Asperger

[Gjest eldri]

Synes jeg leser en del om den diagnosen her, og at de med Asperger faller litt utenfor systemet. For tre år siden studerte jeg i USA og fikk høre om dette syndromet for første gang. Da fikk jeg høre at dette hadde vært blandet sammen med autisme på en feil måte i alle år. Da jeg kom tilbake til Norge prøvde jeg å diskutere det med norsk fagpersonell uten å komme frem. Professoren sa f.eks. at "Rain man" var et godt eksempel på Asperger. Noen synspunkte og meninger?

[Mimmy]

Nei, noen Rain Man er jeg definitivt ikke, jeg er ikke så fjern, og jeg er heller ikke retardert. De andre jeg har møtt med asperger syndrom, er heller ikke retarderte. Men at det er en autistisk lidelse, det tror jeg allikevel på, fordi de problemene jeg har, er av mildt autistisk art.

Men allikevel så er det forskjell mellom dette, og autisme. Noen kaller asperger lidelsen for autistisk psykopati. At man er ganske så egosentrisk, men allikevel så syns jeg denne betegnelsen er litt dårlig å bruke om mennesker med asperger. Noen fellestrekk: Asperger mennesker er svært følsomme mennesker, lette å såre, selv om det ikke virker slik, og med et vesen som gjør at de ofte blir ensomme mennesker.

Ikke fordi de nødvendigvis er spesielt ubehagelige å omgås, men fordi egosentrisiteten ofte er veldig merkbar og en generell fjernhet i forhold til omgivelsene er å observere. Det er store individuelle forskjeller til hvordan et menneske med asperger framstår i forhold til omgivelsene. Noen er tilbaketrukne, andre er svært sosiale (og veldig skravlete). Selv så er jeg begge deler: både svært tilbaketrukken, men kan også være svært skravlete. Jeg er svært omstendelige i forhold til å skulle forklare ting, i forhold til å for eksempel fortelle ei historie (jeg prøver å skjerpe meg, men dersom jeg selv vil, så blir historien veldig lang). Å starte en samtale i "midten" uten hverken innledning eller avslutning.

[Gjest ikke undertegnet]

Nei, noen Rain Man er jeg definitivt ikke, jeg er ikke så fjern, og jeg er heller ikke retardert. De andre jeg har møtt med asperger syndrom, er heller ikke retarderte. Men at det er en autistisk lidelse, det tror jeg allikevel på, fordi de problemene jeg har, er av mildt autistisk art.

Men allikevel så er det forskjell mellom dette, og autisme. Noen kaller asperger lidelsen for autistisk psykopati. At man er ganske så egosentrisk, men allikevel så syns jeg denne betegnelsen er litt dårlig å bruke om mennesker med asperger. Noen fellestrekk: Asperger mennesker er svært følsomme mennesker, lette å såre, selv om det ikke virker slik, og med et vesen som gjør at de ofte blir ensomme mennesker.

Ikke fordi de nødvendigvis er spesielt ubehagelige å omgås, men fordi egosentrisiteten ofte er veldig merkbar og en generell fjernhet i forhold til omgivelsene er å observere. Det er store individuelle forskjeller til hvordan et menneske med asperger framstår i forhold til omgivelsene. Noen er tilbaketrukne, andre er svært sosiale (og veldig skravlete). Selv så er jeg begge deler: både svært tilbaketrukken, men kan også være svært skravlete. Jeg er svært omstendelige i forhold til å skulle forklare ting, i forhold til å for eksempel fortelle ei historie (jeg prøver å skjerpe meg, men dersom jeg selv vil, så blir historien veldig lang). Å starte en samtale i "midten" uten hverken innledning eller avslutning.

For å si det slik, så har jeg lagt merke til (gjennom alle innleggene dine) at du har en reaksjonsform som ikke er 'helt vanlig'. kanskje det har noe med det du lider av. Samme hva det er. Asperger eller andre ting.

Hvorfor ikke slå deg til ro med at du har spesielle særegenheter og jobbe utifra det. For å få det bedre selv. Ikke fokuser så mye på hva det kalles.

Selv så har jeg mye feil tanker og reaksjoner. Lider av angst og depresjon og spiseforstyrrelse. Jeg regagerer ofte feil på påvirkninger, ofte overreagerer jeg og andre ganger reagerer jeg ikke der jeg burde. Det er en del av min sykdom. Nytter ikke skylde på alle andre da.

Det er ikke MIN skyld at jeg er syk. Men det er ikke de rundt meg sin skyld heller! Hos meg er det litt genetisk.

En må gjøre det beste ut av det en har fått tildelt av gleder og sorger. Slutte å tro at alle er imot en!!! Selvfølgelig er de ikke det i utgangspunktet. Er vi for anmasende kan de jo BLI det etterhvert riktignok.

Alt helsepersonell er som regel interessert i å få pasientene friske elelr lindre plagene. AT de ikke er flinke nok av og til er jo helt åpenbart.Men det er jo ikke VI som pasienter heller.

Jeg vet jeg er en 'vanskelig' pasient. Det tror jeg du er også. Vi må ta inn over oss at vi kanskje ikke ER så lette å hjelpe.

