1 år i dag

[Mimmisand]

I dag er det 1 år siden vår sønn ble født, i morgen 1 år siden han døde. Han måtte hentes ut av magen min for å redde mitt liv fra livstruende svangerskapsforgiftning. Han var for liten og svak og etter hjerneblødninger og store andre vansker måtte vi koble fra respiratoren.

Dagen er litt rar, vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Skal tenne lys og legge på blomster på graven, men ellers? Har ikke annonsert for venner og familie, men merker at jeg synes det er litt sårt at ingen husker, ikke engang besteforeldre.

Har nytt barn i magen og kan glede meg over 30 uker og symptomfri. Optimistisk. Kanskje omverdenen tror jeg har glemt? Men det kan jeg jo aldri gjøre.

Så jeg sitter her med et tent starinlys og bilder og er i et litt rart humør. Venter på pappan så drar vi til graven.

Har det siste året hatt bedre og ikke så gode perioder. Termindato, mine tre "samgravide" venninners fødsler, og julehøytiden ble ikke vanskelig slik jeg var blitt forberedt på. Derfor er jeg litt overrasket over at dagen i dag ble litt vanskelig.

Noen erfaringer?

[ekvernel]

Hei.

Sitter her og ser på bilder og filmsnutter av vår 4 år gamle sönn som også döde for ett år siden i dag. Sökte litt på internett og fant ditt innlegg. Alle er forskjellige, og alle har sine vonde og gode dager. Hos meg kan de komme både brått og uventet. Mange situasjoner og tanker kan gjöre meg veldig trist og nedfor, mens de samme fölelsene en annen dag gjör meg glad. Fölelser er noe man ikke kan styre og vi får bare gjöre det beste ut av situasjonen. Föler med Dere, og lykke til med den lille som er på vei.

Espen