unsecure

[PREETI]

hei. jeg er ei jente på 15 år som er adoptert fra india. har en flott familie,men likevel har jeg fått en del problemer p.g.a min etniske bakgrunn.

har fått høre jeg er pen,men av folk som ikke liker folk med mørk hud kan det komme mye sårende kommentarer

dette er noe som er vanskelig for både mine foreldre og meg. jeg har alltid vært en typisk"fornuftig"jente... flink på skolen,gode venner,ikke gjør gale ting etc.. noe som også har gjort jeg har gode og sanne venner som støtter meg når slike ting skjer\oppstår.. uansett.. de som skal adoptere barn fra et annet land må være forbredt på å oppleve den forferdelige hverdagsrasismen. mine foreldre har taklet dette veldig bra,men jeg har venner som har foreldre som ikke har greid dette særlig godt.. og da har det oppstått en del problemer.

[Gjest Brasilmamma.....?]

Hei Preeti!

Ja, dette ser jeg for meg som noe av det værste man må "face" når man er adoptert og adoptivforeldre. Får vondt i magen bare jeg tenker på det.

Når skal folk få opp øynene og forstå....?

Det er godt å lese at du har gode venner og at foreldrene dine har taklet dette på en fin måte. Uten det hadde det vel vært ennå vondere for deg vil jeg tro.

Vil bare ønske deg alt godt!!

[hix]

Hei Preeti!

Kan du si noe om hva slags hverdagsrasisme du opplever som vanskelig å takle og hvordan du synes at vi som adoptivforeldre bør forholde oss til dette?

[BMS!]

Kjære Preeti!

Du tar opp og deler ett viktig tema med oss alle der. Den største bekymringen min om det og skulle bli forelder er netopp temaet mobbing.

Selv har jeg også vært i en "utsatt posisjon", uten at jeg skal klage på de største problemer. Jeg reflekterer mye over dette med mobbing, og da selvsagt på begge sider av saken. Med begge sider av saken, mener jeg at jeg blir utrolig lei meg og skuffet, om jeg oppdrar ett barn, som viser seg og bli stormobben på skolen. Om jeg får netopp det barnet som gjør skoleveien "utrygg". Like mye som jeg bekymrer meg over og få ett barn som blir mobbet.

Håper du vil dele mer av din historie, da dette er utrolig viktig tema og ta opp.

Tusen takk for at du satte temaet på dagsorden:)

Klemmer fra en kommende mamma

[PREETI]

Hei Preeti!

Kan du si noe om hva slags hverdagsrasisme du opplever som vanskelig å takle og hvordan du synes at vi som adoptivforeldre bør forholde oss til dette?

Hei:)

først vil jeg bare si noe som gjelder en del adopterte ungdommer som er "nære" venner av meg. Enkelte kan nok ha problemer med å fortelle foreldrene om dette fordi de er redd for hvordan foreldre vil takle det.. f.eks en av mine bestevenninner ble utsatt for rasistisk mobbing en lengre stund og hun turte ikke fortelle foreldrene fordi hun så på det som et sårbart tema. Spesielt sårbart er detnok for adoperte,siden vi føler oss "100%" norske.. Jeg føler mine foreldre har gjort det riktige ved å svare på mine spørsmål om det de vet om min bakgrunn og mitt fødelsesland. Det har gjort meg tryggere på min identitet,som har gjort at jeg er tryggere på meg selv og hvem jeg er. Selv har jeg heldigvis aldri følt det vanskelig å snakke med mine adoptivforeldre om slike saker,men jeg vet om ganske mange som har det. Jeg tror det er viktig for adoptivforeldre å bygge opp barnets selvtillit ang. opprinnelse fra barndommen av. I ungdomsårene vil det nok bli vanskelig å "ta igjen" alt en ikke har snakket om før. Jeg er sikker på det er vanskelig for dere som foreldre,men jeg tror det vil bli enda vanskeligere om en bare "feier " dette under teppet. Selv er jeg veldig stolt av å være adoptert,og forteller gjerne høyt om india(kommer fra india) høyt i klassen. Jeg har merket at helt fra barneskolen har min interesse for å fortelle andre om india ført til at andre i klassen har respektert meg for det. Jeg har aldri blitt mobbet rasistisk av folk jeg går i klasse med,og mange av lærerne mine er positive til at jeg er interessert i å snakke om india.Jeg tror min stolthet over min opprinnelse har hjulpet meg til å overvinne mange identitetsproblemer,og det er noe jeg vil råde andre adoptivforeldre til å tenke på i oppdragelsen av sine unger:)

[PREETI]

Hei Preeti!

