Asperger

[Gjest ikke undertegnet]

Nei,du sa nok bare at vi ikke passet inn på dette forumet,men jeg oppfattet det slik at det var en pen måte i si at vi ikke skulle være her inne.

De fleste folk med forskjellige psykiske lidelser har jo en del forsvarsmekanismer som oppstår når man føler seg angrepet.Det kan jo komme av at man har fått mye negative tilbakemeldinger tidligere og opplevd mye negativt.Da opplever man ofte ting som blir sagt direkte som kritikk, og tar det innover seg.

Ja,jeg ble litt selv overrasket at det kom en haug med innlegg om denne diagnosen, og jeg tenkte å svare ho.Men det er jo riktig at man må gjøre litt selv for å få den hjelpa man trenger og ikke bare klage over at man ikke får hjelp.

Selv ble jeg skrevet ut av psykologterapitimene i fjor sommer fordi jeg var såpass stabil i humøret over lang tid.Utover høsten begynte det å gå dårligere igjen og jeg oppsøkte hjelp selv og tok tak i tingene med en gang og ikke lot andre folk gjøre det for meg.

Jeg tror faktisk ikke engang jeg sa at dere ikke passet inn. Jeg sa vel at dere KANSKJE ikke passet inn. I alle fall var det slik jeg mente det. Og det var ikke kanskje passet inn på den måten at dere ikke var velkomne, men at DERE ikke fikk den hjelpen dere trente HER, siden vi ikke vet nok om sykdommen deres til å kunne skjønne dere.

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg synes det er ganske spesielt å si at enkelte ikke passer inn her. Det som har vært skrevet av personer som muligens eller ikke har Asperger kunne ha vært skrevet av mange andre her inne også.

Akkurat nå er det vel du som har problemer med å tåle at noen ikke syntes det var så ok det du skrev? Å dermed antyde at andre er så spesielle at de burde ha et eget forum, oppfatter jeg som en form for utestengelsesmekanisme som jeg synes lite om...

Forum for psykiatri har plass til mange ulike problemstillinger - skrevet av mange ulike mennesker.

Jeg tenkte nå helst på at disse damene skulle få best utbytte av svarene. AT det fikk di kanskje ikke her på psykiatri, men kanskje hvis de fant et egnet forum for asperger. Det var et velmenende råd.

Psykiatri kan passe for alle. Men ALLIKEVEL er det opprettet egne fora for spiseforstyrrelser, overgrep, rusmisbruk, barnløshet, samliv. Innenfor ALLE disse finnes det også mye psykiatri, men allikevel er det vurdert slik at de har så mange felles trekk på andre områder enn ren psykologi, at de var tjent med eget forum. Og jeg går ut fra at den vurdering ble tatt ut ifra at det skulle gi bedre utbytte faglig for akkurat disse spesielle grupperingene. Jeg tror IKKE det var fordi de ikke OGSÅ var velkomne på psykiatriforum.

Men nå roter jeg meg bare mer og mer inn i dette. Jeg er ikke konsentrert nok til å få alt 'perfekt'. Snakker ikke juristspråk. Derfor avslutter jeg nå å kommentere i akkurat denne saken.

Vi kan jo konkludere med at jeg har hatt feil og sagt mye dumt. Men jeg har ikke hatt onde hensikter. Men sakene ble vel litt for kompliserte for ensom ikke har følt dette Aspergersyndromet på kroppen.

[Gjest trinelisa]

Jeg tror faktisk ikke engang jeg sa at dere ikke passet inn. Jeg sa vel at dere KANSKJE ikke passet inn. I alle fall var det slik jeg mente det. Og det var ikke kanskje passet inn på den måten at dere ikke var velkomne, men at DERE ikke fikk den hjelpen dere trente HER, siden vi ikke vet nok om sykdommen deres til å kunne skjønne dere.

Mimmy har jo spurt om mange ting som hun trengte hjelp til så jeg bare svarte ut i fra mine erfaringer.Det ene hovedinnlegget som jeg trengte hjelp til å vite noe om var om det jeg skrev angående brudd på taushetsplikten.Ellers så har jeg ikke spurt om ting som jeg trenger hjelp til her inne når det gjelder Asperger syndrom diagnosen.

Jeg skrev inn på Mimmys innlegg bare for å fortelle henne om hva slags erfaringer som jeg har hatt via å ha fått denne diagnosen tidligere.Har også fått beskjed om at jeg oppfyller også kriteriene for ADHD.

