Himmel og h......

[Soria]

Jeg føler for å skrive litt om der jeg er nå, i forhold til for et halvt til ett år siden. Jeg har hatt flere akutte innleggelser de siste to årene for angst kombinert med dype depresjoner. Jeg slet med selvmordstanker, planer og forsøk. Havnet på sykehus etter overdoser. Alt virket helt håpløst. Jeg fikk faste innleggelser på en døgnavdeling, og det var det eneste jeg hadde å holde meg til. For ett år siden snart hadde jeg den siste og lengste akuttinnleggelsen etterfulgt av et langt opphold på døgnavdelingen ved psykiatrisk senter. Jeg fungerte overhodet ikke praktisk og det hadde jeg ikke gjort på mange år.

Det første som skjedde for et år siden var at jeg fikk akkurat de riktige medisinene for meg. De stabiliserte humøret, men ikke på et lavt og flatt nivå. De holder meg ganske langt oppe. Når de begynte å virke oppdaget jeg en behandling som kunne hjelpe meg. Jeg søkte om en rehabiliteringsleilighet, og plass på en dagavdeling. Det viste seg å være det smarteste jeg har gjort på lenge. Behandlingsopplegget passet meg som hånd i hanske, og jeg kan sammenligne der jeg var og der jeg er som å være i himmel og helvete. Det føles nå som å være i himmelen å ha et stabilt godt humør og fungere praktisk. Ikke bare fungere men praktiske ting er lette å gjøre nå. Det er nesten morsomt å vaske hus.

Jeg ble ferdig i rehab-leiligheten for snart en måned siden. Jeg er hjemme og jeg fungerer selv om jeg har mye jobb igjen på en del områder. Dagavdelingen fortsetter jeg på selv om jeg faktisk må kjøre halvannen time hver vei. Jeg er der to dager i uka, og det er verdt litt ekstra jobb for å komme dit.

Håper andre kan være like heldige som meg å finne akkurat det som hjelper dem.

[jon blund]

Det var akkuratt dette jeg trengte nå. At det virkelig får ann. Hva syntes du om og være innlagt, og hvor syk var du da du ble innlagt. Du sier du har flere innleggelser bak deg, og forsøk. Det har jeg også men har alldri blitt innlagt for mer enn to dager for og bli"rein" igjen.

[Soria]

Det var akkuratt dette jeg trengte nå. At det virkelig får ann. Hva syntes du om og være innlagt, og hvor syk var du da du ble innlagt. Du sier du har flere innleggelser bak deg, og forsøk. Det har jeg også men har alldri blitt innlagt for mer enn to dager for og bli"rein" igjen.

For meg var det trygt å være innlagt fordi det var uutholdelig å være alene hjemme med meg selv. Jeg trodde ikke jeg noengang skulle klare det igjen, og trodde jeg kom til å trenge jevne innleggelser for alltid. Nå er de ikke aktuelle lenger.

[naiv]

Fint at du er blitt mye bedre, Soria.

Jeg husker deg veldig godt :-)

[thinkerbell]

Lykke til videre i livet Soria... fra hjertet.

beste hilsner fra bella

[frosken]

Soria:-)

Jeg blir faktisk rørt av å lese det du skriver... Det er utrolig hvor annerledes ditt liv har blitt siden vi hadde vår "hjemmehjelpsdiskusjon".

Ta vare på dette innlegget. Du kommer til å oppleve dager hvor alt kjennes håpløst - for det gjør vel alle - og da er det viktig at du husker hvilke enorme fremskritt du har gjort! Utfordringen fremover blir vel å tåle hverdagens utfordringer og kjedsomhet - og finne enda mer mening i tilværelsen?

(Hmmm... Soria kjører flere timer daglig for å komme til behandling - hadde nesten ikke trodd jeg skulle komme til å se det, nei... Samme jenta som ikke kunne gå ut døren alene?)