mobbing/ utfrysing av 9 åring

[Gjest linnken]

Jeg har fått mye pepper her ser jeg,men står alikevel på mine påstander, innblanding fra hysteriske mødre forværrer oftest situasjonen,desverre må jeg si! )Det er unntaksvis at slikt engasjemang hjelper.

Så lenge de andre foreldrene ikke samarbeider(noe som de oftest ikke gjør),så er det dødfødt.De fleste foreldrene kommer med fagre løfter om og hjelpe, etter en uke er det hele glemt.De fleste føyer sine egne unger, og er fornøyd så lenge deres egne har det bra.

Men jeg synes det er rart at andre foreldre ikke klarer og leve seg inn i og forstå at det jævligste en mor og en far kan oppleve er at barnet sitt blir utfryst eller mobbet.Utfrysning av et barn kan forandre en hel families hverdag.De andre foreldrene kunne jo ha gjort noen "usynlige" tiltak som og bedt sønnen din i gebursen til ungene sine, de er da ikke blinde, de vet så altforgodt hva som skjer!Det må jo være vanskelig for deg og omgås disse foreldrene også, så lenge du vet hva de lar ungene sine gjøre mot din sønn(?)

Jeg tør påstå jeg har god erfaring i hva jeg snakker om ja, da et barn i slekten min ble utfryst i ca fem år(hele problemet løste seg selv da ungen begynte på ny skole!).Hva er vel to små måneder tenker jeg...ta tiden til hjelp og se det an!

Og jeg mener ikke at ungen din skal straffes med og flyttes til en annen skole, jeg mente det kunne gjøres om du så på det som en positiv løsning om problemet vedvarte.Nye klassekamerater m/nye foreldre kan løse problemet.Det kan godt hende det hjelper og flytte mobbesjefen til annen skole istedet, hvis det er snakk om en sterk person som dirigerer andre.Men om du skal ta en oppvask om dette på skolen, og virkelig har bestemt deg for det, så for all del gjør det mens ungen går på barneskolen, for ingenting er så ødeleggende og flaut for en ungdom som at foreldrene blander seg i slikt på ungdomsskolen.Men ettersom det kun er snakk om to måneder her, så kan det jo godt hende at hele problemet glir over av seg selv etter en stund.

Må bare si at jeg er glad jeg ikke er barnet ditt! Ikke mye støtte der i gården.

[Gjest En som har vært i samme situasjon]

Er ikke dette her et forum for tenåringer.Altså fra 13TEN år til 19TEN år?Nok om det, for det var IKKE det jeg skulle kommentere her som svar på dette innlegget som du skrev her.

Tenkte likevel å svare deg på ditt spørsmål når det gjelder angående mobbing av gutten din som foregår på skolen.

Har selv opplevd lignende og legger her ved min historie fra tidligere da jeg gikk på skolen:

Har hele tiden blitt mobbet på barneskolen,men det ble mye verre da jeg begynte på ungdomsskolen.Å bli mobbet av guttene på ungdomsskolen var ikke så ille,fordi dem var mer direkte og konkrete i og med at dem sa stygge ting til meg.Å bli mobbet av jentene på ungdomsskolen var der i mot mye verre fordi dem var mer ondskapsfulle og utspekulerte. Dem snakket der i mot "dritt" bak ryggen på meg,frøs meg ut,overså meg og var rett og slett mye mer motbydeligere enn det guttene var.

Av mobbing så ble jeg ikke så mye utsatt for fysisk mobbing,fordi det var så sjeldent at det skjedde,men der i mot ble jeg mye utsatt for psykisk mobbing men det var mer usynelig mobbing slik at lærerene ikke la merke til det.Dem passet på alltid når læreren ikke var der i det hele tatt.Dem fleste på ungdomsskolen satt inne i vestibylen,mens lærerene på skolen bare gikk rundt og hadde inspeksjon i friminuttene ute i skolegården.

Jeg fortalte at jeg ble mobbet på ungdomsskolen til lærerene,men nei d da, dem bortforklarte det bare med at det var bare noe som jeg trodde og følte.Jeg prøvde å forklare dem at det ikke var sånn,og etter at jeg hadde prøvd å forklare dem mange ganger åssen situasjonen var, sendte dem da brev hjem til mine foreldre hvor det stod at jeg hadde paranoide trekk og trodde at elevene på skolen var etter meg og skulle ta meg.