[Mimmy]

For å si det slik, så har jeg lagt merke til (gjennom alle innleggene dine) at du har en reaksjonsform som ikke er 'helt vanlig'. kanskje det har noe med det du lider av. Samme hva det er. Asperger eller andre ting.

Hvorfor ikke slå deg til ro med at du har spesielle særegenheter og jobbe utifra det. For å få det bedre selv. Ikke fokuser så mye på hva det kalles.

Selv så har jeg mye feil tanker og reaksjoner. Lider av angst og depresjon og spiseforstyrrelse. Jeg regagerer ofte feil på påvirkninger, ofte overreagerer jeg og andre ganger reagerer jeg ikke der jeg burde. Det er en del av min sykdom. Nytter ikke skylde på alle andre da.

Det er ikke MIN skyld at jeg er syk. Men det er ikke de rundt meg sin skyld heller! Hos meg er det litt genetisk.

En må gjøre det beste ut av det en har fått tildelt av gleder og sorger. Slutte å tro at alle er imot en!!! Selvfølgelig er de ikke det i utgangspunktet. Er vi for anmasende kan de jo BLI det etterhvert riktignok.

Alt helsepersonell er som regel interessert i å få pasientene friske elelr lindre plagene. AT de ikke er flinke nok av og til er jo helt åpenbart.Men det er jo ikke VI som pasienter heller.

Jeg vet jeg er en 'vanskelig' pasient. Det tror jeg du er også. Vi må ta inn over oss at vi kanskje ikke ER så lette å hjelpe.

Hva er så uvanlig med reaksjonsformen min? Jeg spør bare fordi jeg er nysgjerrig, og setter pris på ærlig svar.

[Gjest ikke undertegnet]

Hva er så uvanlig med reaksjonsformen min? Jeg spør bare fordi jeg er nysgjerrig, og setter pris på ærlig svar.

Nå må jeg innrømme at jeg av og til har gått i den fella å blande deg og Trinelisa. Men dere har (etter deres eget utsagn) tydeligvis Asperger begge to. Derfor kan jo det jeg reagerer på være et utslag av denne lidelsen. (Jeg kjenner den ikke, men du har beskrevet litt som jeg mener å kjenne igjen hos deg).

Jeg er nå helt svimmel og ør av å lese dine lange utredninger som er en utmaling av akkurat de samme tingene du har sagt før. Du blir ikke tatt hensyn til, ikke hjulpet og folk ser ned på deg.

Jeg greier ikke holde styr på alle de opplysningene du (eller kanskje dere) kommer med. kanskje legene og helsepersonellet har samme problemet. Det blir for mange opplysnigner på en gang. Det samme om og om igjen. En blir utslitt av å prøve å ta det inn og å forstå det.

Noe av dette ble nevnt som trekk hos de med Asperger. Kanskje det er et symptom på sykdommen da? Men du blir jo så forbanna og fornærmet når vi insinuerer noe slikt. men husk, det er DU som har sagt du har Asperger.

At du så lett blir såret er kanskje også et symptom påd enne sykdommen.

Alle vi her inne har i og for seg rare reaksjoner på det ene og det andre. det er end el av det å være psykisk syk. Slik er det kanskje med de som har Asperger også.

Det er veldig interessant å lese det du skriver. MEN det holder med å få sagt det et par ganger. Jeg greier ikke forholde meg til all informasjonen du kommer med. Hvordan skal vi da kunne skrive noe fornuftig tilbake?

Må si at jeg er veldig godt vant med å tilegne meg skriftlig informasjon. Så hva da med de som ikke er så vant med DET som meg.

Jeg tror også du (som jeg også) sliter deg ut med all funderinga over hva andre mener og tror om deg. Hva JEG (en totalt ukjent person) mener om deg må da være en dritt? Jeg kjenner jo ikke engang til sykdommen din. Men du fortsetter jo med det samme og det samme, da må jo noen kommentere. mendu vil jo bare hølre det du liker å høre. DET stopper for all fremgang for din del. Du dmå ta inn over deg at sykdommen kanskje gjør at du ikke har full kontroll over alt.

Beklager hvis jeg såret deg! Men det synes litt umulig å unngå det. Det må i så fall være å slutte å respondre på dine innlegg? For å si at ja da, stakkars deg, du har rett og alle andre feil, HJELPER jo egentlig ikke på din situasjon?

[Mimmy]

Nå må jeg innrømme at jeg av og til har gått i den fella å blande deg og Trinelisa. Men dere har (etter deres eget utsagn) tydeligvis Asperger begge to. Derfor kan jo det jeg reagerer på være et utslag av denne lidelsen. (Jeg kjenner den ikke, men du har beskrevet litt som jeg mener å kjenne igjen hos deg).

Jeg er nå helt svimmel og ør av å lese dine lange utredninger som er en utmaling av akkurat de samme tingene du har sagt før. Du blir ikke tatt hensyn til, ikke hjulpet og folk ser ned på deg.

Jeg greier ikke holde styr på alle de opplysningene du (eller kanskje dere) kommer med. kanskje legene og helsepersonellet har samme problemet. Det blir for mange opplysnigner på en gang. Det samme om og om igjen. En blir utslitt av å prøve å ta det inn og å forstå det.

