ulva Skrevet 10. mars 2003 Skrevet 10. mars 2003 Jeg fikk snakket med ham - men ble ganske fortyrret av at jeg var alene hjemme med min 2 år gamle sønn... Er ikke så lett å snakke om sjelesorg, da. Men jeg sendte en SMS om at jeg hadde det vanskelig, og fikk fortalt at jeg må dope meg ned på Truxal for å klare meg/unngå selvmord. At det haster med å begynne med anti-psykotika igjen, fordi jeg er så nedkjørt. Jeg har time hos ham i morgen. Han "sjekket" bare inn i dag for å oppmuntre meg og følge med på hvordan det går. I morgen skal jeg be om innleggelse. Tror jeg trenger det - trenger noen som passer litt på meg akkurat nå, som hjernen min er like ved å kortslutte... Men det føles som et nederlag, for jeg ville så gjerne klare det! 0 Siter
frosken Skrevet 10. mars 2003 Skrevet 10. mars 2003 Ulva... Det er ikke alltid så godt å vite når det er man vokser og kommer seg videre i livet - og når man er inne på et blindspor. Å innse at du nå trenger en innleggelse og be om det, tror jeg er en vei videre. Å forsøke å kommunisere med ord - å forsøke å sette ord på sitt indre liv - er både en måte å få omgivelsene til å hjelpe til med det som en trenger hjelp til, men enda mer en hjelp til å se seg selv. Lykke til med samtalen i morgen! 0 Siter
Gjest hilsen Magna Skrevet 10. mars 2003 Skrevet 10. mars 2003 Ulva... Det er ikke alltid så godt å vite når det er man vokser og kommer seg videre i livet - og når man er inne på et blindspor. Å innse at du nå trenger en innleggelse og be om det, tror jeg er en vei videre. Å forsøke å kommunisere med ord - å forsøke å sette ord på sitt indre liv - er både en måte å få omgivelsene til å hjelpe til med det som en trenger hjelp til, men enda mer en hjelp til å se seg selv. Lykke til med samtalen i morgen! Jeg støtter overskriften til frosken. Og jeg støtter deg. 0 Siter
Mimmy Skrevet 10. mars 2003 Skrevet 10. mars 2003 Men neste gang så kan det hende du er mye sterkere. Uansett, lykke til, og takk enda en gang for de svarene som du har gitt meg. 0 Siter
goliane Skrevet 10. mars 2003 Skrevet 10. mars 2003 En innleggelse er ikke et nederlag, spesielt ikke hvis du ber om å bli innlagt. Da er den et skritt mot det å bli bedre. At du ber om en innleggelse , er en seier: Du ser hva du trenger. Du har helt sikkert behov for å bli tatt vare på en stund. Høres ut som du har en psykiater som virkelig bryr seg! Ønsker deg alt godt! 0 Siter
ulva Skrevet 11. mars 2003 Forfatter Skrevet 11. mars 2003 Takk for svar alle sammen! Jeg tror vel ikke egentlig en innleggelse kan tilby meg så mye, men akkurat nå er jeg ikke i stand til å ta vare på meg selv. Jeg blir jo faktisk verre, og ikke bedre! Trenger sårt å begynne med et anti-psykotika igjen, og det får jeg sikkert ved avdelingen. Blir der inntil jeg føler meg litt bedre og mer stabil. Men det er faktisk ganske bittert å innse at jeg er så dårlig. Skjønt, jeg tenker det er bedre å komme dem i forkjøpet og legge meg inn selv før det skjer med tvang... 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.