Blir jeg frisk eller syk?

[hu']

Har nå flere års fartstid i depresjonene, med glimt av sol innimellom. Har etterhvert fått diagnosen bipolar II for et par år siden, etter mange innleggelser. Er i ferd med å komme meg og kjemper meg tilbake til et så normalt liv som mulig. Prøver meg litt i jobb og fungererer på min måte hjemme i familien.

Men de siste ukene har livet smilt mer til meg synes jeg og jeg blir så utålmodig for å begynne å leve fullt og helt igjen. Tankene raser rundt med opppussingsideer i heimen og planer om det store comeback i yrkeslivet. Jeg orker ikke å leve på sparebluss mer, jeg vil være fri!

Men så kommer den nagende tvilen; er dette et sunnhetstegn eller bør varselslampene lyse? Skynd deg langsomt og kjenn godt etter hva du tåler, sier terapeutene mine - men det er jammen ikke lett når det er så lenge siden jeg har fungert normalt.

Noen gode råd eller erfaringer?

[Gjest ørna]

Kjenner meg godt i de beskrivelsene. Venter spent på hva andre svarer her.

[happy1365380345]

Kjenner meg godt i de beskrivelsene. Venter spent på hva andre svarer her.

Nyt det

[happy1365380345]

Hei igjen

Jeg svarte kanskje litt kort og impulsivt, men det var det første som slo meg da jeg leste innlegget ditt

Jeg synes det virker som du har skyndet deg langsomt lenge jeg. Selv om du har hatt tilbakevendende depresjoner så har du jo hele tiden jobbet deg fremover sakte og kommet dit du er i dag.

Jeg synes du skal kose deg med at du mentalt nå virker klar til å ta fatt på livet. Jeg tror at hvis kroppen eller psyken blir "slitne" vil du kjenne signalene tidlig, fordi du nå besitter erfaring. Dvs at du vil kjenne at du trenger dager hvor du kan hvile og hente deg inn uten at dette er tegn på at du blir syk igjen.

Jeg skjønner deg bare så godt. Jeg sliter med en angstlidelse og som deg sitter jeg endelig etter mange år og kan glede meg til ting, ønske/ville noe for meg selv og ikke minst har jeg blitt bedre slik at jeg kan utføre tingene jeg ønsker.

Jeg har slitt lenge og hardt for å komme hit. Det er jeg helt sikker på at du også har. Og at vi bærer på en livserfaring som gjør oss i stand til å se/føle hva vi trenger kroppslig/mentalt, uten at dette betyr at vi er i ferd med å bli syke igjen.

Og jeg blir sliten, javisst, men da hviler jeg bare

Jeg har jo endelig tatt fatt på livet mitt igjen.......

Og jeg nyter hvert sekund jeg har det bra og føler engasjement. Derfor ble det litt "spontant" NYT DET til deg