Følelse av å være mislykket?

[Gjest ...uten nick i dag.]

Hei,

Ikke misforstå meg - jeg er utrolig takknemlig for at vi kan adoptere barnet vårt! - men er det noen av dere som har hatt det slik i parforholdet at en av dere føler seg mislykket fordi man ikke "får til" noe av det mest elementære i livet - nemlig unnfangelsen av et barn. Mannen min sliter litt med "triste" øyeblikk for tiden - og jeg tror det er faktisk det som plager han, at han ikke "har fått til" å gjøre meg gravid.... Han har ikke sagt det, og sier at det er ikke noe han mere vil enn å adoptere et barn, men inni seg tror jeg han sliter med "noe".

Håper og tror at disse tankene forsvinner når han endelig er blitt pappa )

Hilsen en...

[Gjest Snart adoptivforeldre]

Det er nok en naturlig følelse, og nok ikke til å unngå. Man tar det liksom som en selvfølge at man skal få det til, men så viser det seg at det ikke er så lett likevel.

Skuffelsen min gikk minst like mye på at jeg ikke skulle kunne gi min mann barn, som på at ikke jeg skulle kunnne bli mor. Heldigvis har jeg en mann som har støttet meg 100% hele tiden, og som aldri har gitt meg grunn til å føle med mislykket på grunn av dette. Det har nok vært svært viktig for min bearbeidelse av sorgen, Så det er det viktig å tenke på. Fleipete kommenterer kan stikke langt dypere enn de noengang er ment!!!

[Hugmee]

Det er ikke noe rart hvis dette er litt sårt for han. la han få føle det slik og ikke vent på at det skal gå over.

For å snakke om meg selv så har det vært en prosess å godta dette. Mannen min er nok ganske lei av spørsmål om han virkelig føler at adopsjon er OK.Sorgen over å ikke kunne gi han biologiske barn har jeg forsonet meg med at alltid vil være der for meg. Den er blitt mindre, men det stikker fremdeles når par som står oss nær forteller at de er gravide.

Selv om vi er enige om asopsjon og i full gang med det så kommer tankene innimellom. Ikke bry deg så mye om det - for min del er de hvertfall ikke så vonde lenger, men jeg vil gjerne få bearbeide det i mit eget tempo...

Håper du fikk noe fornuftig ut av dette.

Hilsen

[Gjest mamma til 2 (hvorav "bare" en har ligget i min mage......)]

Det er nok en naturlig følelse, og nok ikke til å unngå. Man tar det liksom som en selvfølge at man skal få det til, men så viser det seg at det ikke er så lett likevel.

Skuffelsen min gikk minst like mye på at jeg ikke skulle kunne gi min mann barn, som på at ikke jeg skulle kunnne bli mor. Heldigvis har jeg en mann som har støttet meg 100% hele tiden, og som aldri har gitt meg grunn til å føle med mislykket på grunn av dette. Det har nok vært svært viktig for min bearbeidelse av sorgen, Så det er det viktig å tenke på. Fleipete kommenterer kan stikke langt dypere enn de noengang er ment!!!

"Skuffelsen min gikk minst like mye på at jeg ikke skulle kunne gi min mann barn, som på at ikke jeg skulle kunnne bli mor." sier du.....

Håper dette var litt slurvete uttalt!

Du blir jo mor !!!!!!!!!!!! (eller vil du kanskje kalle deg selv adoptivmor hele tiden?)

Syns kanskje ikke "vi" skulle være så hårsåre når "vi" klarer å uttale oss så "klumsete" sjøl!

Eller hva syns du, "snart adoptivforeldre"?

Hilsen

[thinkerbell]

"Skuffelsen min gikk minst like mye på at jeg ikke skulle kunne gi min mann barn, som på at ikke jeg skulle kunnne bli mor." sier du.....

Håper dette var litt slurvete uttalt!

Du blir jo mor !!!!!!!!!!!! (eller vil du kanskje kalle deg selv adoptivmor hele tiden?)

Syns kanskje ikke "vi" skulle være så hårsåre når "vi" klarer å uttale oss så "klumsete" sjøl!

Eller hva syns du, "snart adoptivforeldre"?

Hilsen

men det må da være lov til å si det? det må da være tillatt å komme med reaksjoner på å ikke kunne få egne barn? Selv om du er kommet forbi dette stadiet så er ikke "alle andre" det. Det er jo faktisk helt normalt å føle en enorm tristhet og et dypt savn over ikke å kunne få barn selv.

