Jeg er ikke døpt, mamma....:o)

[forelsket colombiamamma]

sier vår lille datter på 3 1/2 år:o) Hvorfor er jeg ikke det? Vi blir henne svar skyldig, og sier at vi skal gjøre noe med det!

Da vi fikk henne var hun 2 år og 2 måneder. Hun hadde et navn, og vi tenkte ikke på å døpe henne i kirken. Hun er kjempeopptatt av kirker og snakker mye om presten osv. Hun var med da kusinene og fetrene hennes ble døpt, så det er tydeligvis noe som har satt seg fast hos henne. Hun vil også gå i kirken og få vann i håret av presten, sier hun:o)

Så nå har jeg tatt kontakt med kirken for å få en privat dåpsseremoni med kun fadre og besteforeldre tilstede, så nå får hun det som hun vil:o)

Ha en fin dag og gratulerer til alle som har fått tildelinger, godkjenninger osv. Herlig!

mvh.

[Gjest også forelsket]

Hei

Vår gutt var 2,5 da vi fikk han, og da vi hadde vært hjemme noen måneder holdt vi tradisjonell barndåp. Vi var i kirken og hadde faddere og slekt på middag og kaffe etterpå. Så har han sin egen norske dåpsattest, i tillegg til at det er tradisjon i vår familie med barnedåp. En kirkelig seremoni var også en fin markering om at vi hadde fått han.

Han fikk ny dress, og så ut som en miniatyr-konfirmant der han spaserte hånd i hånd med oss frem til presten. Vi måtte bare såvidt løfte han litt opp fra golvet sånn at hodet skulle rekke over døpefonten, og han var helt rolig og grei da presten hadde vann i håret hans. Det var mange som hadde barnedåp samme dag, og han var midt i rekken så han fikk se på forhånd hvordan det foregikk. Og det var et par barn til som var ganske store.

En riktig hyggelig dag var det.

Og de adopterte barna er litt opptatt av å være likestilt på mange måter, så når det snakkes om barnedåp, så trekker han fram at han også er døpt, og han husker hva som foregikk.

Så vi angrer ikke på det.

Lykke til.

[Mamta]

Hun høres ut som en bevisst liten dame, hun der! Lykke til med både forberedelser og dåpsdag! Det er forresten litt ekstra moro når barnet selv kan gå opp til døpefonten og "skjønner" mer av hva som foregår.

Hilsen fra

[elly]

Gutten vår var 13 måneder da han ble døpt. Han var og er en bestemt liten herremann. Det hele ble nokså komisk da presten skulle ha vann i håret hans, dette passet ham ikke akkuratt da, så han tok sats og skjøv hånda til presten bort! Hele menigheten brøt ut i latter :-)

Enig med deg "også forelsket" at det i tillegg er en fin markering om at man har fått barnet.

Ha en fin dåpsdag!

[forelsket colombiamamma]

Hei

Vår gutt var 2,5 da vi fikk han, og da vi hadde vært hjemme noen måneder holdt vi tradisjonell barndåp. Vi var i kirken og hadde faddere og slekt på middag og kaffe etterpå. Så har han sin egen norske dåpsattest, i tillegg til at det er tradisjon i vår familie med barnedåp. En kirkelig seremoni var også en fin markering om at vi hadde fått han.

Han fikk ny dress, og så ut som en miniatyr-konfirmant der han spaserte hånd i hånd med oss frem til presten. Vi måtte bare såvidt løfte han litt opp fra golvet sånn at hodet skulle rekke over døpefonten, og han var helt rolig og grei da presten hadde vann i håret hans. Det var mange som hadde barnedåp samme dag, og han var midt i rekken så han fikk se på forhånd hvordan det foregikk. Og det var et par barn til som var ganske store.

En riktig hyggelig dag var det.

Og de adopterte barna er litt opptatt av å være likestilt på mange måter, så når det snakkes om barnedåp, så trekker han fram at han også er døpt, og han husker hva som foregikk.

Så vi angrer ikke på det.

Lykke til.

I min manns familie har det ikke vært vanlig å døpe barna. Det har altså ikke vært noe tradisjon der i motsetning til i min familie. Og vi har liksom tenkt at jenta kan få avgjøre det selv senere om hun vil være medlem av den norske kirke. Nå har hun jo uttrykt seg på det område selv om hun ikke akkurat vet stort hva det dreier seg om.

De kusinene og fetrene som hun så bli døpt, var barn av min manns søster, barn fra 0-13 år. 4 stykker samtidig.Det var ganske morsomt å se fordi de tre eldste selv gikk frem til døpefonten og sa ja da presten spurte om de ville bli døpt i faderens, sønnens og den hellige ånds navn:-)

Jeg tror det kan bli fint, jeg:o)

mvh.

[bangkok]

Ønsker dere masse lykke til med den kommende dåpen :-)

Våre to gutter var nesten to år da de ble døpt, jeg er ikke sikker på om de husker så veldig mye av det, men det er tydelig at de er opptatt av at de er døpt, og de snakker stadig om " kirken sin" - vi bor et annet sted nå og går i en annen kirke - men det er liksom kirken der de er døpt som de oppfatter som deres :-)