Gikk også til helsesøster og forklarte det hele,men hun bare sa det samme som lærerene sa til meg.At det var bare noe jeg trodde og følte inne i meg.

Forklarte også en annen lærer hva som skjedde i et friminutt i og med at en gutt i paralellklassen min ba en gutt som gikk på spesialskolen (ungdomsskolen vår var slått sammen med en spesial skole)om å sparke meg i ansiktet mitt hvis han fikk 5kr av ham.Gutten som gikk på spesialskolen gjorde det, og jeg fikk veldig vondt.Tok det opp med klasseforstanderen til han gutten som betalte han andre gutten, og hun tok en prat med ham,men siden han gutten i paralellklassen min benektet dette,så ble han gutten ikke utvist eller fikk med seg brev igjen og klasseforstanderen hans sa at hun ikke kunne gjøre noe mer med den saken i og med at det var ingen andre folk eller lærere som så denne episoden.

Gikk hjem til mamma og fortalte det som hadde skjedd på skolen om de to guttene,men mamma sa bare at det var synd på han gutten som betalte ham andre gutten til å sparke meg, og at han ikke hadde det så lett med seg selv, og ba meg å glemme det,noe som da ikke var lett.Ho dro ikke opp på skolen og snakket med dem i det hele tatt, og bare snakket det i fra seg.

Ut i fra det så råder jeg deg til å dra opp på skolen å snakke med rektor,læreren o.l. slik at gutten slipper å utvikle verre problemer som igjen blir til større psykiske tilleggsproblemer etter hvert som han blir eldre.

Videre så sa hun at ingen av lærerene kunne gjøre noe med at jeg ble mobbet på ungdomsskolen i og med at mobbingen ikke foregikk synelig så dem kunne se det.Drittskole,sier jeg da og rektoren på denne ungdomsskolen stod fram i avisa senere og påstod at det var så godt miljø på den skolen.Snakk om bullshit.

Ble også mobbet på videregående skole i allefall det tredje året da jeg gikk der.Ble frøset ut av klassen og oversett i og med at vi hadde praktiske timer og var 15elever i klassen,så skulle vi gå sammen to og to stykk for å øve på hverandre.Jeg ble til overs hver gang og jeg begynte å skulke en del av disse praktiske timene der.Ble også lagt inn på sykehuset to ganger på grunn av selvmordsforsøk som jeg prøvde på skolen.Videre så hadde noen andre elever i klassen påstått at jeg drev med narkotika så jeg måtte inn til et såkalt avhør hos rådgiveren.Jeg sa at jeg kunne bekrefte at jeg ikke drev med narkotika hvis hun tok blodprøve eller urinprøve av meg,men da sa hun bare at det ikke var så farlig.

I etter tid nå som jeg har gått alle årene på skolen,så hender det enda at jeg får noen spydige kommentarer etter meg av elever som tidligere har gått i klassen in og på samme skole som meg.Guttene er ikke så ille,men det er fremdeles noen jenter som gikk i klassen min tidligere som slenger dritt etter meg og titter rart på meg og gliser ondskapsfullt eller overser meg totalt og ikke gidder verken å hilse på meg eller tilbake når jeg hilser på dem.Jeg synes at det er fryktelig leit at disse jentene skal oppføre seg sånn mot meg,fordi jeg vet rett og slett ikke hva for noe galt jeg har gjort dem.

Jeg vet at det å bli mobbet ikke er bra,men hvis folk absolutt skal mobbe meg,så vil jeg heller bli mobbet av gutter som sier ting rett ut,direkte og konkret til meg enn å bli mobbet av jenter som gjør det mer i det skjulte og er mer utspekulert.

