Er en ulykkelig ung kvinne nettopp blitt gravid?

[Gjest kimchi]

Dette er uten tvil et forum fylt av glede over de barna vi venter eller har fått. Jeg har adoptert, og er i prosessen med å skulle adoptere et barn til. Men av og til oppi all gleden over barnet mitt og i spenningen for neste adopsjon, så stikker det skikkelig i meg når jeg tenker på at min aller største lykke i livet kun er mulig pga. at en annen kvinne har måttet foreta det antagelig vanskeligste valget i livet hennes, nemlig å gi bort sitt barn. For flere år siden leste jeg en bok som het noe slikt som "I wish for you a beautiful life". Den var fryktelig sørgelig, og var en samling brev fra biologiske mødre til sine barn. Alle ga uttrykk for at de ville tenke på sitt bortadopterte barn hver dag resten av livet, de var redde barna ville hate dem for at de ga dem bort, de håpet barna ville kunne forstå hvorfor de gjorde det, og samtidig var de selv fylt av smerte over å måtte gi fra seg dette lille livet de hadde skapt. For en urettferdig verden vi lever i ! Vi er ufrivillig barnløse i Norge, derfor har vi mulighet til å bli foreldre og gi våre adoptivbarn alt det deres biologiske mødre skulle ønske de kunne ha gitt barna sine, men som de ikke kunne gi dem fordi de er fra et land hvor det ikke er mulighet for unge enslige mødre å ta vare på barna sine alene.

Å, jeg skulle ønske mitt barns biologiske mor kunne få se hvilket nydelig, talentfullt barn hun har laget! Den biologiske faren også, men etter det vi kjenner til vet han ikke at han har et barn fordi den biologiske moren klarte ikke å få informert ham.

Vi skal adoptere et barn til, og tenk om det akkurat nå er en ung ulykkelig jente som oppdager at hun er gravid og vet at dette er et barn hun ikke kan ta vare på. Samtidig som jeg teller månedene til tildeling og gleder meg til å bli mor igjen vil månedene fremover for henne bli vanskeligere og vanskeligere. Kontrasten er enorm mellom mitt liv og hennes, men jeg håper at jeg på en eller annen måte skal klare å formidle til barna mine den enorme kjærligheten deres biologiske mødre har følt for dem.

Håper ikke noen tok dette ille opp, men av og til får jeg behov for å sette adopsjon i et litt større perspektiv.

[Gjest kinamamsen]

Nydelig ord til ettertanke kimchi. Dessverre er det ofte sånn at den enes lykke er den andres ulykke. Jeg tenker ofte på de to kvinnene som har gitt meg mitt livs lykke med takknemlighet, vemod og sorg. Jeg håper de kan føle i sitt hjerte at barna deres har det godt her hos oss, og at savnet og sorgen ikke er for tung å bære for de.

Takk for at du delte dine reflekterte tanker med meg.

[Mamta]

Vet du hva, kimchi, omtrent de samme tankene har også stått så levende for meg under alle våre tre prosesser!

Og selvom det gjør vondt å tenke på den biologiske morens tragedie i kontrast til den gleden vi selv venter på, så gir det likevel mening å tenke seg at våre historier har vært "bundet sammen" helt fra den spede begynnelse...

Hilsen fra

[kinabarn]

Hei Kimchi,

Jeg tror de fleste har slike tanker i løpet av prosessen.

Husk bare at den ulykkelige unge kvinnen føder ikke sitt barn for at du skal ta det fra henne:-)

Jeg må da være enda "ondere" en deg siden jeg kan få barn på "naturlig" vis.

Det er barn der ute, uten foreldre som trenger deg og din kjærlighet:-)

Masse hilsener fra

[Gjest juliansmamma]

Hei kimchi.

Du satte ord på tankene jeg har båret på siden vi fikk tildeling. I begynnelsen var disse tankene nesten altoppslukende. Jeg hadde faktisk dårlig samvittighet for alle pengene vi brukte for å få ham hit. Penger som ville hjulpet henne langt på vei i et liv med ham hos seg.

Adopsjon er langt fra bare en lys og lykkelig historie. Tror det er viktig at vi innimellom tar oss tid til å tenke på det. Men å la disse tankene ta overhånd fører lite godt med seg, merket jeg.

Vemodig hilsen fra