Noe av dette ble nevnt som trekk hos de med Asperger. Kanskje det er et symptom på sykdommen da? Men du blir jo så forbanna og fornærmet når vi insinuerer noe slikt. men husk, det er DU som har sagt du har Asperger.

At du så lett blir såret er kanskje også et symptom påd enne sykdommen.

Alle vi her inne har i og for seg rare reaksjoner på det ene og det andre. det er end el av det å være psykisk syk. Slik er det kanskje med de som har Asperger også.

Det er veldig interessant å lese det du skriver. MEN det holder med å få sagt det et par ganger. Jeg greier ikke forholde meg til all informasjonen du kommer med. Hvordan skal vi da kunne skrive noe fornuftig tilbake?

Må si at jeg er veldig godt vant med å tilegne meg skriftlig informasjon. Så hva da med de som ikke er så vant med DET som meg.

Jeg tror også du (som jeg også) sliter deg ut med all funderinga over hva andre mener og tror om deg. Hva JEG (en totalt ukjent person) mener om deg må da være en dritt? Jeg kjenner jo ikke engang til sykdommen din. Men du fortsetter jo med det samme og det samme, da må jo noen kommentere. mendu vil jo bare hølre det du liker å høre. DET stopper for all fremgang for din del. Du dmå ta inn over deg at sykdommen kanskje gjør at du ikke har full kontroll over alt.

Beklager hvis jeg såret deg! Men det synes litt umulig å unngå det. Det må i så fall være å slutte å respondre på dine innlegg? For å si at ja da, stakkars deg, du har rett og alle andre feil, HJELPER jo egentlig ikke på din situasjon?

Du har helt rett i at jeg nok kan ta en del som angrep, men det er FREMDELES ikke meg som har uttalt meg om det, jeg har hele tiden prøvd å svare så godt jeg har kunnet på spørsmål som jeg har oppfattet at folk her har hatt.

Og du har helt rett i at jeg har kommet med for lange forklaringer, men det akter jeg ikke å be om unnskyldning for, det har jeg lov til, så lenge jeg ikke skader noen med det.

[Gjest ikke undertegnet]

Du har helt rett i at jeg nok kan ta en del som angrep, men det er FREMDELES ikke meg som har uttalt meg om det, jeg har hele tiden prøvd å svare så godt jeg har kunnet på spørsmål som jeg har oppfattet at folk her har hatt.

Og du har helt rett i at jeg har kommet med for lange forklaringer, men det akter jeg ikke å be om unnskyldning for, det har jeg lov til, så lenge jeg ikke skader noen med det.

Det er riktig innstilling!

Men husk at vi andre også må få mene hva vi vil uten å måtte be om unnskyldning, og uten å få høre at våre meninger sårer andre!

Men poenget var da at siden jeg har så problemer med å skille mellom deg og Trinelisa, så kan det vel hende at dere har felles trekk nettopp pga Asperger-lidelsen?

[Mimmy]

Det er riktig innstilling!

Men husk at vi andre også må få mene hva vi vil uten å måtte be om unnskyldning, og uten å få høre at våre meninger sårer andre!

Men poenget var da at siden jeg har så problemer med å skille mellom deg og Trinelisa, så kan det vel hende at dere har felles trekk nettopp pga Asperger-lidelsen?

Ja, det er jeg selvsagt helt enig i, og det eneste jeg har gjort, er å prøve å forklare. Men dersom det at jeg har prøvd å forklare hvordan det henger sammen, har blitt tatt som at jeg har blitt såret hele tiden, så er ikke det heller tilfelle. Jeg har som sagt bare prøvd å svare på spørsmål. Dersom jeg føler meg angrepet, gjør jeg som Trinelisa og sier det rett ut at nå føler jeg meg angrepet. Men det å føle seg angrepet hele tiden, er nok en del av det å ha asperger syndrom, det er mye som kan oppleves som direkte angrep, som selvsagt ikke er det. Og jeg prøver hele tiden å ta høyde for dette. Forresten så vil jeg takke deg for alle svarene dine, dersom jeg ikke har gjort det før. Det er alle tiders. Beklager at jeg nok har syntes litt synd på meg selv fordi jeg ikke har fått den hjelp som alle er enige om at jeg har krav på.

[Mimmy]

For å si det slik, så har jeg lagt merke til (gjennom alle innleggene dine) at du har en reaksjonsform som ikke er 'helt vanlig'. kanskje det har noe med det du lider av. Samme hva det er. Asperger eller andre ting.

Hvorfor ikke slå deg til ro med at du har spesielle særegenheter og jobbe utifra det. For å få det bedre selv. Ikke fokuser så mye på hva det kalles.

Selv så har jeg mye feil tanker og reaksjoner. Lider av angst og depresjon og spiseforstyrrelse. Jeg regagerer ofte feil på påvirkninger, ofte overreagerer jeg og andre ganger reagerer jeg ikke der jeg burde. Det er en del av min sykdom. Nytter ikke skylde på alle andre da.

Det er ikke MIN skyld at jeg er syk. Men det er ikke de rundt meg sin skyld heller! Hos meg er det litt genetisk.