Da jeg gikk på videregående,forklarte jeg mine behandlere og de på skolen at jeg ble mobbet,men det skjedde ingenting bortsett fra at behandlerne mine ga meg antipsykotikumtabletter som skulle gjøre slik at jeg ikke ble for mistenksom til folk,for paronoid til folk eller fikk vrangforestillinger.Fortalte en tilrettelegger som jeg har under jobben min nå at jeg blir fremdeles mobbet av folk som tidligere har gått i klassen min,men da bare avfeide hun også med at det var bare noe jeg trodde og følte,fordi voksne var ikke sånn i det hele tatt.Voksne var voksne og drev ikke og mobbet med hverandre.Disse anti-psykotikum pillene har jeg nå kastet fordi jeg ikke trenger dem når det jeg opplever er reelt,men det tror verken mine behandlere meg på eller tilretteleggeren min på jobben på.

FAEN AT DET SKAL VÆRE SÅ JÆVLIG VANSKELIG Å FORSTÅ MEG OG AT DET ER SÅ JÆVLA VANSKELIG Å BLI TATT PÅ ALVOR AV BEHANDLERNE MINE OG TILRETTELEGGEREN MIN NÅR DET GJELDER DET JEG FORTELLER OM AT JEG HAR BLITT MOBBET!

Med denne historien så vil jeg si at du kan hjelpe gutten via ved å ta tak i mobbingen som foregår på hans skole og sette i gang tiltak slik at tingene evt. blir lettere for din sønn slik at han ikke bare går rundt og lider mer og mer.

Ønsker deg lykke til, og synes at det er fint at du er så oppmerksom og passer på din sønn og tar tak i hans problemer på skolen.Jo tidligere det blir gjort noe med den saken, jo bedre kommer han til å få og det blir lettere å få ordnet opp i sine problemer.

[Gjest det er inviduelt hva folk gjør]

Hvis det hadde vært mitt barn hadde jeg gjort alt som sto i min makt for å få orden på problemet. Ringt alle som kunne ringes, dratt inn foreldre, sosiallærer og gjerne rektor.

Synes det er litt rart det du skriver om den andre moren.

Hvis det hadde vært din datter, hva hadde du gjort?

Rart og rart!Noen mødre er sånn som ordner opp i tingene med en gang,mens andre mødre er mer passive og ikke vil blande seg inn i det hele tatt.

Som sagt så er det inviduelt om hvordan mødrene og fedrene til barna handler og reagerer når sitt barn blir utsatt for mobbing enten av fysisk eller av psykisk art.

[Gjest det er inviduelt hva folk gjør]

Jeg blir litt irritert når jeg leser slike innlegg som du skriver her mamjan. Hvor mye erfaring har du med mobbing? Har du følt det på kroppen selv, eller har barna dine fått føle det?

Når et barn i friminutt etter friminut, dag ut og dag inn blir plaget, ertet, banket og terrorisert av sine medelever. Mener du også da at barnet må tåle litt, barna må ordne opp selv. Og foreldrene ikke skal ta opp ting?

Det er noen folk som mener det ja, mens andre folk ikke mener det.Det er nok inviduelt om hvordan foreldrene reagerer eller ikke når deres barn blir utsatt for mobbing enten av fysisk eller av psykisk art.

Synes at barnet selv skal ta tak i problemet og si i fra til lærerene om at hun/han blir mobbet, og hvis da lærereren ikke hører eller tror på eleven,så kan foreldrene til den ungen slå av en prat med læreren,

rektoren o.l.

[Gjest mammaog]

Må bare si at jeg er glad jeg ikke er barnet ditt! Ikke mye støtte der i gården.

Men,hva er det med deg da?svaret til *mamjan* var veldig fornuftig, og ikke noe negativt.Fatter ikke hvordan du kan tolke det negativt*måper*

Du skriver:*Må bare si at jeg er glad jeg ikke er barnet ditt! Ikke mye støtte der i gården*

Hva er det som tilsier at barnet til mamjan ikke har noen støtte og hente?Jeg ser ingenting negativt i dette innlegget hennes, tvertimot.Det eneste hun skriver er jo at undommer på ungdomskolenivå må ordne opp selv, og det synes jeg er helt riktig.Overhysteriske mødre som blåser opp bagateller har ødelagt for så mange unger(jeg vet av erfaring,men har lært!).Ting som vanligvis passerer hos andre foreldre og går i glemmeboken, blåses opp til store konflikter hos overfølsomme mødre(Ja,jeg skriver mødre, da det er sjeldent at fedre overreagerer).Alvorlig mobbing og grov trakkasering over lang tid må selvf greies ut, men det er en helt annen sak.

