Til min kjære Henrik

[Liljekonvall]

Dagen i dag ble omtrent som forventet. Ingen husket bursdagen din. De fleste har vel nok med sitt, kanskje. Det har vært en tung dag. Jeg minnes så veldig godt da du ble født. Den lille gutten min, som egentlig skulle bli født på sin mormors bursdag i juni, døde i magen min og ble i stedet født på sin mormors dødsdag.

Du er alltid i tankene mine, kjære Henrik. Du og Julie. Jeg håper dere har det godt der dere er, og at dere kjenner kjærligheten fra meg. Den er evigvarende.

Vi har ikke hatt noen feiring av bursdagen din. Det er jo likevel bare jeg som husker datoen du ble født. Vi var i stedet i begravelse til din bestefar i dag. Du og Julie fikk aldri møte bestefar. Kanskje får dere møte han nå? Han var veldig glad i barn.

Et år har gått siden du døde. Det store spørsmålet, "hvorfor?", vil for alltid følge meg. Selv etter obduksjon og utallige prøver av deg, morkake, navlestreng, pappa og meg, fant de aldri noe svar på hvorfor du døde fra oss. Hvorfor måtte vi miste deg også?

Sorgen har endret seg i løpet av året som har gått, men savnet og kjærligheten er like sterk. Jeg vil for alltid elske deg, Henrik.

Hilsen mamma

[Nestor sin mamma]

Kjære Liljekonvall!

Det er så viktig å bli husket,desto sårere når det ikke skjer!Man er så alene da...

Det samme skjedde med meg,ingen husket fødselsdagen til Nestor.Ikke engang min kjære..!Så jeg forstår smerten din,orker ikke alltid finne på unnskyldninger for hvorfor andre ikke husker!Syns selv,innimellom,det er for dårlig at ikke englene våre blir husket!

VI husker barna våre,de blir iallefall aldri glemt av oss:vi fødte dem!Vi elsker dem overalt i verden,akkurat som de barna vi har vært så heldige å få beholde!

Tenker på deg,Henrik og Julie,og håper på gode dager for deg!

En varm klem og de beste ønsker fra

[Gjest lenajac]

Hei,

jeg ville bare si at jeg tenker på deg. Og lurer på om noen fler enn jeg og mannen min kommer til å huske vår sønns fødselsdag om 11 måneder...

Sorgen tar tid, det er lov å dvele ved den og tankene på barnet av og til, selv om det er gått lang tid.

Ta vare på deg selv - og minnene - jeg tenner lys i kveld for din Henrik og min gutt.

[Gjest maria- Marius mamma]

Kjære deg!

Så trist å høre at ingen husket på dagen til Henrik. Det er jo på slike dager man trenger og forventer skal bli husket, minnene strømmer på, tankene kverner i hodet og alt man har opplevd rippes opp igjen. Det er i slike øyeblikk man skulle fått oppmerksomhet.

Jeg var i lignende situasjon tidligere i år da min sønn skulle vært et år og en uke etter da det var et år siden han døde. Ingen, absolutt ingen husket på det. Jeg hadde et stort behov for å kunne snakke litt med noen om tankene og minnene, men når selv ikke barnefaren ga uttrykk for at han ville det så ble det ikke til at jeg fikk gjort det. Barnefaren husket dagene, men ønsket ikke å snakke om det.

Jeg husker jeg tenkte "- om bare noen kunne ringe meg, ikke si så mye- bare vise at de husker og bryr seg"! Men det skjedde ikke og det føltes veldig sårende.

Noen dager etter fikk jeg imidlertid noen trøstende ord fra familie og venner, det gjorde godt- men skulle ønske det ble gjort på selve et årsdagen til Marius.

Det er trist å måtte gå igjennom sorgen alene- men vit at vi her inne tenker på deg. Vi vet hvordan du har det og hvor vanskelig livet kan være å leve etter en slik tap, som det er å miste et barn.

Varm klem fra