En må gjøre det beste ut av det en har fått tildelt av gleder og sorger. Slutte å tro at alle er imot en!!! Selvfølgelig er de ikke det i utgangspunktet. Er vi for anmasende kan de jo BLI det etterhvert riktignok.

Alt helsepersonell er som regel interessert i å få pasientene friske elelr lindre plagene. AT de ikke er flinke nok av og til er jo helt åpenbart.Men det er jo ikke VI som pasienter heller.

Jeg vet jeg er en 'vanskelig' pasient. Det tror jeg du er også. Vi må ta inn over oss at vi kanskje ikke ER så lette å hjelpe.

En ting til jeg hadde lyst til å si deg: hva så om du er en vanskelig pasient, du er som du er og jeg er som jeg er. Det er et godt utsagn som ligger i:

Gi meg vilje til å forandre det jeg kan, og til å godta det jeg ikke kan forandre.

For øvrig må man hele tiden skille mellom det man gjør, og det man er. Dersom du gjør deg vanskelige tanker, er ikke det det samme som at du f.eks. er et dårlig menneske.

Jeg tror du er et svært godt menneske, og som kanskje/kanskje ikke er en utfordring for de som skal behandle deg.

[Gjest ikke undertegnet]

En ting til jeg hadde lyst til å si deg: hva så om du er en vanskelig pasient, du er som du er og jeg er som jeg er. Det er et godt utsagn som ligger i:

Gi meg vilje til å forandre det jeg kan, og til å godta det jeg ikke kan forandre.

For øvrig må man hele tiden skille mellom det man gjør, og det man er. Dersom du gjør deg vanskelige tanker, er ikke det det samme som at du f.eks. er et dårlig menneske.

Jeg tror du er et svært godt menneske, og som kanskje/kanskje ikke er en utfordring for de som skal behandle deg.

Det var det med å ha forstand til å se hva som er hva da! Når det gjaldt det visdomsordet ditt, mener jeg. Det manglet i gjengivelsen din. Og det er nettopp dette både do og jeg og andre kronisk syke nok har problemer med noen ganger!

JEG synes forøvrig ikke jeg er en vanskelig pasient. Men hjelpeapparatet gjør det. Siden jeg stiller spørsmål ved de mange avgjørelser. Og klasker i bordet utskrifter fra internet fra eksperter som mener og 'vet' noe annet enn 'mine' eksperter. Hjelperne mine føler seg provosert ved at jeg er like 'flink' som dem av og til. Jeg passer ikke helt inn i den 'psyke' rollen. Noen av hjelperne tar rett og slett avstand fra meg. De vil ikke hjelpe meg hvis jeg er 'ulydig'. Andre blir bare litt lett fornærmet. Det er til å leve med.

Paradokset er at en nesten må analysere sine hjelpere før en kan ha full nytte av dem! Eller før en kan skjønne at en rett og slett IKKE har nytte av dem. Og dermed kan en bytte dem ut. En må rett og slett behandle alle sine 'hjelepre' på forskjellig måte!

I begynnelsen av min 'psykeperiode' begikk jeg den feil å tro at alle innen helsevesenet var flinke, ærlige og empatiske og hadde en profesjonell reaksjon når de var på jobb i henhold til dette med å bli fornærmet osv. Men jeg ble skuffet og forholder meg nå til realiteten. INGEN er bare flinke. De har alle sine feil og mangler.

Nå er jeg så heldig å ha funnet en lege og en psykolog som utfyller hverandre, både når det gjelder kjemi (hvilke mennesketyper jeg liker og ikke liker og hvilke som liker/ikke liker min personlighet) og deres ståsted profesjonelt og faglig.

De har noe jeg trenger begge to, men det ville være vanskelig å finne det i en og samme person.

[frosken]

Ja, det er jeg selvsagt helt enig i, og det eneste jeg har gjort, er å prøve å forklare. Men dersom det at jeg har prøvd å forklare hvordan det henger sammen, har blitt tatt som at jeg har blitt såret hele tiden, så er ikke det heller tilfelle. Jeg har som sagt bare prøvd å svare på spørsmål. Dersom jeg føler meg angrepet, gjør jeg som Trinelisa og sier det rett ut at nå føler jeg meg angrepet. Men det å føle seg angrepet hele tiden, er nok en del av det å ha asperger syndrom, det er mye som kan oppleves som direkte angrep, som selvsagt ikke er det. Og jeg prøver hele tiden å ta høyde for dette. Forresten så vil jeg takke deg for alle svarene dine, dersom jeg ikke har gjort det før. Det er alle tiders. Beklager at jeg nok har syntes litt synd på meg selv fordi jeg ikke har fått den hjelp som alle er enige om at jeg har krav på.

Jeg synes du flere ganger har tatt i mot "kritikk" eller motforestillinger på en god måte. Noen ganger har du kanskje gått litt i forsvar - men de fleste gangene har du reagert veldig ryddig. Jeg har tenkt at evnen til å ta imot motforestillinger er en av dine styrker - og en svært nyttig kilde til mestring av de problemer du sier du sliter med.

P.S Kos deg med Donna Williams!

