Barn av hjertet ...

[Gjest kinamamsen]

Vår lille MeiMei som akkurat har fylt fire år har begynt å bli mere interessert i hvor hun kommer fra. I dag tidlig ville hun være litt baby. Hun sier da at da jeg var baby var jeg i magen din mamma. Nei, sier jeg du var ikke i min mage men i magen til Kinamoren din. Du var i hjertet mitt, sier jeg. Da Kinamoren din hadde født deg var du en stund på barnehjem før jeg kom og hentet deg. Hun ser på meg med et skeptisk blikk og sier: "Men, mamma. Babyer som kommer fra magen blir jo født og kommer ut derfra,hvordan kom jeg ut av hjertet ditt da - det er ikke noe hull der?"

Hm....; det er ikke alltid like lett med disse små og de gode forklaringen ) Ikke ville hun høre at hun fremdeles var i hjertet mitt heller for hun sto jo her foran meg; midt på badegulvet; så det så!

[kinabarn]

Vi mammaer er ikke alltid særlig logiske i barns øyne:-)

Det kommer nok skal du se. Kanskje boka BuRan og SeoRan fra Korea kan være til hjelp?

Vi har lest den en del for å forberede lillebror til å bli storebror.

[forelsket colombiamamma]

Ja, de er herlige disse ungene! Min datter på 3 1/2 år er ganske frustrert når det gjelder dette med baby som kommer fra magen og baby som er i hjertet:o) Hun snakker om da pappa og mamma hentet henne der ute (peker mot himmelen). Også fantaserer hun noe helt enormt om hvem hun bodde hos, det er alt fra Shakira (som hun vet kommer fra Colombia), bestemor og bestefar til katten vår, Brumle!)

Vi viser henne bilder fra fosterhjemmet hun bodde i og forteller henne hvor hun kommer fra, men hun er enda litt liten til å forstå omfanget av dette.

Tanten fikk baby for ett halvt år siden, og det spørsmålet hun stiller oss nå er:

"Kor har tante hentet babyen sin, mamma?":o) Da forteller vi henne igjen at babyen har lagt i tante sin mage og at hun også har en magemamma, men at det ikke er meg!

Det er ikke lett å forstå dette for disse søte små, det er helt sikkert. Jeg både gleder og gruer meg til hun er stor nok til å forstå hele settingen (for å kalle det det).

I mellomtiden får vi prøve å forklare og fortelle hver gang hun spør. Jeg har merket at spørsmålene etterhvert er blitt mange og at de kommer ofte, så at det svirrer mange tanker inni det lille herlige hodet er nå helt sikkert:-)

Ha en herlig dag!

mvh.