Etternavn

[Gjest ChiengMai]

Jeg er ikke gift enda, men det er uaktuelt for meg å bytte etternavn eller å ta hans navn i tillegg. Dessverre har vi begge uvanlige navn,så jeg skjønner godt at han heller ikke vil bytte. Hva slags navn evt unger skal få har vi ikke kommet fram til enda.

Det er sånt som gjerne går seg til når det blir aktuelt.

Jeg har alltid hevdet at mine barn skulle ha mitt navn siden det er uvanlig her vi bor. (Hvis ikke annet er avtalt får barn automatisk mors navn..)

Etter hvert som årene har gått har det blitt slik at det kun er på vår gård (vi bor i ei grend med åtte gårder) der bruker (=mannen min) har samme navn som grenda. Da vi så fikk sønnen vår følte vel jeg mer enn mannen min at det var selvsagt at han skulle ha pappaens navn. Siden sønnen vår er adoptert og han beholdt sitt opprinnelige navn som mellomnavn syns vi det ble for mye med også mitt etternavn som mellomnavn.

Så .. jeg er eneste "høne" i kurven, og alene om mitt etternavn. Syns det er helt greit selv om jeg for få år sida ikke hadde trodd jeg kom til å synes akkurat _det_.

[Gjest ChiengMai]

Det var ikke lov da vi giftet oss heller - men det er lov nå - fra 1.1 - - vel, vi mangler å få sendt inn papirene da! *s*

De ter så lenge siden vi gifta oss, vet ikke om jeg ville hatt det slik etter alle disse årene. Da måtte jeg kvittet meg med pappas navn (som jeg har som mellomnavn).

[fresja]

Det er sånt som gjerne går seg til når det blir aktuelt.

Jeg har alltid hevdet at mine barn skulle ha mitt navn siden det er uvanlig her vi bor. (Hvis ikke annet er avtalt får barn automatisk mors navn..)

Etter hvert som årene har gått har det blitt slik at det kun er på vår gård (vi bor i ei grend med åtte gårder) der bruker (=mannen min) har samme navn som grenda. Da vi så fikk sønnen vår følte vel jeg mer enn mannen min at det var selvsagt at han skulle ha pappaens navn. Siden sønnen vår er adoptert og han beholdt sitt opprinnelige navn som mellomnavn syns vi det ble for mye med også mitt etternavn som mellomnavn.

Så .. jeg er eneste "høne" i kurven, og alene om mitt etternavn. Syns det er helt greit selv om jeg for få år sida ikke hadde trodd jeg kom til å synes akkurat _det_.

Når barna vokser opp på gård, synes jeg de skal få etternavnet til den av foreldrene som har odelsrett til gården. Det var en selvfølge rundt 1800.

[flisa]

De ter så lenge siden vi gifta oss, vet ikke om jeg ville hatt det slik etter alle disse årene. Da måtte jeg kvittet meg med pappas navn (som jeg har som mellomnavn).

Næ, - må du det? kan du ikke ha flere mellomnavn?

[Gjest Fisefin]

For de som er født med et sen-navn, kan det vel være OK. Men et gårdsnavn sier mer om ens identitet på en måte. Jeg er stolt av å ha et navn mine forfedre har hatt i flere hundre år. Et sen-navn er jo bare fornavnet til f.eks. bestefar + sen.

Hvis jeg forstår deg rett er det altså finere å hete Ola Oppigard enn Ola Hansen?

[Dorthe]

Nå er det lenge siden jeg giftet meg og jeg beholt mitt navn. Da jeg ble skilt, skiftet jeg navn på barna slik at de fikk mitt navn. Navnet mitt er jo endel av min identitet så det ville jeg ikke skifte.

Da måtte det vært et skikkelig fint navn a la Wedel Jarsberg eller Gyllenløwe. Da hadde jeg overveid det.

[fresja]

Hvis jeg forstår deg rett er det altså finere å hete Ola Oppigard enn Ola Hansen?

Vet ikke om finere er det rette ordet, men navnet Oppigard knytter deg iallfall til et geografisk sted.

[Gjest paranoide juliussen]

Det er forhistorisk å være nødt til å ta mannens etternavn når man gifter seg.

Den nye trenden er å bruke begge navnene,

Christina Hansen Olsen, dere får barn, Pål Hansen Olsen.

Pål Hansen Olsen vokser opp og finne en dame han vil gifte seg med. Hun heter Kari Larsen Andersen. Etter å ha giftet seg heter hun Kari Larsen Andersen Hansen Olsen, og barna.

Barnet heter selvsagt Kristoffer Larsen Andersen Hansen Olsen som gifter seg med Marit Jensen Mikkelsen Andreassen Jonassen. Herregud, det er nå passene blir for små for Marit blir å heter Marit Jensen Mikkelsen Andreassen Jonassen Larsen Andersen Hansen Olsen.

Kanskje en bedre ide å beholde samme identitet hele livet? Mindre styr blir det også!

[Gjest gårdsnavn]

Jeg har et sjeldent navn, stygt og sjeldent. Jeg ville aldri byttet navn, ikke fordi jeg ikke rødmer når jeg sier det, men fordi det gir meg identitet. Når jeg sier mitt navn vet mange hvem mine foreldre er, hvor vi er fra osv. Det gir trygghet synes jeg.

Jeg er stolt av mitt etternavns tilhørighet og vil aldri vurdere å bytte.

[Gjest komatøs]

Det er en uskreven regel sier du, kanskje det er en uskreven regel at en tar det samme etternavnet når en gifter seg?

Hallooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooo.... nylig våknet opp etter 25 år i koma?

[Gjest ChiengMai]

Næ, - må du det? kan du ikke ha flere mellomnavn?

