Motlaus ventetid - peru

[Gjest krabben]

Nett no er eg litt motlaus...

Det er 17 mnd sidan me sende papira til Peru, 13 mnd sidan godkjenninga i Peru, og altså ein månad over det me trudde skulle vera 'worst case'.

Meldingane frå AF no går ut på at dei ikkje kan seia NOKO sikkert om når me kan venta tildeling, rykte fortel at det neppe blir før over påske, men kven veit kva som skjer då?

Til sommaren kanskje?

Til hausten (1. sept) har eg ikkje jobb lenger, då eg gjekk inn i eit to års vikariat var eg skråsikker på at eg skulle vera gått ut i permisjon lenge før vikariatet var over! No veit eg ingenting.

Eg synest eg har takla ventetida så bra så lenge, men no verkar det så håplaust - skal dei nokon gong få orden på prosessen i Peru?

Våren er her nesten, men eg greier ikkje å gle meg over det i dag.

Berre eit lite *sukk* frå

[Kinesermor]

Åhh jeg føler med deg, kjenner tårene mine presse på her jeg sitter. Skulle ønske det hjalp deg, men vit iallefall at vi er mange her som føler med deg. Det er vondt å ikke vite, vondt å ikke kunne forberede noe, vondt bare å vente.

Kan bare si lykke til - ha en så god dag som du kan! Og nyt de få øyeblikk du ikke tenker på det som skal skje...

En stoooor venteklem oversendes herfra!

[Mattias1365380379]

Hei!

Så uendelig lang tid dette tar! Synes det er år og dag siden dere hadde hjemmebesøk (og det er det kanskje også), og nå er jo til og med vi godkjente i Norge og skal snart sende papirene våre til Colombia.

Forstår iallfall godt at du er litt frustrert nå!

Vi får trøste oss med at denne ventingen forhåpentligvis er glemt når dagen endelig kommer, selv om jeg vet at det er en mager trøst i øyeblikket.

Håper ellers alt står bra til med dere, og selvfølgelig at dere får gode nyheter snart. Det virker jo som om ting er litt "tilfeldige" i Peru, håper det også kan slå ut i positiv retning!

Klem fra

[thaimor]

Huff ja, disse ventetidene er en prøvelse i seg selv. Du har min dypeste medfølelse.

Jeg vet ikke hvor mange adopsjoner som kommer fra Peru, og hvordan systemet er der, men det er ikke så mange her inne ihvertfal. Det å "pløye ukjent mark" er kjempefint for de som kommer etter, men håpløst uoversiktlig for en selv. Resultatet derimot bli nok helt strålende, og det er det eneste jeg kan trøste deg med

[ank72]

Åhh jeg føler med deg, kjenner tårene mine presse på her jeg sitter. Skulle ønske det hjalp deg, men vit iallefall at vi er mange her som føler med deg. Det er vondt å ikke vite, vondt å ikke kunne forberede noe, vondt bare å vente.

Kan bare si lykke til - ha en så god dag som du kan! Og nyt de få øyeblikk du ikke tenker på det som skal skje...

En stoooor venteklem oversendes herfra!

Føler med deg i denne ventetida, det kan være uutholdelig!! Har selv følt det på kroppen, så jeg tror jeg vet litt hva du og din make går igjennom.

Dersom det er noe trøst, er denne ventingen ikke viktig overhode når barnet kommer...en bare tenker fremover og gleder seg over det en har!

Tenker mye på dere, skal krysse det som er mulig å krysse for at det snart skjer noe i Peru. For det må skje noe...mail gjerne dersom du vil lufte frustrasjon og tanker.

Venteklemmer fra

[Lanka]

Kjære Krabben!

Huff, eg føle så inderleg med deg! Du skal i allefall vita at me tenker på deg!!

Takk for sist forresten - det var kjempekoseleg. Eg håper AF tar feil, og at tildeling frå Peru kjem før påske. Krysser fingre og tær...

Klem frå

[Gjest vordende mamma]

Tror jeg kan si at jeg vet hvordan du har det. Jeg er nå så motløs at jeg ikke orker en dag til på jobb før etter permisjonstiden er over. Er nå sykemeldt i to uker, og blir ytterligere sykemeldt i to uker til, sanssynligvis helt frem til vi reiser. Vi har det ikke på samme måten som dere, men vi fikk tildelt tre barn før jul, og har vært klar til å reise siden da, men vi er fremdeles hjemme. Har gjort alt for å få tiden til å gå, men ingenting hjelper. Men de sier jo det at den dagen vi reiser, så glemmer vi alt det vonde med venting og undring. Så uansett lykke til videre.

Klem fra en:

[peetmor]

Hei Krabben

Det er helt forferdelig å ikke kunne vite noe annet enn sånn cirka og så tar det lenger tid enn cirka også. Føler veldig med deg,håper det blir lettere for deg etterhvert og at det begynner å røre på seg i Peru.

Men det er SUNDT å si at noen dager kan være x-tra tøffe.

Beste hilsner fra

[peetmor]

Tror jeg kan si at jeg vet hvordan du har det. Jeg er nå så motløs at jeg ikke orker en dag til på jobb før etter permisjonstiden er over. Er nå sykemeldt i to uker, og blir ytterligere sykemeldt i to uker til, sanssynligvis helt frem til vi reiser. Vi har det ikke på samme måten som dere, men vi fikk tildelt tre barn før jul, og har vært klar til å reise siden da, men vi er fremdeles hjemme. Har gjort alt for å få tiden til å gå, men ingenting hjelper. Men de sier jo det at den dagen vi reiser, så glemmer vi alt det vonde med venting og undring. Så uansett lykke til videre.

