikkenicknå]

ikke så mye annet enn å heve deg over disse du snakker med. i mange tilfeller kan man virke noe hoven/overlegen når man snakker i telefonen, spesielt de som har dette som arbeidsverktøy, så jeg anbefaler deg til å virke sterk, vis at du mestrer situasjonen og du er bevisst...

Lykke til...

Det er det jeg forsøker å gjøre. Og i enkelte tilfeller vet jeg jo at egentlig er jeg fullt på høyden (og vel så det) med den andre. Samtidig som jeg puster dypt. Men så er det stemmen som forråder meg....Og tårene. Men det siste er jo ikke så farlig på telefon...

[Gjest selje]

Æsj, kom til å sende svar hit til gåtetråden! Les over, ikkenicknå!

[flisa]

Det er det jeg forsøker å gjøre. Og i enkelte tilfeller vet jeg jo at egentlig er jeg fullt på høyden (og vel så det) med den andre. Samtidig som jeg puster dypt. Men så er det stemmen som forråder meg....Og tårene. Men det siste er jo ikke så farlig på telefon...

Tja,- jeg er sånn selv - og har funnet ut at det er ikke så farlig om jeg gråter en skvett heller - jeg tar det som det kommer - bare sier - jeg griner visst her,- men jeg mener det jeg sier :-)

[Gjest ikkenicknå]

Æsj, kom til å sende svar hit til gåtetråden! Les over, ikkenicknå!

Takk! Jeg fant det. Høres ut som det bør prøves!

[Gjest ikkenicknå]

Tja,- jeg er sånn selv - og har funnet ut at det er ikke så farlig om jeg gråter en skvett heller - jeg tar det som det kommer - bare sier - jeg griner visst her,- men jeg mener det jeg sier :-)

Flisa, i mange situasjoner er nok det et poeng. Men noen ganger mister du fasaden av det, i situasjoner der du ikke bør miste fasaden...I noen situasjoner er det viktig å vise seg sterk og mestrende (jeg er arbeidssøker), og egentlig er jeg nettopp det. I smug...

[flisa]

Flisa, i mange situasjoner er nok det et poeng. Men noen ganger mister du fasaden av det, i situasjoner der du ikke bør miste fasaden...I noen situasjoner er det viktig å vise seg sterk og mestrende (jeg er arbeidssøker), og egentlig er jeg nettopp det. I smug...

Skjønner deg godt - i en slik situasjon som arbeidssøker er det vel dumt å grine - selv om jeg har jobbet sammen med andre som griner hver gang de må "vise ansikt" på jobb, og de er ikke blitt noe mindre respektert av den grunn.....ja, de har vært i sjefsstolen altså.

Jeg er sånn overfor de som har å gjøre med penga mine jeg,- banker, - lønningskontor etc. _ skikkelig ekkelt og helt grunnløst! :-)

Du må nok trene da ja! :-)

[Gjest frøken hoppsasa]

Pust dypt med magen og senk skuldrene.

[Gjest bebba]

Ville gitt mye for å ha gode råd i sånne tilfeller. Kjenner meg selv igjen, har lett for å gråte og stemmen brister og jeg virker aggressiv. Sliter mye med dette for tiden så du er ikke alene.

[Gjest lis@bet]

Ha et glass vann tilgjengelig, og drikk hyppige slurker.. Kanskje det hjelper?

[naiv]

Hiss deg selv opp på forhånd. Vær offensiv og litt tøff mot selv. Si til deg selv at nå skal jeg f**n ikke la meg knekke. Dette skal jeg greie osv. Øv deg gjerne på forhånd.

Skriv også noen stikkord ned på et ark slik at du husker hva du skal si. Pust dypt før du begynner samtalen.