Lettere kjedelig...

[Gjest Litt ensformig..]

Er det flere enn meg her inne som nesten bare tenker på adopsjon? Synes alle mine tanker er rundt dette temaet for tiden, og vi er nettopp begynt prosessen!!! Begynner å lure litt på meg selv, jeg har jo mye annet jeg burde og kunne bry hjernen min med. Er redd for at jeg skal bli helt fjern og altoppslukende, og noen ganger føler jeg at det eneste jeg snakker med mannen min om er adopsjon. Tror det til tider kan bli litt mye for han..selv om han ikke klager...

Vil jo ikke BARE tenke/snakke om det, men det er jammen lettere sagt enn gjort..

Noen råd?

[rao]

Heisann )

Tror at de fleste damer som starter en adopsjonsprosess har det slik som du beskriver i en del av prosessen. Jeg personlig var helt 100 % opppi det før vi fikk godkjenningen av den gang suak. Da den var i boks slappet jeg mere av en stund, før jeg var mer eller mindre tilbake der igjen de to siste månedene før tildeling. Mannen min derimot var helt avslappet og tok alt med irriterende ro.............-helt til han så bildet av gullklumpen vår, og da tok han igjen alt jeg hadde brukt to år på å komme frem til på sånn ca. to timer *ler*.

Lykke til med prosessen deres )).

Klem fra

[Gjest fru undrene]

Hei, vi er også i startgropen for adopsjon, og du er ikke alene om å være fiksert på temaet adopsjon. Jeg føler at jeg også tenker konstant på det og drømmer om det om natten, men er ikke det lov da? Vi skal jo bli foreldre, det vi har drømt om i lang tid!!!!!!

Vi skal kjøpe oss hus i dag så jeg må jo innrømme at jeg tenker på litt annet også, men jeg koser meg med min konservative og enetenkende hjerne, bare kos deg du og.

Lykke til.

[Mamta]

Hi - hi, tror du jeg kjenner meg igjen selvom jeg er tredjegangs adoptant, eller?

Jeg tenker som så at alt går i perioder, og akkurat nå er det ADOPSJONEN som opptar meg aller mest her i livet. Det er jo VÅRT BARN det handler om! Men for bare etpar mnd. siden var det helt andre saker som opptok meg...

Hvis du helst ikke vil være _bare_ opptatt av adopsjon, kan du jo prøve å ta et språkkurs eller finne en annen tidkrevende og engasjerende hobby.

Det at mennene sjelden er sånn kjempeengasjert i begynnelsen av en prosess, er vel også nokså vanlig. Men de kommer nok på banen senest når bildet av BARNET befinner seg foran øynene på dem...;-)

Trøst deg også med at det er NÅ du har sjansen til å lese deg opp på adopsjonsstoff, mens interessen fremdeles er glødende. Slikt stoff blir mye tyngre å hente frem senere.

Kanskje ikke så kjedelig likevel?

[Gjest Xue04]

Heisann )

Tror at de fleste damer som starter en adopsjonsprosess har det slik som du beskriver i en del av prosessen. Jeg personlig var helt 100 % opppi det før vi fikk godkjenningen av den gang suak. Da den var i boks slappet jeg mere av en stund, før jeg var mer eller mindre tilbake der igjen de to siste månedene før tildeling. Mannen min derimot var helt avslappet og tok alt med irriterende ro.............-helt til han så bildet av gullklumpen vår, og da tok han igjen alt jeg hadde brukt to år på å komme frem til på sånn ca. to timer *ler*.

Lykke til med prosessen deres )).

Klem fra

ganske riktig beskrevet!!

Hos oss var det også slik. Mor gjorde alt papirarbeidet og da bildet var i hus tok far over. Det fungerte utmerket; han var den selvskrevne reiseleder, selv om mor pakket barneutstyret, - og styrte mye rundt akkurat det.

[Melissa]

Da er vi isåfall like kjedelige begge to *ler*. Jeg leser alt jeg kommer over for tiden - om adopsjon da. Eksamenslesingen går det litt verre med;-).

Klem fra Melissa