[Gjest Snart adoptivforeldre]

"Skuffelsen min gikk minst like mye på at jeg ikke skulle kunne gi min mann barn, som på at ikke jeg skulle kunnne bli mor." sier du.....

Håper dette var litt slurvete uttalt!

Du blir jo mor !!!!!!!!!!!! (eller vil du kanskje kalle deg selv adoptivmor hele tiden?)

Syns kanskje ikke "vi" skulle være så hårsåre når "vi" klarer å uttale oss så "klumsete" sjøl!

Eller hva syns du, "snart adoptivforeldre"?

Hilsen

Selvfølgelig blir jeg mor!!!

Men da jeg fikk beskjeden om at jeg ikke ville kunne få biologiske barn, var det reaksjonen. Nemlig at jeg ikke ville kunne bli mor, og det var utifra den tanken mitt innlegg ble formulert.

Oj oj, man skal jammen være forsiktig med formuleringene sine her.

[Gjest adoptivmamma og adoptivpappa.]

"Skuffelsen min gikk minst like mye på at jeg ikke skulle kunne gi min mann barn, som på at ikke jeg skulle kunnne bli mor." sier du.....

Håper dette var litt slurvete uttalt!

Du blir jo mor !!!!!!!!!!!! (eller vil du kanskje kalle deg selv adoptivmor hele tiden?)

Syns kanskje ikke "vi" skulle være så hårsåre når "vi" klarer å uttale oss så "klumsete" sjøl!

Eller hva syns du, "snart adoptivforeldre"?

Hilsen

Våre barn kaller oss for "adoptivmamma" og "adoptivpappa". Skulle bare mangle! Så får de jo tidlig trening i å uttale lange ord.

[bart1365380352]

Selvfølgelig blir jeg mor!!!

Men da jeg fikk beskjeden om at jeg ikke ville kunne få biologiske barn, var det reaksjonen. Nemlig at jeg ikke ville kunne bli mor, og det var utifra den tanken mitt innlegg ble formulert.

Oj oj, man skal jammen være forsiktig med formuleringene sine her.

Kjære adoptivforeldre

Ikke bry deg om at noen alltid skal tolke formuleringene i verste mening. Skjønte godt hva du mente og ønsker deg lykke til med adopsjonen og mammarollen.

Jeg syns dessverre det er blitt slik på dette forumet at man nesten må lese korrektur på innleggene før man

sender dem. Slik var detikke

før og av den grunn er jeg på langt nær så aktiv her inne som tidligere.

Lykke til

Vennlig hilsen Bart

Som har ett barn fra magen og ett fra Kina

Uffda nå får jeg vel gjennomgå siden jeg poengterer det he he

Neida dette er stort sett ett trivelig forum men jeg syns det var helt unødvendig å misstolke innlegget ditt slik

[thaimor]

Våre barn kaller oss for "adoptivmamma" og "adoptivpappa". Skulle bare mangle! Så får de jo tidlig trening i å uttale lange ord.

Serious???

[Gjest mamma til 2 (hvorav.....)]

men det må da være lov til å si det? det må da være tillatt å komme med reaksjoner på å ikke kunne få egne barn? Selv om du er kommet forbi dette stadiet så er ikke "alle andre" det. Det er jo faktisk helt normalt å føle en enorm tristhet og et dypt savn over ikke å kunne få barn selv.

Er ikke uenig med deg i det, nei. Min opprinnelige reaksjon gikk på at det i et og samme innlegg stod om "ikke bli mor" og "fleipete kommentarer kan stikke langt dypere enn de noen gang er ment".

Hadde en mor med kun "magebarn" sagt til meg (eller kanskje noen av dere) at jeg "ikke kan bli mor" ville jeg reagert. Ville ikke dere reagert på det? Det jeg mener det handler om er at vi ikke kan forvente at "andre" skal la vær å komme med slike kommentarer når vi selv bruker det ukritisk. Jeg ville forøvrig ikke brukt uttrykket "egne barn" slik du gjør heller.

Jeg har ingen interesse av å "tolke alt i verste menig" (slik du skriver Bart), men jeg syns vi kanskje kunne se litt på hvordan vi "adoptivforeldre" uttaler oss før vi korrigerer "de andre". Måten vi uttaler oss på kan faktisk virke "oppdragende", tror jeg.