[Gjest trinelisa]

Nå må jeg innrømme at jeg av og til har gått i den fella å blande deg og Trinelisa. Men dere har (etter deres eget utsagn) tydeligvis Asperger begge to. Derfor kan jo det jeg reagerer på være et utslag av denne lidelsen. (Jeg kjenner den ikke, men du har beskrevet litt som jeg mener å kjenne igjen hos deg).

Jeg er nå helt svimmel og ør av å lese dine lange utredninger som er en utmaling av akkurat de samme tingene du har sagt før. Du blir ikke tatt hensyn til, ikke hjulpet og folk ser ned på deg.

Jeg greier ikke holde styr på alle de opplysningene du (eller kanskje dere) kommer med. kanskje legene og helsepersonellet har samme problemet. Det blir for mange opplysnigner på en gang. Det samme om og om igjen. En blir utslitt av å prøve å ta det inn og å forstå det.

Noe av dette ble nevnt som trekk hos de med Asperger. Kanskje det er et symptom på sykdommen da? Men du blir jo så forbanna og fornærmet når vi insinuerer noe slikt. men husk, det er DU som har sagt du har Asperger.

At du så lett blir såret er kanskje også et symptom påd enne sykdommen.

Alle vi her inne har i og for seg rare reaksjoner på det ene og det andre. det er end el av det å være psykisk syk. Slik er det kanskje med de som har Asperger også.

Det er veldig interessant å lese det du skriver. MEN det holder med å få sagt det et par ganger. Jeg greier ikke forholde meg til all informasjonen du kommer med. Hvordan skal vi da kunne skrive noe fornuftig tilbake?

Må si at jeg er veldig godt vant med å tilegne meg skriftlig informasjon. Så hva da med de som ikke er så vant med DET som meg.

Jeg tror også du (som jeg også) sliter deg ut med all funderinga over hva andre mener og tror om deg. Hva JEG (en totalt ukjent person) mener om deg må da være en dritt? Jeg kjenner jo ikke engang til sykdommen din. Men du fortsetter jo med det samme og det samme, da må jo noen kommentere. mendu vil jo bare hølre det du liker å høre. DET stopper for all fremgang for din del. Du dmå ta inn over deg at sykdommen kanskje gjør at du ikke har full kontroll over alt.

Beklager hvis jeg såret deg! Men det synes litt umulig å unngå det. Det må i så fall være å slutte å respondre på dine innlegg? For å si at ja da, stakkars deg, du har rett og alle andre feil, HJELPER jo egentlig ikke på din situasjon?

Unnskyld meg men hvordan kan du påstå at jeg har tydeligvis diagnosen asperger syndrom når du ikke en gang kjenner meg og har sett meg.Det vil jeg gjerne ha et KLART OG TYDELIG SVAR PÅ I FRA DEG OG ÆRLIG

Jeg har fått den diagnosen og den har igjen blitt avkreftet av habiliteringstjenesten innen for voksen seksjonen for autisme og asperger syndrom.

Du kan jo ikke uttale deg om jeg har Asperger syndrom når du selv knapt vet hva det er for noe eller har sett meg i det hele tatt.Alle har hver sine reaksjonsmønstere, og jeg har bare svart på Mimmys sine innlegg og det er ikke jeg som har skrevet disse hovedinnleggene.

[Gjest Ikke undertegnet - her er det jeg mener]

Unnskyld meg men hvordan kan du påstå at jeg har tydeligvis diagnosen asperger syndrom når du ikke en gang kjenner meg og har sett meg.Det vil jeg gjerne ha et KLART OG TYDELIG SVAR PÅ I FRA DEG OG ÆRLIG

Jeg har fått den diagnosen og den har igjen blitt avkreftet av habiliteringstjenesten innen for voksen seksjonen for autisme og asperger syndrom.

Du kan jo ikke uttale deg om jeg har Asperger syndrom når du selv knapt vet hva det er for noe eller har sett meg i det hele tatt.Alle har hver sine reaksjonsmønstere, og jeg har bare svart på Mimmys sine innlegg og det er ikke jeg som har skrevet disse hovedinnleggene.

beklager jeg leste litt feil,men hva slags fellestrekk mener du at jeg og Mimmy har når det gjelder asperger syndrom?

Det er kanskje vanskelig å skille mellom det jeg og Mimmy har skrevet selv om vi nesten skriver om det samme,men hvis du ser litt nøyere etter så står det tydelig to forskjellige nick bak hvert innlegg.

[Gjest ikke undertegnet]

Unnskyld meg men hvordan kan du påstå at jeg har tydeligvis diagnosen asperger syndrom når du ikke en gang kjenner meg og har sett meg.Det vil jeg gjerne ha et KLART OG TYDELIG SVAR PÅ I FRA DEG OG ÆRLIG

Jeg har fått den diagnosen og den har igjen blitt avkreftet av habiliteringstjenesten innen for voksen seksjonen for autisme og asperger syndrom.

Du kan jo ikke uttale deg om jeg har Asperger syndrom når du selv knapt vet hva det er for noe eller har sett meg i det hele tatt.Alle har hver sine reaksjonsmønstere, og jeg har bare svart på Mimmys sine innlegg og det er ikke jeg som har skrevet disse hovedinnleggene.