[Gjest kansje]

Det er jo foreldrene til mobberne som må ordne opp. Hvis ikke noen sier ifra hvordan skal de vite hva som foregår?

Nå har jeg aldri opplevd at mine har blitt mobbet men vanlig krangling har jeg stort sett ikke gjort noe annet med enn å snakke med mine egne og hva og hvordan. Men hadde jeg fått beskjed om at mine var mobberne skal jeg love at jeg hadde blitt alvorlig sint på ungene mine.

Hvorfor mener du at det er den som blir mobbet som skal skifte skole? Da er det bedre at den som er sjefen for mobberne må flytte i første omgang. Det er jo ikke den stakkaren som blir mobbet som skal straffes.

En ting som er sikkert, det er at foreldrene til de andre barna VET hva som foregår.Utfrysning er godt synlig, og når ungene er hjemme, snakker mye negativt om personene de fryser ut.Unger i den alderen legger ikke skjul på noe, så andre foreldre VET!

[Gjest Sånn!-]

En ting som er sikkert, det er at foreldrene til de andre barna VET hva som foregår.Utfrysning er godt synlig, og når ungene er hjemme, snakker mye negativt om personene de fryser ut.Unger i den alderen legger ikke skjul på noe, så andre foreldre VET!

Yakk Altså de vet ikke kansje(som det kan se ut som jeg mente her), men de VET _helt sikkert_!Vi foreldre får med oss sånt.Og de vet iallefall om de unnlater og be en unge til podens bursdag, og da har de nok også fått god forklaring fra poden om _hvorfor_ han/hun ikke vil be akkurat den ungen.

Kjenner til en gjeng som aldri bedte en unge pga at ingen av de andre ville at hun/han skulle komme(fast argument for hver bursdag), og mødrene gikk glatt med på den avgjørelsen for at avkommet skulle være fornøyd.Men de skulle bare visst hvor mye slikt ødelegger...

[Solsikke]

Tenkte jeg skulle presisere litt hvordan min sønn blir utfryst. De har aldri vært stygg mot han fysisk, men jeg vil si at det psykiske faktisk kan være enda verre.Han vil gjerne være sammen med sina gamle kompiser, men da flytter seg i klasserommet, sier nei når han spør om de skal være ilag, og inger kommer hjem til oss og spør etter han lenger. Slik har det vært i et par måneder nå. Har hatt oppvaskmøte med noen av foreldrene uten at det hjelper noe særlig.Guttene kom da hjem til oss med mange fagre ord, men holder stadig avstand til min sønn. prøver nå å få min sønn til å være lamed andre gutter i klassen, men han vil jo gjerne være ilag med de gamle vennene sine, som også bor nærmest..

Vil også kommentere det som har blitt skrevet av enkelte her at han bør skifte skole.Dette synes jeg er et veldig dårlig råd, hva da med selvtilliten til gutten min, han vil da føle på seg at han er den skyldige, og hva skal han si til den nye klassen... Nei det er ingen god løsning.

Synes det er kjekt at så mange ha rengasjert seg, det er nok mange som har prøvd dette selv..

Jeg har svart deg på mailen din i dag og du har fått linken til vår historie,

Om det er noe som er uklart eller noe du ønsker å spørre mer om, eller bare rett og slett bruke meg som en støtte så ikke nøl med å ta kontakt.

Jeg brukte DOL aktivt for å snakke og lufte problemene jeg opplevde. Og det hjalp meg som mor, det ga meg den styrken jeg trengte for å gå videre med saken vår. Stå på for sønnen din og vær ikke redd for å være overhysterisk, det har du lov til

Klem fra

[Dorthe]

En ting som er sikkert, det er at foreldrene til de andre barna VET hva som foregår.Utfrysning er godt synlig, og når ungene er hjemme, snakker mye negativt om personene de fryser ut.Unger i den alderen legger ikke skjul på noe, så andre foreldre VET!

Rare foreldre.

Tror ikke jeg kjenner noen slike.