Klem fra en:

Hei

Vil bare si at jeg føler med deg/dere.

Vet dere når dere kan forvente å hente hjem barna?

Beste hilsner fra

[peru1365380364]

Kjære Krabben!

Vil bare si at jeg føler så med deg, og håper inderlig det snart kan skje noe!!!!!!!!!

Ventetid som stadig blir utsatt er jo nesten uutholdelig.

Krysser alle fingrer og tær, og ber om at det kan komme en løsning snart!!!

Mange venteklemmer fra

[Gjest krabben]

Tusen takk for alle svar og lukkeynske. Det hjelper at de forstår korleis det er!

Eg får berre smørja meg med endå meir tolmod - skjønt eg byrjar å gå tom på lageret...

God helg til dykk alle!

Klem frå

[Mamta]

Kjære deg, krabben.

Skjønner absolutt din motløshet. Vi ventet også veldig lenge på førstemann og holdt på å miste motet flere ganger underveis.

Men som de andre sier; han eller hun du venter på er vel verdt hvert sekund av ventetida!

Er med og krysser fingre...

Trøstehilsen fra

[BMS!]

Vil bare gi deg en kjempeklem

*kjempeklem*

(hørt rykter om at de kan være lykkebringende, men desverre er det ingen garanti)

God helg fra

[Gjest soles]

Vi har gitt opp! 20 måneder etter godkjenning i Peru...

Vi regnet med tildeling til påske i fjor....Det er ekstra vanskelig å vente når man vet så lite om hva som egentlig foregår.

Hååååper noe skjer snart både for dere og oss, det må da vel skje noe snaaaart.

[Colombiamamma]

Tenker på deg.

xxx fingrer og tær for at det snart løsner i Peru.

Trøsteklem fra

[piura]

Kjære deg - Krabben!

Huffda, håper ikke det er mitt mismot som har smittet over på deg... Jeg synes du har vært så flink hele veien... Men av og til så møter en jo veggen.... Vi får prøve å muntre hverandre opp - vi som har samme godkjennelsesdato!

Jeg har no etterhvert nesten klart å innfinne meg med at det blir over påske....- men soles sitt innlegg gir meg frysninger (kjære soles - du lever for tiden midt i mitt verste mareritt!!!! Tenker på dere!)

Jeg har dermed måttet finne et nytt "venteprosjekt..." (Ihvertfall det femte....) Det ble strikking - selv om jeg egentlig nesten hater å strikke! Jeg føler bare at jeg MÅ gjøre noe praktisk.... Det hjelper meg å holde fast i håpet på et vis... Vi får bare krysse fingrene for at det faktisk skjer noe snart. Vi vil jo til Peru...

Kanskje vi kan snakkes på tlf en dag i neste uke...

KLEM

[nedtelling]

Hei krabben!

Jeg sender deg en venteklem.. Får håpe at dere ikke må vente så mye lenger nå!

Klem fra

[Gjest krabben]

Vi har gitt opp! 20 måneder etter godkjenning i Peru...

Vi regnet med tildeling til påske i fjor....Det er ekstra vanskelig å vente når man vet så lite om hva som egentlig foregår.

Hååååper noe skjer snart både for dere og oss, det må da vel skje noe snaaaart.

Ja, alvorleg tala, soles...

eg tenkjer ofte på deg, og har lagt merke til at du har vore meir eller mindre fråverande her inne - slett ikkje rart! Om eg er motlaus så må det vera mange gongar verre for dykk!

Håpar inderleg at de får tildeling snarast, det er det nest beste som kunne skje meg nett no! ;-)

Veit ikkje kva anna eg kan seia...

[Gjest krabben]

Kjære deg - Krabben!

Huffda, håper ikke det er mitt mismot som har smittet over på deg... Jeg synes du har vært så flink hele veien... Men av og til så møter en jo veggen.... Vi får prøve å muntre hverandre opp - vi som har samme godkjennelsesdato!

Jeg har no etterhvert nesten klart å innfinne meg med at det blir over påske....- men soles sitt innlegg gir meg frysninger (kjære soles - du lever for tiden midt i mitt verste mareritt!!!! Tenker på dere!)

Jeg har dermed måttet finne et nytt "venteprosjekt..." (Ihvertfall det femte....) Det ble strikking - selv om jeg egentlig nesten hater å strikke! Jeg føler bare at jeg MÅ gjøre noe praktisk.... Det hjelper meg å holde fast i håpet på et vis... Vi får bare krysse fingrene for at det faktisk skjer noe snart. Vi vil jo til Peru...

Kanskje vi kan snakkes på tlf en dag i neste uke...

KLEM

Jaa, kan me ikkje det - sjå om me kan pratast på telefon ein dag denne veka?

Eg skal faktisk til med eit venteprosjekt sjølv og - til no har me heilt late vera å utstyra denne framtidige ungen vår, sidan me ikkje veit noko om alder eller kjønn. Barnerommet er ferdig malt, det er det heile.

No vil eg byrja å gå på bruktbutikkar og prøva å finna gamle barneromsmøblar som eg kan pussa opp - stor seng, stolar, bord, hyller o.l. som kan brukast uansett alder.

Håpar inderleg det løyser seg snart der nede i Peru for oss begge to, og ikkje minst for soles!

Snakkast då?

Klem,