noen som har adoptert fra Norge her????

[Gjest NORBROR]

Hei. Jeg er inne å leser på dette forumet ganske ofte og ser at det er mange som skal adoptere fra Kina, Korea, Idia osv men hva med Norge. Er de noen her som har eller skal adoptere etbarn født i Norge???

Vi har et barn som vi har født selv, vi har et adoptert fra India + at vi nå vurederer å adoptere et til men har lurt litt på Norge.

Noen med erfaring ift tidsperpsektiv, kostnader osv.

Takker for svar.

[Gjest novos]

Mitt inntrykk er at det er svært vanskelig å få adoptere et barn fra Norge. De fleste norske barn som blir adoptert, er som regel stebarn. Det hadde vært interessant å vite hvor mange av de barna som vokser opp i fosterhjem som blir adoptert av fosterfamilien? Men målsettingen for fosterhjem er jo at barna på et eller annet tidspunkt skal tilbakeføres sin biologiske familie.Det er litt merkelig at det skal være så vanskelig å få adoptere norske barn, når det er så mange barn som trenger langvarige fosterhjemsopphold. Jeg mener at adopsjon i de fleste tilfeller er med på å gi familien de beste rammevilkår, både for barnet og de voksne. Men jeg skal være forsiktig med å blande temaene her, fordi fosterhjem og adopsjon er to forskjellige ting. Det er flott at det fins fosterfamilier som er villig til å hjelpe de svakeste og gi dem den kjærlighet og trygghet de trenger.

[xiu]

Vi har sevl avoptert fra Kina, men kjenner noen som har adoptert fra Norge.

Tror dere skal ta direkte kontakt med BUFA i så tilfelle.

Det er som tidligere svart veldig få barn utenom stebarn som adopteres i Norge. Ventetidens lengde er derfor veldig usikker, man må regne med lengre tid en for en utenlandsadopsjon.

[Gjest Marthe Svennerud]

Mitt inntrykk er at det er svært vanskelig å få adoptere et barn fra Norge. De fleste norske barn som blir adoptert, er som regel stebarn. Det hadde vært interessant å vite hvor mange av de barna som vokser opp i fosterhjem som blir adoptert av fosterfamilien? Men målsettingen for fosterhjem er jo at barna på et eller annet tidspunkt skal tilbakeføres sin biologiske familie.Det er litt merkelig at det skal være så vanskelig å få adoptere norske barn, når det er så mange barn som trenger langvarige fosterhjemsopphold. Jeg mener at adopsjon i de fleste tilfeller er med på å gi familien de beste rammevilkår, både for barnet og de voksne. Men jeg skal være forsiktig med å blande temaene her, fordi fosterhjem og adopsjon er to forskjellige ting. Det er flott at det fins fosterfamilier som er villig til å hjelpe de svakeste og gi dem den kjærlighet og trygghet de trenger.

Fordi at systemet her i Norge er så velfungerende med trygder til alenemødre osv. så blir det i aller minste grad adoptert bort barn frivillig. De barna som blir plassert i fosterhjem pga. omsorgsvikt og eller rusmisbruk, blir først plassert i fosterhjem, der blir de som regel værende , da det oftest blir at biol. mor ikke får omsorgen tilbake.Da ting tar tid, særlig i denne fasen , får ofte mor anledning til samvær med barnet. noe som på sikt kan gjenforene dem .

De få som blir bortadoptert frivillig av moren, kan det ta flere år mellom hvert tilfelle, og det er da potensielle adoptivforeldre som ikke har stått lengere enn et år på "venteliste" som får. Alle papirer, sosialrap. osv skal ikke være eldere enn det. Det sier seg sjøl da at det er en nesten umulig situasjon å sette seg på venting til- Men ja det adopteres barn fra Norge, meget sjeldent, av og til flere i året og andre år ingen.