Trist

[Gjest lei_av_meg]

Hvorfor er det slik at dager som i dag skal få lov til å kvele meg? Få lov til å dytte meg ned i en åpen grav. Hvorfor er alt så umulig? Hvorfor har jeg så liten energi? Hvorfor kan jeg ikke bare heller være glad, skjerpe meg og finne på noe som gjør livet verdt å leve. Jeg vil bare gå i hi. Være der for alltid. Kanskje forsvinne. Men jeg kan ikke forsvinne. Det er noen som er avhengig av meg. Til å gjøre dagligdagse, nødvendige ting. Jeg står fast. Skulle så gjerne ha vært anderledes. Blid. Sosial. Glad. Lykkelig. Skulle så gjerne hatt noen venner! Men jeg er redd, og gjemmer meg. Drar meg vekk fra andre når de viser seg. Jeg hater slike dager. De er her så ofte nå. Hva er meningen med det?

[dumogteitogstygg]

Vel... Meningen med slike dager skulle jeg også gjerne vist. Jeg har ikke peiling. Rett og slett. Men jeg tror jeg har en ide om hvordan det er. Jeg kjente meg igjen i mye av det du skriver.

Jeg tror nok at alle har dårlige dager, men blir det for mange, kan det være lurt å snakke med noen. Det gjorde jeg, og det hjalp en del. Det gjelder nok å finne noen positive holdepunkter og bruke dem. Jeg trives med tur i fjellet, og det blir nesten som terapi (vet dette er en dårlig klisjé, men det er jo sant). Det gir positive minner og lyser opp litt.

Det er alt jeg kan si. Håper det hjalp litt om ikke annet.

[Gjest litt_mindre_lei_av_meg]

Vel... Meningen med slike dager skulle jeg også gjerne vist. Jeg har ikke peiling. Rett og slett. Men jeg tror jeg har en ide om hvordan det er. Jeg kjente meg igjen i mye av det du skriver.

Jeg tror nok at alle har dårlige dager, men blir det for mange, kan det være lurt å snakke med noen. Det gjorde jeg, og det hjalp en del. Det gjelder nok å finne noen positive holdepunkter og bruke dem. Jeg trives med tur i fjellet, og det blir nesten som terapi (vet dette er en dårlig klisjé, men det er jo sant). Det gir positive minner og lyser opp litt.

Det er alt jeg kan si. Håper det hjalp litt om ikke annet.

Takk for at du svarte meg. Det hjelper. Det er rart, men faktisk er det fint (!) å vite at en ikke er alene om å ha drittdager. Klisje, javel, men jeg kommer ikke på noe bedre å si. Takk igjen. I morgen skal jeg snakke med psykern min, men av en eller annen grunn forteller jeg ikke at dagene er slik. Antar at han vet det og trenger ikke få det inn med teskje. Vil ikke klage for mye heller.