Ja, dette ser jeg for meg som noe av det værste man må "face" når man er adoptert og adoptivforeldre. Får vondt i magen bare jeg tenker på det.

Når skal folk få opp øynene og forstå....?

Det er godt å lese at du har gode venner og at foreldrene dine har taklet dette på en fin måte. Uten det hadde det vel vært ennå vondere for deg vil jeg tro.

Vil bare ønske deg alt godt!!

Rasisme vil nok alltid være et viktig tema & jeg er glad hvis noen vil engasjere seg i en debatt omkring det

[Mamta]

Kjære deg, Preeti!

Først må jeg bare si at du har valgt deg et herlig nick - preeti = pretty - sant?! Er selv mamma til to skjønne barn fra India og kan jo bare skrive under på at indere generelt er vakre! (Men det sier jo alle om "sitt" land...;-)

Tusen takk for to flotte innlegg med kloke tanker om et vanskelig og ikke minst, viktig tema!

Det er vondt at endel (kanskje mange?) utenlandsadopterte skal rammes av hverdagsrasismen. Jeg håper at samfunnet etterhvert som det også her i Norge blir mer fargerikt, kan utvise større toleranse overfor mennesker med annerledes utseende, kultur og religion enn den trad. norske.

I mellomtiden tror jeg vi gjør klokt i å forberede oss selv som adoptivforeldre og barna/ ungdommene på å møte leie situasjoner, bl.a. slik du selv beskriver.

Det som nesten gjør mest vondt å høre, er imidlertid det at adopterte ungdommer som opplever rasisme på kroppen ikke tør snakke med foreldrene sine om det. Nettopp i slike situasjoner må det jo være viktig å finne trygghet og støtte hjemme. Likevel er det jo tross alt godt at disse vennene dine har deg (og andre venner) som støtter dem når livet er vanskelig! Måtte det være slik for ALLE!

Du fremhever dette med åpenhet omkring opprinnelsesland og bakgrunnshistorie gjennom hele oppveksten som svært viktig for at barna/ ungdommene skal utvikle en sunn og trygg identitet. Syns det er så flott å høre deg si at du liker godt å fortelle klassekameratene dine om India og at lærerne støtter deg i ditt initiativ til å gjøre det. Jeg kan formelig se deg for meg - du høres unektelig svært stolt ut over både deg selv, din familie og ditt fødeland!

Jeg er enig i ditt syn på disse sakene, og jeg håper at vi som foreldre er istand til å hjelpe barna våre godt på vei ved å gjøre adopsjonen og opprinnelseslandet til dagligdagse temaer i familien. Til å begynne med var nok dette en arena vi følte oss litt usikre på og derfor måtte prøve oss frem på.

Så får vi håpe at når/ hvis den dagen kommer at barna våre opplever rasistisk motivert mobbing, at de føler seg så trygge på vår forståelse av deres spesielle situasjon, at de kommer til oss og snakker med oss om det de opplever som vanskelig.

Ønsker deg alt det beste for fremtiden, og skriv gjerne mer her på forum!

Mange hilsener fra

[PREETI]

Kjære deg, Preeti!

Først må jeg bare si at du har valgt deg et herlig nick - preeti = pretty - sant?! Er selv mamma til to skjønne barn fra India og kan jo bare skrive under på at indere generelt er vakre! (Men det sier jo alle om "sitt" land...;-)

Tusen takk for to flotte innlegg med kloke tanker om et vanskelig og ikke minst, viktig tema!

Det er vondt at endel (kanskje mange?) utenlandsadopterte skal rammes av hverdagsrasismen. Jeg håper at samfunnet etterhvert som det også her i Norge blir mer fargerikt, kan utvise større toleranse overfor mennesker med annerledes utseende, kultur og religion enn den trad. norske.

I mellomtiden tror jeg vi gjør klokt i å forberede oss selv som adoptivforeldre og barna/ ungdommene på å møte leie situasjoner, bl.a. slik du selv beskriver.

Det som nesten gjør mest vondt å høre, er imidlertid det at adopterte ungdommer som opplever rasisme på kroppen ikke tør snakke med foreldrene sine om det. Nettopp i slike situasjoner må det jo være viktig å finne trygghet og støtte hjemme. Likevel er det jo tross alt godt at disse vennene dine har deg (og andre venner) som støtter dem når livet er vanskelig! Måtte det være slik for ALLE!