Bare fortsett å skrive hva dere tenker og føler alle sammen! Jeg syns bare det kunne vært interessant å belyse dette emnet litt, og kanskje få i gang en konstruktiv diskusjon.

Jeg har ingen skjulte hensikter med dette og har sikkert uttalt meg "keitete" flere ganger også.

Håper du som skrev innlegget (snart adoptivforeldre) forstår det?

No hard feelings?

Hilsen

[Gjest kinamamsen]

Kjære adoptivforeldre

Ikke bry deg om at noen alltid skal tolke formuleringene i verste mening. Skjønte godt hva du mente og ønsker deg lykke til med adopsjonen og mammarollen.

Jeg syns dessverre det er blitt slik på dette forumet at man nesten må lese korrektur på innleggene før man

sender dem. Slik var detikke

før og av den grunn er jeg på langt nær så aktiv her inne som tidligere.

Lykke til

Vennlig hilsen Bart

Som har ett barn fra magen og ett fra Kina

Uffda nå får jeg vel gjennomgå siden jeg poengterer det he he

Neida dette er stort sett ett trivelig forum men jeg syns det var helt unødvendig å misstolke innlegget ditt slik

Og jeg er helt enig med bart!

[hix]

Er ikke uenig med deg i det, nei. Min opprinnelige reaksjon gikk på at det i et og samme innlegg stod om "ikke bli mor" og "fleipete kommentarer kan stikke langt dypere enn de noen gang er ment".

Hadde en mor med kun "magebarn" sagt til meg (eller kanskje noen av dere) at jeg "ikke kan bli mor" ville jeg reagert. Ville ikke dere reagert på det? Det jeg mener det handler om er at vi ikke kan forvente at "andre" skal la vær å komme med slike kommentarer når vi selv bruker det ukritisk. Jeg ville forøvrig ikke brukt uttrykket "egne barn" slik du gjør heller.

Jeg har ingen interesse av å "tolke alt i verste menig" (slik du skriver Bart), men jeg syns vi kanskje kunne se litt på hvordan vi "adoptivforeldre" uttaler oss før vi korrigerer "de andre". Måten vi uttaler oss på kan faktisk virke "oppdragende", tror jeg.

Bare fortsett å skrive hva dere tenker og føler alle sammen! Jeg syns bare det kunne vært interessant å belyse dette emnet litt, og kanskje få i gang en konstruktiv diskusjon.

Jeg har ingen skjulte hensikter med dette og har sikkert uttalt meg "keitete" flere ganger også.

Håper du som skrev innlegget (snart adoptivforeldre) forstår det?

No hard feelings?

Hilsen

Veldig få av de som skriver her inne har noe problem med å forstå hva "snart adoptivforeldre" mener når hun skriver at hun ikke kunne bli mor. Dersom vi alle skal fyke opp på denne måten hver gang vi treffer på en "uheldig" formulering så må jo folk bli redde for å snakke med oss om adopsjon etterhvert. Hele temaet blir jo et minefelt der mennesker som i utgangspunktet har en positiv og åpen holdning til adopsjon blir hugget hodet av på grunn av ordvalg og formuleringer som _vi_ velger å tillegge vond mening.

Uttrykket magebarn for eksempel; Men i all verden!!!? Mine adoptivbarn er da også magebarn!! Meg bekjent kommer alle barn fra en mage. (noen har vært innom et reagensrør først). Selvsagt kan jeg nå hudflette "mamma til 2" for å ha et så fordomsfullt forhold til adopterte barn at hun ikke forstår at mine barn også har kommet ut av magen til en kvinne. Hvis jeg vil, kan jeg kan velge å oppfatte ordet som både sårende og diskriminerende for meg selv og mine barn. Men i såfall er det _jeg_ og bare _jeg_ som gjør dette til et problem for meg selv. Med bitte litt velvilje vil jeg se av hele sammenhengen at "magebarn" denne gangen ble brukt i beste mening.

Kort sagt; Skal vi gi omgivelsene våre et mer åpent og positivt syn på adopsjon må vi ikke gjøre det ved å bli fornærmet og såre hver gang de dukker opp ord som "orntli-mamma" og "adoptivpappa". Da skaper vi bare uvilje og avstand. Vi må konsentrere oss om _holdningene_ rundt oss i stedet. Det er der det er noe galt. Det er der hverdagsrasismen ligger.

mener nå

[thinkerbell]

Er ikke uenig med deg i det, nei. Min opprinnelige reaksjon gikk på at det i et og samme innlegg stod om "ikke bli mor" og "fleipete kommentarer kan stikke langt dypere enn de noen gang er ment".

