Gråt en skvett...

[Gjest Følsom og håpefull]

Var til første samtale med bv i går. Som dere alle vet, så må man jo da legge ut om familie og venner. For noen få år tilbake mistet jeg en av foreldrene mine, noe som fortsatt er et sårt tema. Så når vi kom inn på dette, så ble jeg litt utafor og det kom noen tårer i øyekroken.

Er dette noe som kan tolkes negativt? Kan de se på meg som ei overfølsom "sippeguri" som ikke kan styre følelsene sine....???

Eller kan det tolkes i positiv retning også?

Kan jo nevne at dødsfallet kom som lyn fra klar himmel.

Fersking med litt ekkel magefølelse....

[Lengsel1365380312]

Tror ikke du behøver å bekymre deg, for det hadde vært verre om du ikke hadde vist følelser i det hele tatt! Det er da bare menneskelig!

I vårt møte med bv, ble det fokusert en del på det å vise følelser og ha åpenhet i hjemmet - hvordan vi stilte oss til det. Og SELVFØLGELIG er det viktig å kunne vise både glede og sorg!

Lykke til videre - og fortsett med å vise følelser!

[valmue1365380326]

Tror ikke du behøver å bekymre deg, for det hadde vært verre om du ikke hadde vist følelser i det hele tatt! Det er da bare menneskelig!

I vårt møte med bv, ble det fokusert en del på det å vise følelser og ha åpenhet i hjemmet - hvordan vi stilte oss til det. Og SELVFØLGELIG er det viktig å kunne vise både glede og sorg!

Lykke til videre - og fortsett med å vise følelser!

Neimen kjære deg. Det er da naturlig å savne en av sine næreste som er gått bort. Å vise følelser for noen man har vært veldig glad kan da på ingen måte "virke" i noen negativ retning. Ta vare på gode minner! Lykke til videre med sosrapporten.

Klem fra

[Goliath]

Hvis noen reagerer negativt på det så er det de som har problemer.

Din reaksjon er både sunn og god!

Mvh

[Anhua]

Hei,

Jeg opplevde det samme i samtale med barnevernet da vi kom inn på min far som jeg hadde et veldig nært forhold til og som jeg mistet plutselig. Men da tårene kom var det ikke helt tørt i øynene til de andre heller! Jeg tror det er bare positivt at man viser følelser og evner til å knytte seg til andre mennesker, og jeg ville ikke bekymret meg det minste over dette. Lykke til videre.

[thaimor]

Prøv å snu det på hodet og tenk på hvordan du selv hadde reagert. Svaret gir seg nok selv...

PS) Jeg vet akkurat hvordan du har det. Vi ville nok ikke vært mennesker om slike opplevelser ikke preget sinn og hjerte heller.

[Mamta]

Som de andre sier; det taler garantert i din favør at du viser følelser...

Lykke til videre!

[BMS!]

Tror de bare synes det er ett sunnhetstegn jeg. Hvem ville ikke ha gråtet en skvett.

Selv hadde jeg klump i halsen når jeg snakket om min fantastiske bestemor, og hun ble nesten nitti.

Oppmuntringsklem fra

[Gjest ikke undertegnet]

Kjente igjen følelsen, og bekymringen om hvordan barnevernet tolket meg. Jeg hadde noenlunde samme opplevelse under vårt møte med barnevernet, enda da var det gått hele 22 år siden far døde brått og brutalt. Tapet skjedde i unge barne/ungdomsår og har satt varige spor.

I de senere møtene med barnevernet viste de veldig omtanke i fht dette, og sa at det var veldig bra at jeg var så åpen om sorgen og at jeg også lot følelsene bli synlige.

Under vår 2.adopsjonsprosess og barnevernsbesøk ble jeg veldig rørt over hva barnevernet sa om hvordan de hadde oppfattet mitt forhold til mine søsken og mine foreldre, og da ble øynene litt "bløte" og stemme rar.

Jeg tror det bare er sundt at vi viser følelser, og jeg kommer nok alltid til å gjøre det selv om mange rundt meg i det daglige på jobben ikke tror jeg er så "sippete".