Det ingen ser.

[Mimmy]

Det som jeg føler at ingen ser, dreier seg ikke bare om hvor sliten jeg er. Hele livet mitt har jeg følt meg misforstått av andre mennesker, og selv nå, når jeg har en diagnose som forteller om vanskelighetene mine, og har fortalt om det, så føler jeg fremdeles at folk ikke ser meg.

De sier at jeg må i såfall ha en mild grad av det. Men for meg så føles det ikke slik, jeg sliter meg ut i hverdagen nettopp på ikke å være meg selv, fordi måten jeg egentlig er på, er så ødeleggende.

Jeg er blant annet veldig selvsentrert, noe som også hører innunder diagnosemønsteret. Dette plager meg i omgang med andre, fordi jeg da har vanskeligheter med å tone meg inn i forhold til andre. Og fordi jeg er så bevisst på det, så er jeg heller tilbaketrukket i omgang med andre.

Det jeg hele tiden er opptatt av, er om de andre kan like meg, og svært så fiksert på å få andre til å like meg. Selv om det for det meste er nytteløst, føler jeg.

Og så føler jeg at de andre ikke tror på meg når jeg forteller det slik som det er, eller at jeg ikke har forklart det godt nok. Og så er det ingen som vil hjelpe meg, de bare lover at de skal hjelpe meg med å få tilrettelagt ting, slik at jeg ikke blir så sliten. Det er vel ikke så farlig, da, med livskvaliteten hos en som meg. Jeg er vel bare en ting, som like gjerne kan kastes i søpla, og det til tross for at jeg hverken har gjort noen noe, er hverken kriminell eller voldelig. Og jeg kan ikke noe for at jeg ble født funksjonshemmet, asperger syndrom er en funksjonshemning som er enten medfødt, eller ervervet i løpet av de aller første leveår.

Det står nedfelt i Fn -menneskerettighetene at "statene har ansvaret for å utarbeide rettslig hjemmel for tiltak som tar sikte på å gjennomføre målsettingen om full deltaking og likestilling for mennesker med funksjonshemming." Selv har jeg store problemer med å kunne delta i det meste, fordi jeg har angst som har kommet som en direkte følge av den funksjonshemmingen jeg har, og som forhindrer meg i å gå på konserter, kunstutstillinger, kino, svømmehall osv (listen er nærmest endeløs). Jeg kan fungere sånn noenlunde mekanisk, med det at jeg nå kan gå i butikker, oppsøke off. kontorer osv., men det er fordi jeg har trent spesifikt på disse oppgavene. Ukjente områder er svært vanskelige for meg. Noen forslag til løsninger?

[Gjest ikke undertegnet]

Hei

Jeg har ingen forslag til løsninger for deg dessverre.

Du kan vel kanskje via kommunen komme i kontakt med en psykriatrisk sykepleier som kan hjelpe deg litt ut.

Jeg hadde det en periode, men ble altfor sliten - og hadde alt for vanskelig for å klare å møte henne fordi jeg var så hemmet av angsten i den perioden.

Du har en funksjonshemming sier du, fordi du har Asperger. Jeg lider av GAD og akkurat som deg kommer jeg meg ikke ut på egenhånd. Det er også en funksjonshemming, fordi jeg ikke en gang er i stand til å komme meg i butikken alene. Angst er imidlertid noe man kan jobbe med og jeg tror ikke vi kan forvente at noen skal kunne bistå oss i denne kampen til enhver tid. Jeg har i tillegg 3 barn jeg tar vare på midt opp i dette, og det jeg har av hjelp er 1 time hos psykriater i uka. Ingen avlastning ellers, bortsett fra venner og kjente.

Jeg tror du i første omgang må sette deg ned å definere dine egne behov. Derfra se hva du kan klare selv og hva du eventuelt kan forvente å få hjelp til.

Lykke til!

[Mimmy]

Hei

Jeg har ingen forslag til løsninger for deg dessverre.

Du kan vel kanskje via kommunen komme i kontakt med en psykriatrisk sykepleier som kan hjelpe deg litt ut.

Jeg hadde det en periode, men ble altfor sliten - og hadde alt for vanskelig for å klare å møte henne fordi jeg var så hemmet av angsten i den perioden.

Du har en funksjonshemming sier du, fordi du har Asperger. Jeg lider av GAD og akkurat som deg kommer jeg meg ikke ut på egenhånd. Det er også en funksjonshemming, fordi jeg ikke en gang er i stand til å komme meg i butikken alene. Angst er imidlertid noe man kan jobbe med og jeg tror ikke vi kan forvente at noen skal kunne bistå oss i denne kampen til enhver tid. Jeg har i tillegg 3 barn jeg tar vare på midt opp i dette, og det jeg har av hjelp er 1 time hos psykriater i uka. Ingen avlastning ellers, bortsett fra venner og kjente.