Hadde en mor med kun "magebarn" sagt til meg (eller kanskje noen av dere) at jeg "ikke kan bli mor" ville jeg reagert. Ville ikke dere reagert på det? Det jeg mener det handler om er at vi ikke kan forvente at "andre" skal la vær å komme med slike kommentarer når vi selv bruker det ukritisk. Jeg ville forøvrig ikke brukt uttrykket "egne barn" slik du gjør heller.

Jeg har ingen interesse av å "tolke alt i verste menig" (slik du skriver Bart), men jeg syns vi kanskje kunne se litt på hvordan vi "adoptivforeldre" uttaler oss før vi korrigerer "de andre". Måten vi uttaler oss på kan faktisk virke "oppdragende", tror jeg.

Bare fortsett å skrive hva dere tenker og føler alle sammen! Jeg syns bare det kunne vært interessant å belyse dette emnet litt, og kanskje få i gang en konstruktiv diskusjon.

Jeg har ingen skjulte hensikter med dette og har sikkert uttalt meg "keitete" flere ganger også.

Håper du som skrev innlegget (snart adoptivforeldre) forstår det?

No hard feelings?

Hilsen

Nå er ikke jeg helt inne i "barne-fagterminologien" så jeg aner ikke på en flekk hva du mener når du sier magebarn (*trodde alle barn kom fra en eller annen mage*). Til poenget; -diskusjoner er vel og bra, og du og jeg er helt sikkert enige et sted. Men du må gi -rom- for reaksjoner og huske på at alle ikke takler alt helt likt.

[thinkerbell]

Veldig få av de som skriver her inne har noe problem med å forstå hva "snart adoptivforeldre" mener når hun skriver at hun ikke kunne bli mor. Dersom vi alle skal fyke opp på denne måten hver gang vi treffer på en "uheldig" formulering så må jo folk bli redde for å snakke med oss om adopsjon etterhvert. Hele temaet blir jo et minefelt der mennesker som i utgangspunktet har en positiv og åpen holdning til adopsjon blir hugget hodet av på grunn av ordvalg og formuleringer som _vi_ velger å tillegge vond mening.

Uttrykket magebarn for eksempel; Men i all verden!!!? Mine adoptivbarn er da også magebarn!! Meg bekjent kommer alle barn fra en mage. (noen har vært innom et reagensrør først). Selvsagt kan jeg nå hudflette "mamma til 2" for å ha et så fordomsfullt forhold til adopterte barn at hun ikke forstår at mine barn også har kommet ut av magen til en kvinne. Hvis jeg vil, kan jeg kan velge å oppfatte ordet som både sårende og diskriminerende for meg selv og mine barn. Men i såfall er det _jeg_ og bare _jeg_ som gjør dette til et problem for meg selv. Med bitte litt velvilje vil jeg se av hele sammenhengen at "magebarn" denne gangen ble brukt i beste mening.

Kort sagt; Skal vi gi omgivelsene våre et mer åpent og positivt syn på adopsjon må vi ikke gjøre det ved å bli fornærmet og såre hver gang de dukker opp ord som "orntli-mamma" og "adoptivpappa". Da skaper vi bare uvilje og avstand. Vi må konsentrere oss om _holdningene_ rundt oss i stedet. Det er der det er noe galt. Det er der hverdagsrasismen ligger.

mener nå

....sukkersøtt! (men selvsagt er jeg enig med deg men er det ikke litt festlig med litt temperament dah?)

[Gemini]

Nå er ikke jeg helt inne i "barne-fagterminologien" så jeg aner ikke på en flekk hva du mener når du sier magebarn (*trodde alle barn kom fra en eller annen mage*). Til poenget; -diskusjoner er vel og bra, og du og jeg er helt sikkert enige et sted. Men du må gi -rom- for reaksjoner og huske på at alle ikke takler alt helt likt.

Med magebarn mener man visst egen-fødte barn, til forskjell fra barn man har adoptert...

Dette har jeg forstått fra noen tidligere tråder her...

[thinkerbell]

Med magebarn mener man visst egen-fødte barn, til forskjell fra barn man har adoptert...

Dette har jeg forstått fra noen tidligere tråder her...

ååååååååh! er det DET det er! jøsses....

akk ja, så vet man det.