Geir Follevåg mandag 3. mars

[Gjest AF lokalavd. Oslo]

Hei alle sammen.

I morgen vil Geir Follevåg holde innlegg på AF lokalavd. sitt medlemsmøte/årsmøte.

Møtet starter kl.19.00 i Vestre Aker Menighetshus.

Velkommen!

[Gjest Myrna]

Jeg hørte Geir Follevåg ved AF Ragaland i november, og det anbefales. Syns det er veldig interessant og viktig å se tema fra flere sider..

[hix]

Jeg har lest Follevågs bok uten at jeg føler at jeg er helt overbevist om at jeg har forstått budskapet hans. Jeg synes boka han har skrevet krever mye av leseren og at det han ønsker å formidle drukner i filosofer og superhelter. Jeg prøver å beskrive med noen få linjer hva jeg tror han mener. Hvis det er noen som ikke er enig, eller som har en anne oppfatning, så er jeg veldig interresert i å høre det;

Jeg opplever at Follevåg går til frontalangrep mot samfunnets sykeliggjøring av de adopterte. Han vil ikke være med å at manglen på kjennskap til eget biologisk opphav gjør at de alle får en "fysisk" skavank ala en amputert kroppsdel. Noe som aldri kan leges men som man må leve med som best man kan og som dømmer de rammede til ulykkelige liv. Jeg tror Follevåg mener at enhver må ta et oppgjør med sin egen fortid og søke å legge den bak seg. Dersom de adopterte tar samfunnets sykeliggjøring av dem inn over seg vil de ikke se nytten av å gjøre denne jobben, ettersom det likevel er nytteløst. Den eneste saliggjørende veien å gå er gjennom gjenforeningen med sine biologiske røtter. Dette fører til at mange adopterte blir desperat opptatt av å finne sitt biologiske opphav i en søken etter harmoni i livene sine. Follevåg sier at nøkkelen ikke ligger hos det biologiske opphavet men i den adopterte selv. Etter at verden har rast sammen i en krise kan også de adopterte reise seg som fugl Phønix av asken som sterkere personer og med et trygt fundament i livet. Svaret er altså slett ikke å neglisjere sin fortid men snarere å våge å ta den opp _med_ seg selv, _i_ seg selv. "Ikke press røtter på oss" sier Follevåg. Ikke forled oss til å tro at vi må ut å lete etter biologisk opphav for å bli hele mennesker.

Er jeg på jordet?

[miluppa]

Jeg har lest Follevågs bok uten at jeg føler at jeg er helt overbevist om at jeg har forstått budskapet hans. Jeg synes boka han har skrevet krever mye av leseren og at det han ønsker å formidle drukner i filosofer og superhelter. Jeg prøver å beskrive med noen få linjer hva jeg tror han mener. Hvis det er noen som ikke er enig, eller som har en anne oppfatning, så er jeg veldig interresert i å høre det;

Jeg opplever at Follevåg går til frontalangrep mot samfunnets sykeliggjøring av de adopterte. Han vil ikke være med å at manglen på kjennskap til eget biologisk opphav gjør at de alle får en "fysisk" skavank ala en amputert kroppsdel. Noe som aldri kan leges men som man må leve med som best man kan og som dømmer de rammede til ulykkelige liv. Jeg tror Follevåg mener at enhver må ta et oppgjør med sin egen fortid og søke å legge den bak seg. Dersom de adopterte tar samfunnets sykeliggjøring av dem inn over seg vil de ikke se nytten av å gjøre denne jobben, ettersom det likevel er nytteløst. Den eneste saliggjørende veien å gå er gjennom gjenforeningen med sine biologiske røtter. Dette fører til at mange adopterte blir desperat opptatt av å finne sitt biologiske opphav i en søken etter harmoni i livene sine. Follevåg sier at nøkkelen ikke ligger hos det biologiske opphavet men i den adopterte selv. Etter at verden har rast sammen i en krise kan også de adopterte reise seg som fugl Phønix av asken som sterkere personer og med et trygt fundament i livet. Svaret er altså slett ikke å neglisjere sin fortid men snarere å våge å ta den opp _med_ seg selv, _i_ seg selv. "Ikke press røtter på oss" sier Follevåg. Ikke forled oss til å tro at vi må ut å lete etter biologisk opphav for å bli hele mennesker.

Er jeg på jordet?

For meg handler boka først og fremst om at identitet er noe som skapes underveis i livet, gjennom opplevelser, møter med andre mennesker o.l, og ikke noe som er nedfelt i genene våre.