Nå skal jeg slutte å svare på disse innleggene. Det blir jo bare misforstått.

Jeg har fortalt om mine reaksjoner på deres innlegg sett i lys av hva dere (jeg blander dere sammen riktignok) har fortalt om sykdommen. DERE har fortalt om diagnosene deres. Jeg har lest litt om symptomer og reaksjonsmønstre for dette syndromet og gjort meg noen tanker i forbindelse med dette og det som dere skriver og måten dere reagerer på.

Jeg kan love at jeg heretter aldri skal inngå noen diskusjon med noen som har mistanke om at de har det minste snev av Asperger. Jeg har som sagt ikke noen greie påd et, og har derfor ikke ment noe vondt. Men ahr bare prøvd å tenke fornuftig utifra slik jeg ville reagert hvis det var noen av de andre her inne på psykiatariforum jeg diskuterte med.

Beklager igjen!

Kanskje hele feilen er at vi tenker og diskuterer som folk med psykiske problemer. Dere som har dette Asperger-greiene (som jeg ikke har full oversikt over) passer kanskje ikke helt inn innenfor psykiatriforum. Dere burde kanskje hatt et helt eget forum?

De som ikke er psykisk syke kan ikke sette seg inn i tankegangen og reaksjonsmønstret til psykisk syke.

Og på samme måten kan kanskje ikke vi som ikke har Asperger sette oss inn i deres reaksjonsmønster.

Derfor kan vi da heller ikke diskutere hverandres lidelser. Tydeligvis.

For JEG snakket til deg som om du var en hvilken som helst annet her på psykiatri. Og det ble feil.

Jeg mente ikke noe galt, mente ikke noe galt og skal heretter holde kjeft. Ihvertfall om Asperger.

[Gjest ikke undertegnet]

beklager jeg leste litt feil,men hva slags fellestrekk mener du at jeg og Mimmy har når det gjelder asperger syndrom?

Det er kanskje vanskelig å skille mellom det jeg og Mimmy har skrevet selv om vi nesten skriver om det samme,men hvis du ser litt nøyere etter så står det tydelig to forskjellige nick bak hvert innlegg.

Det er ikke 'selv om' dere skriver det samme, men 'på grunn av at' dere skriver det samme at jeg blander sammen.

Jeg SER det er forskjellige nick i det jheg leser det. Men når jeg skal memorere i det jeg skriver et svarinnlegg, så er det hukommelsen som tar over, og DEN greier ikke å skille på hvem av dere som skrev hva i ett av mange tidligere innlegg.

Hvis det skal være et slikt krav til nøyaktig hukommelse og konsentrasjon, så har dere nok havnet på feil forum. Folk med depresjonog angst har veldig ofte problemer med nettopp det. Vi blander og surrer, glemmer og snakker (og skriver) feil. DET må vi jo ha lov til å ikke bli anklaget for på 'vårt eget' forum!

Jeg diskuterer bare sak her, siden jeg ikke kjenner verken deg eller hun andre, så kan verken jeg (eller andre her inne) si noe om hva dere lider eller ikke lider av.

[Gjest trinelisa]

Nå skal jeg slutte å svare på disse innleggene. Det blir jo bare misforstått.

Jeg har fortalt om mine reaksjoner på deres innlegg sett i lys av hva dere (jeg blander dere sammen riktignok) har fortalt om sykdommen. DERE har fortalt om diagnosene deres. Jeg har lest litt om symptomer og reaksjonsmønstre for dette syndromet og gjort meg noen tanker i forbindelse med dette og det som dere skriver og måten dere reagerer på.

Jeg kan love at jeg heretter aldri skal inngå noen diskusjon med noen som har mistanke om at de har det minste snev av Asperger. Jeg har som sagt ikke noen greie påd et, og har derfor ikke ment noe vondt. Men ahr bare prøvd å tenke fornuftig utifra slik jeg ville reagert hvis det var noen av de andre her inne på psykiatariforum jeg diskuterte med.

Beklager igjen!

Kanskje hele feilen er at vi tenker og diskuterer som folk med psykiske problemer. Dere som har dette Asperger-greiene (som jeg ikke har full oversikt over) passer kanskje ikke helt inn innenfor psykiatriforum. Dere burde kanskje hatt et helt eget forum?

De som ikke er psykisk syke kan ikke sette seg inn i tankegangen og reaksjonsmønstret til psykisk syke.

Og på samme måten kan kanskje ikke vi som ikke har Asperger sette oss inn i deres reaksjonsmønster.

Derfor kan vi da heller ikke diskutere hverandres lidelser. Tydeligvis.

For JEG snakket til deg som om du var en hvilken som helst annet her på psykiatri. Og det ble feil.

Jeg mente ikke noe galt, mente ikke noe galt og skal heretter holde kjeft. Ihvertfall om Asperger.

Ja,ja!Hvis du blir oppgitt over det vi skriver,hvorfor leser du hovedinnleggene til Mimmy da hvis du synes at hun bare maler om den samme informasjonen hele tiden.Det kan jo hende at hun lurer på en del ting angående denne lidelsen.Kanskje fordi hun ikke har fått tilstrekkelig informasjon om den lidelsen.