[Gjest linnken]

Men,hva er det med deg da?svaret til *mamjan* var veldig fornuftig, og ikke noe negativt.Fatter ikke hvordan du kan tolke det negativt*måper*

Du skriver:*Må bare si at jeg er glad jeg ikke er barnet ditt! Ikke mye støtte der i gården*

Hva er det som tilsier at barnet til mamjan ikke har noen støtte og hente?Jeg ser ingenting negativt i dette innlegget hennes, tvertimot.Det eneste hun skriver er jo at undommer på ungdomskolenivå må ordne opp selv, og det synes jeg er helt riktig.Overhysteriske mødre som blåser opp bagateller har ødelagt for så mange unger(jeg vet av erfaring,men har lært!).Ting som vanligvis passerer hos andre foreldre og går i glemmeboken, blåses opp til store konflikter hos overfølsomme mødre(Ja,jeg skriver mødre, da det er sjeldent at fedre overreagerer).Alvorlig mobbing og grov trakkasering over lang tid må selvf greies ut, men det er en helt annen sak.

I hovedinnlegget er det snakk og en 9 år gammel gutt. Barnet hun snakker om på ungdomskolen har vært mobbet i fem år. Det tilsier vel at dette barnet må ha vært mobbet på barneskolen også.

Les innlegget fra "En som har vært i samme situasjon" øverst i tråden. Jeg tror det er viktig at foreldre tar ungene sine på alvor. Hvis noe er et problem for mine barn prøver jeg å ta de på alvor faktisk.

Og innlegget mitt var basert på flere av majan sine innlegg i denne tråden. Jeg synes mamjan bagateliserer problemet. Man trenger ikke være hysterisk for å "gripe tak" i mobbing.

Jeg ble bare så irritert når jeg leste innlegget. Blant annet dette med at det ikke hjelper å snakke med foreldrene til de andre ungene.... Skal det være grunn til ikke å prøve? Jeg hadde aldri gitt meg hvis mitt barn ble mobbet. Da hadde jeg krevet at skolen fikk fotfølge mobberne.

....som du kanskje skjønner har jeg selv blitt mobbet.

[Gjest linnken]

I hovedinnlegget er det snakk og en 9 år gammel gutt. Barnet hun snakker om på ungdomskolen har vært mobbet i fem år. Det tilsier vel at dette barnet må ha vært mobbet på barneskolen også.

Les innlegget fra "En som har vært i samme situasjon" øverst i tråden. Jeg tror det er viktig at foreldre tar ungene sine på alvor. Hvis noe er et problem for mine barn prøver jeg å ta de på alvor faktisk.

Og innlegget mitt var basert på flere av majan sine innlegg i denne tråden. Jeg synes mamjan bagateliserer problemet. Man trenger ikke være hysterisk for å "gripe tak" i mobbing.

Jeg ble bare så irritert når jeg leste innlegget. Blant annet dette med at det ikke hjelper å snakke med foreldrene til de andre ungene.... Skal det være grunn til ikke å prøve? Jeg hadde aldri gitt meg hvis mitt barn ble mobbet. Da hadde jeg krevet at skolen fikk fotfølge mobberne.

....som du kanskje skjønner har jeg selv blitt mobbet.

Og det er selvfølgelig grov mobbing når denne gutten har blitt oversett av venner i et halvt år.

[Gjest punkteu]

Rare foreldre.

Tror ikke jeg kjenner noen slike.

Da kan jeg fortelle deg at disse foreldrene finnes overalt, jeg tror bestemt ikke at dette jeg nevnte er noe sted som skiller seg ut.Det er hardt, men sant, de fleste lukker øynene for problemer som er helt åpenbare så lenge det ikke gjelder deres egne barn.Uforståelig?Ja!Jeg vet ikke hvorfor det er sånn,men kansje forde folk er så opptatte og utslitte etter lange arb.dager?Men det er uansett ganske rått og egoistisk gjort og ofre uskyldige barn så lenge ens egne har det bra!

[Gjest puzzle]

I hovedinnlegget er det snakk og en 9 år gammel gutt. Barnet hun snakker om på ungdomskolen har vært mobbet i fem år. Det tilsier vel at dette barnet må ha vært mobbet på barneskolen også.