Du fremhever dette med åpenhet omkring opprinnelsesland og bakgrunnshistorie gjennom hele oppveksten som svært viktig for at barna/ ungdommene skal utvikle en sunn og trygg identitet. Syns det er så flott å høre deg si at du liker godt å fortelle klassekameratene dine om India og at lærerne støtter deg i ditt initiativ til å gjøre det. Jeg kan formelig se deg for meg - du høres unektelig svært stolt ut over både deg selv, din familie og ditt fødeland!

Jeg er enig i ditt syn på disse sakene, og jeg håper at vi som foreldre er istand til å hjelpe barna våre godt på vei ved å gjøre adopsjonen og opprinnelseslandet til dagligdagse temaer i familien. Til å begynne med var nok dette en arena vi følte oss litt usikre på og derfor måtte prøve oss frem på.

Så får vi håpe at når/ hvis den dagen kommer at barna våre opplever rasistisk motivert mobbing, at de føler seg så trygge på vår forståelse av deres spesielle situasjon, at de kommer til oss og snakker med oss om det de opplever som vanskelig.

Ønsker deg alt det beste for fremtiden, og skriv gjerne mer her på forum!

Mange hilsener fra

Hei mamta(og alle andre)

Preeti er faktisk mitt indiske navn,som på indisk betyr kjærlighet:)

Takk for et hyggelig svar!=)

Jeg vil gjerne fortsette å engasjere meg her for dette virker som et forum med mange flotte personligheter!=)

Joda,jeg har alltid vært stolt av mitt "fødesland" og jeg vil nok alltid være det. India er et flott land,som stadig er i forbedring

Enig med deg i at det hadde vært fint å møte et samfunn som var mer tolerante for flerkulturelle. håper at dette forhåpentligvis vil skje,og så lenge vi kjemper for det vi tror og håper på,så har vi i allefall håpet:)

Ønsker deg & dine også alt det beste:)

ungene dine er heldige som har en ressurssterk mor som deg:)

Jeg vil gjerne fortsette å være aktiv på forumet her,dette er et forum fullt av folk med flotte personligheter!

Vil gjerne takke alle som har svart for hyggelige og interessante tilbakemeldinger,flott at dere engasjerer dere!

har akkurat kommet hjem fra skolen nå,& har en del lekser å gjøre,men ha det bra & ha ei fortsatt fin uke:o)

Klem fra

[Mamta]

Hei mamta(og alle andre)

Preeti er faktisk mitt indiske navn,som på indisk betyr kjærlighet:)

Takk for et hyggelig svar!=)

Jeg vil gjerne fortsette å engasjere meg her for dette virker som et forum med mange flotte personligheter!=)

Joda,jeg har alltid vært stolt av mitt "fødesland" og jeg vil nok alltid være det. India er et flott land,som stadig er i forbedring

Enig med deg i at det hadde vært fint å møte et samfunn som var mer tolerante for flerkulturelle. håper at dette forhåpentligvis vil skje,og så lenge vi kjemper for det vi tror og håper på,så har vi i allefall håpet:)

Ønsker deg & dine også alt det beste:)

ungene dine er heldige som har en ressurssterk mor som deg:)

Jeg vil gjerne fortsette å være aktiv på forumet her,dette er et forum fullt av folk med flotte personligheter!

Vil gjerne takke alle som har svart for hyggelige og interessante tilbakemeldinger,flott at dere engasjerer dere!

har akkurat kommet hjem fra skolen nå,& har en del lekser å gjøre,men ha det bra & ha ei fortsatt fin uke:o)

Klem fra

Hei, du!

Det ante meg nok at du hadde et nært forhold til navnet Preeti... Bruker du navnet ditt til daglig, eller? *nysgjerrig*

Flott å ha deg her!

Hilsen fra

[PREETI]

Hei, du!

Det ante meg nok at du hadde et nært forhold til navnet Preeti... Bruker du navnet ditt til daglig, eller? *nysgjerrig*

Flott å ha deg her!

Hilsen fra

Takk for det:)

Ja,jeg bruker Preeti dagligdags:) har alltid syntes det har vært spennende å skille meg litt ut:)

fint å ha blitt ønsket godt velkommen i forumet:)