Hvorfor i all verden ber du meg og Mimmy som har asperger syndrom om å fjerne oss vekk fra denne forumet.Vi HAR like mye rett til å være her inne som deg og dere andre som er psykisk syke.Det virker nesten rett og slett som du verken ønsker at Mimmy og jeg skal skrive det vi vil her inne i det hele tatt, og sier at vi burde ha hatt et eget forum.

Vil også si at dette her er et psykiatriforum og de fleste som er her inne har en eller annen slags reaksjonsmønster som ikke er helt vanlig.Så hvorfor kommentere i et innlegg til Mimmy at hun har et reaksjonsmønster som ikke er helt normal når det finnes også flere andre her inne som også har det.

[Gjest trinelisa]

Det er ikke 'selv om' dere skriver det samme, men 'på grunn av at' dere skriver det samme at jeg blander sammen.

Jeg SER det er forskjellige nick i det jheg leser det. Men når jeg skal memorere i det jeg skriver et svarinnlegg, så er det hukommelsen som tar over, og DEN greier ikke å skille på hvem av dere som skrev hva i ett av mange tidligere innlegg.

Hvis det skal være et slikt krav til nøyaktig hukommelse og konsentrasjon, så har dere nok havnet på feil forum. Folk med depresjonog angst har veldig ofte problemer med nettopp det. Vi blander og surrer, glemmer og snakker (og skriver) feil. DET må vi jo ha lov til å ikke bli anklaget for på 'vårt eget' forum!

Jeg diskuterer bare sak her, siden jeg ikke kjenner verken deg eller hun andre, så kan verken jeg (eller andre her inne) si noe om hva dere lider eller ikke lider av.

Har jeg skrevet noe om at jeg har anklaget deg for at du ikke har skilt mellom meg og Mimmy.Der tar du feil,fordi det har jeg ikke nevnt noe om,du bare oppfattet det slik tror jeg.Jeg bare sa at vi var to personer bak forskjellige innlegg.

Jeg har ikke forlangt at dere skal ha bra hukommelse og konsentrasjon (hvor har du fått det i fra)for å lese disse innleggene.Sliter selv med dårlig hukommelse og konsentrasjon jeg,så det er ikke bare du og de andre som sliter med dette.

[Gjest ikke undertegnet]

Ja,ja!Hvis du blir oppgitt over det vi skriver,hvorfor leser du hovedinnleggene til Mimmy da hvis du synes at hun bare maler om den samme informasjonen hele tiden.Det kan jo hende at hun lurer på en del ting angående denne lidelsen.Kanskje fordi hun ikke har fått tilstrekkelig informasjon om den lidelsen.

Hvorfor i all verden ber du meg og Mimmy som har asperger syndrom om å fjerne oss vekk fra denne forumet.Vi HAR like mye rett til å være her inne som deg og dere andre som er psykisk syke.Det virker nesten rett og slett som du verken ønsker at Mimmy og jeg skal skrive det vi vil her inne i det hele tatt, og sier at vi burde ha hatt et eget forum.

Vil også si at dette her er et psykiatriforum og de fleste som er her inne har en eller annen slags reaksjonsmønster som ikke er helt vanlig.Så hvorfor kommentere i et innlegg til Mimmy at hun har et reaksjonsmønster som ikke er helt normal når det finnes også flere andre her inne som også har det.

Jeg har IKKE sagt at dere burde komme dere vekk herifra.

Det er nemlig ikke det samme som å si at dere ikke passer inn, deres problemer tatt i betraktning.

Hvis jeg har psykiske problemer og begynner å diskutere på gynekologi, så vil vel de også gi beskjed om at jeg kanskje har bommet på forumet?

Jeg har ikke lest alle innleggene deres, men jeg ble interessert i syndromet dere fortalte om og hadde et genuint ønske om å komme opp med noe som kanskje kunne sette en ny vri på ting og kanskje hjelpe til å tenke nye tanker.

Her inne hender det vi støtter hverandre, men av og til når vi blir alt for selvmedlidende og ufornuftige i våre betraktninger av egen vherdag, hender det ikke så sjelden at vi mottar og gir litt verbal juling. Det må av og til for å få snudd inngrodd tankegang.

Det nytter jo ikke for en som driver å kutter seg å si at vi er enig i det mennesket driver med. Vi kan jo ikke jatte med da. Vi må fortelle at vi synes dette er en forkastelig handling. Men vi kanogså formidle at vi forstår handlingsmønsteret bak, for di vi har samme feil mønster mange av oss.

Vi prøver å hjelpe hverandre med våre sære og krøkkete tanker her inne. Det er lov å være uenige i de råd en får.

Jeg selv tvangsspiser. Jeg skjønner godt at folk som ikke har problemer med det synes det er helt sykt. En kan ikke blir fornærmet da.

En som er schizofren kan ikke blir fornærmet hvis vi påpeker feil vedk. gjør hvis han ber om råd her inne. Han KAN bli fornærmet selvfølgelig, men det er jo klart for mange at dette da er en av mange reaksjoner vedk har som ikke er helt sunne.