Jeg har et svært kort fornavn (4 bokstaver). Ville blitt i meste laget med tre etternavn, da, ja. Liker i grunnen navnet mitt slik det er. Så jeg har nok forandret mening på disse 15 årene siden vi diskuterte muligheten for felles etternavn.

[favn]

Du bør ta hans etternavn. Evt kan du beholde ditt som et slags mellomnavn.

Det skal komme klart fram fra navnet om en er gift eller ikke. Klarer du ikke å endre etternavn så er du kanskje ikke klar for å gifte deg?

Jøss, så provosert vi ble. Skøyer'n.

[Gjest Persille]

Jeg har to etternavn hvorav ett er veldig spesielt, bare fire andre i Norge heter det, og to er i min familie, og det andre er helt vanlig.

Sambo sitt etternavn er etter familiegården deres, og under 50 personer i landet heter det.

Om gifter oss, så beholder jeg mitt sjeldne (ellers går det ikke videre), og bytter ut det vanlige med hans sjeldne. Hadde han hatt et helt vanlig -sen navn, hadde jeg IKKE gjort det. Da hadde jeg beholdt mitt eget.

Kanskje han vil bytte? Jeg vet om flere par som har hennes navn...

[Lillemus]

Jeg tok gubben sitt, i _tillegg_ til de 4 jeg hadde fra før! ) Så nå har jeg faktisk hele 5 navn! Men hadde han hatt en vanlig -sen navn så hadde jeg ikke gjort det, for da ville jeg heller hatt mitt eget pikenavn.

[Gjest christina24]

Hei,

takk for alle svar jeg har fått.

Jeg tror jeg kommer til å beholde mitt eget faktisk. Ett pluss med det er at da slipper jeg hele prosessen med å skifte bankkort, førerkort, navneskilt osv:))

Jeg har ikke fortalt det ennå, tipper han blir litt skuffa..

Det er IKKE aktuelt for han å ta mitt navn, han er sta sånn.Dumt egentlig, for det navnet klinger bra i mine ører.

Hvis vi en gang får barn kommer de nok til å hete hans navn tror jeg .!?

[fresja]

Da kan jeg heller spørre om hvorfor kvinner skal ha hvit kjole, slør osv., hva med brudebukettern? Osv.

Det er mye i.f.m. et brullyp som ikke er logisk, det er tradisjoner.

Men i dette tilfelle er det logisk, da andre enkelt kan se at dere er gift.

Hvorfor skal dere på liv og død beholde etternavnet deres?

Og hvorfor skal du på død og liv beholde ditt?

[Gjest malun]

Jeg har beholdt mitt eget.

Jeg har ikke et "-sen"-navn, og er dessuten veldig tilfreds med det navnet jeg har. Det er liksom meg...dessuten ville det vært litt tungvint i jobben om jeg skulle skiftet.

Mannen min har et dobbelt etternavn som er veldig, veldig sjeldent. Det ville blitt altfor langt med tre etternavn (helt tullete, synes jeg...), derfor beholdt han sitt og jeg mitt. Sønnen vår har fått farens etternavn, ettersom det passet best med fornavnet og det ikke var så viktig for meg å før etternavnet mitt videre - jeg ville bare slippe å skifte selv, jeg.

Kjenner flere par hvor mannen har tatt konas etternavn i de tilfellene hvor han har hatt et svært vanlig navn, mens hennes har vært sjeldnere.

Hvis du har liten lyst til å skifte navn, synes jeg ikke du skal gjøre det. Såpass klarer vel hans mannlige stolthet, eller?

[Gjest zuu]

Hei,

takk for alle svar jeg har fått.

Jeg tror jeg kommer til å beholde mitt eget faktisk. Ett pluss med det er at da slipper jeg hele prosessen med å skifte bankkort, førerkort, navneskilt osv:))

Jeg har ikke fortalt det ennå, tipper han blir litt skuffa..

Det er IKKE aktuelt for han å ta mitt navn, han er sta sånn.Dumt egentlig, for det navnet klinger bra i mine ører.

Hvis vi en gang får barn kommer de nok til å hete hans navn tror jeg .!?

jeg ville bare sagt det var IKKE aktuelt for meg å ta hans navn, akkurat sån det ikke er aktuelt for han og ta ditt!

[Line]

Det er forhistorisk å være nødt til å ta mannens etternavn når man gifter seg.

Den nye trenden er å bruke begge navnene,

Christina Hansen Olsen, dere får barn, Pål Hansen Olsen.

Pål Hansen Olsen vokser opp og finne en dame han vil gifte seg med. Hun heter Kari Larsen Andersen. Etter å ha giftet seg heter hun Kari Larsen Andersen Hansen Olsen, og barna.

Barnet heter selvsagt Kristoffer Larsen Andersen Hansen Olsen som gifter seg med Marit Jensen Mikkelsen Andreassen Jonassen. Herregud, det er nå passene blir for små for Marit blir å heter Marit Jensen Mikkelsen Andreassen Jonassen Larsen Andersen Hansen Olsen.

Kanskje en bedre ide å beholde samme identitet hele livet? Mindre styr blir det også!

Hehe... oldemora mi tok mannen sin sitt etternavn, i tillegg til sitt eget.

Hele etternavnet ble da Skogland Barene Hansen Hanssen.. Forstå det den som kan

[mariaflyfly]

Jeg har beholdt mitt mellomnavn og etternavn som begge er sjeldne. Gubben har et av de mest vanlige -sen navnene, og det kunne aldri falle meg inn å ta det. Barnet vårt har bare mine navn han også. Det var en stund snakk om at gubben skulle ta mitt etternavn, men det blei litt klønete, siden han heter det samme som broren min til fornavn.

kan du ikke bare beholde ditt eget navn?