Les innlegget fra "En som har vært i samme situasjon" øverst i tråden. Jeg tror det er viktig at foreldre tar ungene sine på alvor. Hvis noe er et problem for mine barn prøver jeg å ta de på alvor faktisk.

Og innlegget mitt var basert på flere av majan sine innlegg i denne tråden. Jeg synes mamjan bagateliserer problemet. Man trenger ikke være hysterisk for å "gripe tak" i mobbing.

Jeg ble bare så irritert når jeg leste innlegget. Blant annet dette med at det ikke hjelper å snakke med foreldrene til de andre ungene.... Skal det være grunn til ikke å prøve? Jeg hadde aldri gitt meg hvis mitt barn ble mobbet. Da hadde jeg krevet at skolen fikk fotfølge mobberne.

....som du kanskje skjønner har jeg selv blitt mobbet.

Jeg tror du blander sammen to saker som hun omtalte!Og jeg tror at mamjan mente at man ikke skal blande seg så mye i normale uenigheter som glir lettere over uten foreldreinnblanding.Men grov mobbing og vold skrev hun jo tydelig at hun var enig i at det måtte gjøres noe med, det er vel alle enige i...

[Dorthe]

Da kan jeg fortelle deg at disse foreldrene finnes overalt, jeg tror bestemt ikke at dette jeg nevnte er noe sted som skiller seg ut.Det er hardt, men sant, de fleste lukker øynene for problemer som er helt åpenbare så lenge det ikke gjelder deres egne barn.Uforståelig?Ja!Jeg vet ikke hvorfor det er sånn,men kansje forde folk er så opptatte og utslitte etter lange arb.dager?Men det er uansett ganske rått og egoistisk gjort og ofre uskyldige barn så lenge ens egne har det bra!

Jeg er overrasket.

6-åringen min fikk forresten penger av en av de andre på skolen fordi hun ville være venner med ham. Jeg tok det opp både med ungen og skolen og mora til jenta og vi forklarte ungene at vennskap kan ikke kjøpes. Forøvrig var vennskapet verdt 60 kr.

[Gjest HanneMa]

Jeg tror du blander sammen to saker som hun omtalte!Og jeg tror at mamjan mente at man ikke skal blande seg så mye i normale uenigheter som glir lettere over uten foreldreinnblanding.Men grov mobbing og vold skrev hun jo tydelig at hun var enig i at det måtte gjøres noe med, det er vel alle enige i...

Var det du som skrev inn om at dattern din hadde lite hode? Kan jeg spørre hvordan det er gått med dere?

Vi har samme problemstilling og hode til dattern min vokser, men er fortsatt noe mindre enn jevnaldrende.

[favn]

Jeg mente selvsagt ikke fysisk vold, det bør selvfølgelig rapporteres til lærere osv.Jeg tenkte bare på ikke-fysiske ting, da bør ungene så langt det er mulig få ordne opp selv.På ungd.skolenivå er de nesten voksne, og da må de ordne opp selv ja,mener jeg(vel og merke her også,hvis det ikke er fysisk vold inn i bildet).

De fleste som har flere barn har vært borti at en av ungene har blitt mobba eller utfryst i mindre eller lengre perioder, i noen tilfeller i flere år.Det er ganske vanlig faktisk!Men jeg, og mange andre har erfart at mammas innblanding oftest gjør ting mye mye værre.Hysteriske mødre(som hun jeg omtalte over her) gjør det så mye morsommere for mobberne og fortsette utfrysningen,desverre.Da føler mobberne seg viktig/lagt merke til, og fortsetter med det som gir dem oppmerksomhet.

Å skifte skole tror jeg er et bra tiltak, for heldigvis er unger slik skapt at de er flinke til og finne seg nye venner.

Å skifte skole for mobberne er et bra tiltak!

Hvis de ikke kan oppføre seg kan de få en lusing eller to og fjernes fra omgivelsene.

[favn]

Jeg mente selvsagt ikke fysisk vold, det bør selvfølgelig rapporteres til lærere osv.Jeg tenkte bare på ikke-fysiske ting, da bør ungene så langt det er mulig få ordne opp selv.På ungd.skolenivå er de nesten voksne, og da må de ordne opp selv ja,mener jeg(vel og merke her også,hvis det ikke er fysisk vold inn i bildet).