[Gjest trinelisa]

Jeg har IKKE sagt at dere burde komme dere vekk herifra.

Det er nemlig ikke det samme som å si at dere ikke passer inn, deres problemer tatt i betraktning.

Hvis jeg har psykiske problemer og begynner å diskutere på gynekologi, så vil vel de også gi beskjed om at jeg kanskje har bommet på forumet?

Jeg har ikke lest alle innleggene deres, men jeg ble interessert i syndromet dere fortalte om og hadde et genuint ønske om å komme opp med noe som kanskje kunne sette en ny vri på ting og kanskje hjelpe til å tenke nye tanker.

Her inne hender det vi støtter hverandre, men av og til når vi blir alt for selvmedlidende og ufornuftige i våre betraktninger av egen vherdag, hender det ikke så sjelden at vi mottar og gir litt verbal juling. Det må av og til for å få snudd inngrodd tankegang.

Det nytter jo ikke for en som driver å kutter seg å si at vi er enig i det mennesket driver med. Vi kan jo ikke jatte med da. Vi må fortelle at vi synes dette er en forkastelig handling. Men vi kanogså formidle at vi forstår handlingsmønsteret bak, for di vi har samme feil mønster mange av oss.

Vi prøver å hjelpe hverandre med våre sære og krøkkete tanker her inne. Det er lov å være uenige i de råd en får.

Jeg selv tvangsspiser. Jeg skjønner godt at folk som ikke har problemer med det synes det er helt sykt. En kan ikke blir fornærmet da.

En som er schizofren kan ikke blir fornærmet hvis vi påpeker feil vedk. gjør hvis han ber om råd her inne. Han KAN bli fornærmet selvfølgelig, men det er jo klart for mange at dette da er en av mange reaksjoner vedk har som ikke er helt sunne.

Nei,du sa nok bare at vi ikke passet inn på dette forumet,men jeg oppfattet det slik at det var en pen måte i si at vi ikke skulle være her inne.

De fleste folk med forskjellige psykiske lidelser har jo en del forsvarsmekanismer som oppstår når man føler seg angrepet.Det kan jo komme av at man har fått mye negative tilbakemeldinger tidligere og opplevd mye negativt.Da opplever man ofte ting som blir sagt direkte som kritikk, og tar det innover seg.

Ja,jeg ble litt selv overrasket at det kom en haug med innlegg om denne diagnosen, og jeg tenkte å svare ho.Men det er jo riktig at man må gjøre litt selv for å få den hjelpa man trenger og ikke bare klage over at man ikke får hjelp.

Selv ble jeg skrevet ut av psykologterapitimene i fjor sommer fordi jeg var såpass stabil i humøret over lang tid.Utover høsten begynte det å gå dårligere igjen og jeg oppsøkte hjelp selv og tok tak i tingene med en gang og ikke lot andre folk gjøre det for meg.

[frosken]

Jeg har IKKE sagt at dere burde komme dere vekk herifra.

Det er nemlig ikke det samme som å si at dere ikke passer inn, deres problemer tatt i betraktning.

Hvis jeg har psykiske problemer og begynner å diskutere på gynekologi, så vil vel de også gi beskjed om at jeg kanskje har bommet på forumet?

Jeg har ikke lest alle innleggene deres, men jeg ble interessert i syndromet dere fortalte om og hadde et genuint ønske om å komme opp med noe som kanskje kunne sette en ny vri på ting og kanskje hjelpe til å tenke nye tanker.

Her inne hender det vi støtter hverandre, men av og til når vi blir alt for selvmedlidende og ufornuftige i våre betraktninger av egen vherdag, hender det ikke så sjelden at vi mottar og gir litt verbal juling. Det må av og til for å få snudd inngrodd tankegang.

Det nytter jo ikke for en som driver å kutter seg å si at vi er enig i det mennesket driver med. Vi kan jo ikke jatte med da. Vi må fortelle at vi synes dette er en forkastelig handling. Men vi kanogså formidle at vi forstår handlingsmønsteret bak, for di vi har samme feil mønster mange av oss.

Vi prøver å hjelpe hverandre med våre sære og krøkkete tanker her inne. Det er lov å være uenige i de råd en får.

Jeg selv tvangsspiser. Jeg skjønner godt at folk som ikke har problemer med det synes det er helt sykt. En kan ikke blir fornærmet da.

En som er schizofren kan ikke blir fornærmet hvis vi påpeker feil vedk. gjør hvis han ber om råd her inne. Han KAN bli fornærmet selvfølgelig, men det er jo klart for mange at dette da er en av mange reaksjoner vedk har som ikke er helt sunne.

Jeg synes det er ganske spesielt å si at enkelte ikke passer inn her. Det som har vært skrevet av personer som muligens eller ikke har Asperger kunne ha vært skrevet av mange andre her inne også.

Akkurat nå er det vel du som har problemer med å tåle at noen ikke syntes det var så ok det du skrev? Å dermed antyde at andre er så spesielle at de burde ha et eget forum, oppfatter jeg som en form for utestengelsesmekanisme som jeg synes lite om...

Forum for psykiatri har plass til mange ulike problemstillinger - skrevet av mange ulike mennesker.