4 åringen døde, tårene triller

[Gjest mamama]

Jeg hørte det på nyhetene akkurat. Den 4 års gamle gutten som ble funnet i et badebasseng av pappaen sin døde! Tårene triller, jeg blir helt satt ut. Jeg har tenkt på dem før i dag, leste om det i avisa, og håpet på at det skulle gå bra, at han skulle leve videre!!

Jeg synes så synd på foreldrene nå, jeg vet hvor vondt de har det, og hvor vondt de kommer til å få det!!

Smerten over å ha mistet et barn er ubeskrivelig, og den må oppleves for å kunne fatte den. Jeg vet så altfor godt hvordan det er.Vår Martin døde, bare 6 år gammel. Det er nå over 1,5 år siden, men jeg savner og tenker på gutten min hver eneste dag. Tårene triller over savnet etter Martin, og nå triller de for den andre lille gutten også, som bare ble 4 år.

Jeg kommer til å tenke på den familien, men jeg har ingen råd å gi dem. De har opplevd det verste i livet, mistet et barn. Det er en grusom og fortvilende situasjon. Den er enderlig, man kan ikke få gutten sin igjen. Man må bare ta sorgen og smerten på sin måte.

MEN jeg kan gi råd til alle som er rundt den familien nå. Ta kontakt med dem, prat med dem, lytt til dem, gråt sammen med dem. Vis at dere bryr om dere. Fortsett med dette i lang, lang tid, ikke tro at tiden leger alle sår.

De vil altid være en for lite, og han vil alltid være i tanken deres. Ikke vær redd for å rippe opp ettersom tiden går. Han vil være i tankene til foreldrene hver eneste dag!!!

Her kommer en tanke fra "smerte den ubudne gjest" av Inger Marie Aase

TRØST

Hva er trøst?

Å sitte på mors fang og høre at det snart går over.

Å høre at noen har det som meg, eller enda verre.

Å høre om det herlige livet som kommer etter dette.

Å få noe nytt. Små ting eller nye barn.

Å gjøre noe morsomt. Få meg til å le.

Å gi meg andre tanker.

Nei.

Dine murer og forsvarsverk som du vil beskytte meg med, gjør ødeleggelsene større.

Stormen har tatt meg. Du kan ikke stoppe den. La vinden få ruske i mitt åpne landskap. Gi den tid og rom.

Følg meg - der du kan.

Det er min trøst.