Frisk som en fisk eller fremdeles krabbe?

[Gjest amanda_amalie]

Heisan. Jeg lurer på hva som skjer etter man har blitt erklært frisk og ikke har behov for terapi lengre. Hvem er det som bestemmer? Pasienten eller psykiateren? Føler man seg helt frisk da? Vil en ikke kunne trenge flere timer? Blir alt ok? Eller er det dager da en ligger i sengen og griner så flettene stritter og puta blir våt og ønsker at en skulle fortsatt ha en profesjonell pratedoktor?

Er det noen av dere der ute som har erfaring med slikt? Den siste terapitimen, sier man bare takk for seg og så er man helt kurert? Blir livet som en evigvarende sommer?

Hva skjer om en kommer inn i en skikkelig depressiv periode igjen, en sabla nedtur, må en begynne på ny leting etter en annen psykiater eller skal man ikke ha slike nedturer etter å ha blitt "kurert"?

[Gjest appendix]

Det er ingen fasit på slikt!

Noen er innom noen timer iløpet av et helt liv. Andre aldri. Så er det noen som går i terapi i perioder hele livet for å holde seg noenlunde oppreist. Så er det vel også noen som går intensivt en periode (kanskje så lenge som noen år) og som terapien gir nok oversikt til å klare problemene selv resten av livet. De er på en måte da kurert. Eller rettere sagt så har de kanskje lært å tenke på riktig måte og ikke stille for store krav til livet.

[Gjest tod]

Hvis livet etter en terapi fortoner seg som en evig sommer og man aldri gråter, så er man ikke kurert, men lobotomert.

[Gjest appendix]

Hvis livet etter en terapi fortoner seg som en evig sommer og man aldri gråter, så er man ikke kurert, men lobotomert.

Godt sagt!