Jeg tror du i første omgang må sette deg ned å definere dine egne behov. Derfra se hva du kan klare selv og hva du eventuelt kan forvente å få hjelp til.

Lykke til!

Hei. Takk for svaret. Det er godt å høre fra noen. Hva er den diagnosen du har: GAD, hva går det ut på?

[Mimmy]

Hei

Jeg har ingen forslag til løsninger for deg dessverre.

Du kan vel kanskje via kommunen komme i kontakt med en psykriatrisk sykepleier som kan hjelpe deg litt ut.

Jeg hadde det en periode, men ble altfor sliten - og hadde alt for vanskelig for å klare å møte henne fordi jeg var så hemmet av angsten i den perioden.

Du har en funksjonshemming sier du, fordi du har Asperger. Jeg lider av GAD og akkurat som deg kommer jeg meg ikke ut på egenhånd. Det er også en funksjonshemming, fordi jeg ikke en gang er i stand til å komme meg i butikken alene. Angst er imidlertid noe man kan jobbe med og jeg tror ikke vi kan forvente at noen skal kunne bistå oss i denne kampen til enhver tid. Jeg har i tillegg 3 barn jeg tar vare på midt opp i dette, og det jeg har av hjelp er 1 time hos psykriater i uka. Ingen avlastning ellers, bortsett fra venner og kjente.

Jeg tror du i første omgang må sette deg ned å definere dine egne behov. Derfra se hva du kan klare selv og hva du eventuelt kan forvente å få hjelp til.

Lykke til!

Hei igjen. Det er ikke bare jeg som benytter ordet funksjonshemming om den lidelsen jeg har. Alle som har diagnose autisme eller asperger syndrom er pr. definisjon funksjonshemmede. Men det er selvsagt forskjell på graden av funksjonshemming. Og det å ha asperger syndrom, behøver ikke å medføre angst eller depresjon eller noen form for psykisk lidelse, dersom man bare har fått god oppfølging, noe jeg ikke har, fordi jeg ikke fikk diagnosen før i desember i fjor, og de da lovte meg at jeg skulle få hjelp til tilrettelegging, og at jeg skulle få se og oppleve et mye bedre liv. Så var jeg så dum at jeg trodde på dem....

[ulva]

Dette hørtes kjent ut! Sliter selv fordi jeg alltid må være en annen enn den jeg egentlig er... Selv om jeg ikke har samme diagnose som deg. Så jeg har full sympati med deg og hvor sliten du må være! Vet ikke hva slags råd jeg skal gi. Vi må bare forsøke å finne ut av hva som kan gjøre livene våre bedre, og deretter hvem som kan hjelpe oss å få det til. Lettere sagt enn gjort...

[Mimmy]

Hei

Jeg har ingen forslag til løsninger for deg dessverre.

Du kan vel kanskje via kommunen komme i kontakt med en psykriatrisk sykepleier som kan hjelpe deg litt ut.

Jeg hadde det en periode, men ble altfor sliten - og hadde alt for vanskelig for å klare å møte henne fordi jeg var så hemmet av angsten i den perioden.

Du har en funksjonshemming sier du, fordi du har Asperger. Jeg lider av GAD og akkurat som deg kommer jeg meg ikke ut på egenhånd. Det er også en funksjonshemming, fordi jeg ikke en gang er i stand til å komme meg i butikken alene. Angst er imidlertid noe man kan jobbe med og jeg tror ikke vi kan forvente at noen skal kunne bistå oss i denne kampen til enhver tid. Jeg har i tillegg 3 barn jeg tar vare på midt opp i dette, og det jeg har av hjelp er 1 time hos psykriater i uka. Ingen avlastning ellers, bortsett fra venner og kjente.

Jeg tror du i første omgang må sette deg ned å definere dine egne behov. Derfra se hva du kan klare selv og hva du eventuelt kan forvente å få hjelp til.

Lykke til!

Hei igjen. Jeg tror kanskje jeg muligens kan ha det samme som deg, men at den bakenforliggende årsaken hos meg (som for andre som også gjennomgår en oppvekst med et uoppdaget asperger syndrom) er at jeg nettopp har dette syndromet....Jeg har forstått at GAD står for Generalisert Angstlidelse. Og jeg er generelt engstelig for det meste....