De fleste som har flere barn har vært borti at en av ungene har blitt mobba eller utfryst i mindre eller lengre perioder, i noen tilfeller i flere år.Det er ganske vanlig faktisk!Men jeg, og mange andre har erfart at mammas innblanding oftest gjør ting mye mye værre.Hysteriske mødre(som hun jeg omtalte over her) gjør det så mye morsommere for mobberne og fortsette utfrysningen,desverre.Da føler mobberne seg viktig/lagt merke til, og fortsetter med det som gir dem oppmerksomhet.

Å skifte skole tror jeg er et bra tiltak, for heldigvis er unger slik skapt at de er flinke til og finne seg nye venner.

Gi nå faen i å kalle kvinner for hysteriske. Det er en gammel maskulin undertrykkelsesmetode som gjør kvinner til ustabile og fjollete vesener.

[ilene1365380268]

Jeg har fått mye pepper her ser jeg,men står alikevel på mine påstander, innblanding fra hysteriske mødre forværrer oftest situasjonen,desverre må jeg si! )Det er unntaksvis at slikt engasjemang hjelper.

Så lenge de andre foreldrene ikke samarbeider(noe som de oftest ikke gjør),så er det dødfødt.De fleste foreldrene kommer med fagre løfter om og hjelpe, etter en uke er det hele glemt.De fleste føyer sine egne unger, og er fornøyd så lenge deres egne har det bra.

Men jeg synes det er rart at andre foreldre ikke klarer og leve seg inn i og forstå at det jævligste en mor og en far kan oppleve er at barnet sitt blir utfryst eller mobbet.Utfrysning av et barn kan forandre en hel families hverdag.De andre foreldrene kunne jo ha gjort noen "usynlige" tiltak som og bedt sønnen din i gebursen til ungene sine, de er da ikke blinde, de vet så altforgodt hva som skjer!Det må jo være vanskelig for deg og omgås disse foreldrene også, så lenge du vet hva de lar ungene sine gjøre mot din sønn(?)

Jeg tør påstå jeg har god erfaring i hva jeg snakker om ja, da et barn i slekten min ble utfryst i ca fem år(hele problemet løste seg selv da ungen begynte på ny skole!).Hva er vel to små måneder tenker jeg...ta tiden til hjelp og se det an!

Og jeg mener ikke at ungen din skal straffes med og flyttes til en annen skole, jeg mente det kunne gjøres om du så på det som en positiv løsning om problemet vedvarte.Nye klassekamerater m/nye foreldre kan løse problemet.Det kan godt hende det hjelper og flytte mobbesjefen til annen skole istedet, hvis det er snakk om en sterk person som dirigerer andre.Men om du skal ta en oppvask om dette på skolen, og virkelig har bestemt deg for det, så for all del gjør det mens ungen går på barneskolen, for ingenting er så ødeleggende og flaut for en ungdom som at foreldrene blander seg i slikt på ungdomsskolen.Men ettersom det kun er snakk om to måneder her, så kan det jo godt hende at hele problemet glir over av seg selv etter en stund.

Det handler da ikke om "å ta en oppvask med skolen"...

Skolen er en nødvendig medspiller og samarbeider i denne saken.

Det er landsomfattende kursing for lærere i mobbeproblematikken, så de skal kunne hjelpe sønnen hennes.

[Gjest hyti]

Å skifte skole for mobberne er et bra tiltak!

Hvis de ikke kan oppføre seg kan de få en lusing eller to og fjernes fra omgivelsene.

favn har tydeligvis sine egne metoder,hehe!Men mange av oss kvinnfolk er hysteriske,til tider...

[Gjest puzzle]

Var det du som skrev inn om at dattern din hadde lite hode? Kan jeg spørre hvordan det er gått med dere?

Vi har samme problemstilling og hode til dattern min vokser, men er fortsatt noe mindre enn jevnaldrende.

Må bare påpeke at dette er en annen puzzle...som iler til og skifter nick(etter flere forvekslinger :-)