Jeg lyver sånn at det renner

[Gjest lyver]

Har vært sykemeldt lenge på grunn av psykiske problemer (angst, depresjon og søvnproblemer) og problemer på jobben. Studerer nå og jobber litt på et annet sted enn det egentlige arbeidsstedet (hvor jeg aldri skal inn igjen). Mine nærmeste venner vet om problemene mine, men etter å ha kommet meg såpass som jeg er nå har jeg begynt å ta mere kontakt med bekjente. Jeg har forklart problemene mine med fysisk sykdomstilstand og at jeg av fysiske grunner, allergi og svekkelse i immunforsvaret ikke greier jobben min lenger. Jeg vil ikke og kan ikke fortelle om den psykiske tilstanden min, har bare sagt at jeg har vært langt nede siden jeg har vært så slapp og uten energi. Har hatt mye tøft i privatlivet og alle vet at jeg har slitt. For mye medfølelse og skryt fordi at jeg går videre og studerer og tar diverse oppgaver. Føler meg ekkel som lyver.

[rodell]

Mange av oss som har vært i samme situasjon har også funnet det hensiktsmessig å ty til en litt "omskrevet" sannhet. Det gjør ofte ting mye enklere både for deg selv og andre. Du skal ikke ha dårlig samvittighet for det.

[soleil]

Mange av oss som har vært i samme situasjon har også funnet det hensiktsmessig å ty til en litt "omskrevet" sannhet. Det gjør ofte ting mye enklere både for deg selv og andre. Du skal ikke ha dårlig samvittighet for det.

Hvorfor skal det være så fordømt mye mer akseptert å si at det er det fysiske som det er noe i veien med enn det psykiske?

Dette er en uting!

Jeg fordømmer ikke at du juger, men jeg syns det er for kjipt at dette skal være tabu.

For min egen del så sier jeg det rett ut, og forklarer for de som ikke forstår.

Har bare fått positive tilbakemeldinger på det.