[Gjest trinelisa]

Jeg synes det er ganske spesielt å si at enkelte ikke passer inn her. Det som har vært skrevet av personer som muligens eller ikke har Asperger kunne ha vært skrevet av mange andre her inne også.

Akkurat nå er det vel du som har problemer med å tåle at noen ikke syntes det var så ok det du skrev? Å dermed antyde at andre er så spesielle at de burde ha et eget forum, oppfatter jeg som en form for utestengelsesmekanisme som jeg synes lite om...

Forum for psykiatri har plass til mange ulike problemstillinger - skrevet av mange ulike mennesker.

Det er godt å høre at det ikke var bare jeg som oppfattet det hun skrev som en utstengelsesmekanisme,for da vet jeg at jeg ikke er helt alene om å oppfatte slik noe.

Det å "antyde" at folk er så spesielle at dem trenger et eget forum,synes jeg ikke var så bra å si.Dessuten så er jo dette et psykiatriforum som alle har rett til å være inne på, og det finnes nok sikkert mange mennesker her inne også som er spesielle på hver sin måte.

Jeg skulle gjerne ha likt å vite grunnen til at hvorfor hun syntes at vi var så spesielle når hun sa at vi burde ha vårt eget forum.

[Gjest victoria81]

Jeg tenkte nå helst på at disse damene skulle få best utbytte av svarene. AT det fikk di kanskje ikke her på psykiatri, men kanskje hvis de fant et egnet forum for asperger. Det var et velmenende råd.

Psykiatri kan passe for alle. Men ALLIKEVEL er det opprettet egne fora for spiseforstyrrelser, overgrep, rusmisbruk, barnløshet, samliv. Innenfor ALLE disse finnes det også mye psykiatri, men allikevel er det vurdert slik at de har så mange felles trekk på andre områder enn ren psykologi, at de var tjent med eget forum. Og jeg går ut fra at den vurdering ble tatt ut ifra at det skulle gi bedre utbytte faglig for akkurat disse spesielle grupperingene. Jeg tror IKKE det var fordi de ikke OGSÅ var velkomne på psykiatriforum.

Men nå roter jeg meg bare mer og mer inn i dette. Jeg er ikke konsentrert nok til å få alt 'perfekt'. Snakker ikke juristspråk. Derfor avslutter jeg nå å kommentere i akkurat denne saken.

Vi kan jo konkludere med at jeg har hatt feil og sagt mye dumt. Men jeg har ikke hatt onde hensikter. Men sakene ble vel litt for kompliserte for ensom ikke har følt dette Aspergersyndromet på kroppen.

Skjønner at du mente det godt med å foreslå om det kanskje finnes et forum for aspergere,men jeg har også en del bruk for psykiatriforumet i og med at jeg har en del andre psykiske lidelser som jeg trenger svar på også.

Så den aspergerdiagnosen er ikke den eneste diagnosen jeg har fått.Har også fått mange andre diagnoser som ligger innenfor psykologi og psykiatriområdet.

Ble jo sendt til habiliteringstjenesten for voksenseksjonen autisme og asperger syndrom for videre oppfølgning og utredning i forbindelse med Aspergerdiagnosen,men der oppfylte jeg ikke noen av kriteriene som man må ha for å ha asperger syndromdiagnosen, og fikk som svar at mine problemer var ikke innenfor Autismespekteret men var der i mot innenfor psykiatrien og ba meg å ta kontakt med en psykolog

[Gjest ikke undertegnet]

Det er godt å høre at det ikke var bare jeg som oppfattet det hun skrev som en utstengelsesmekanisme,for da vet jeg at jeg ikke er helt alene om å oppfatte slik noe.

Det å "antyde" at folk er så spesielle at dem trenger et eget forum,synes jeg ikke var så bra å si.Dessuten så er jo dette et psykiatriforum som alle har rett til å være inne på, og det finnes nok sikkert mange mennesker her inne også som er spesielle på hver sin måte.

Jeg skulle gjerne ha likt å vite grunnen til at hvorfor hun syntes at vi var så spesielle når hun sa at vi burde ha vårt eget forum.

Av samme grunn som jeg synes at jeg selv er så spesiell at jeg passer like godt inn på spiseforstyrrelsesforum (pga mine problemer med det, samlivsforum (pga ekteskapskonflikter), foreldreforum (pga at jeg har barn og tenåringer), rusforum (pga at jeg har rusmisbrukere i familien), alternativforum (pga at jeg bruker denne typen behandling) - SAMTIDIG med at jeg passer inn her. Fordi jeg er et menneske med alle mine feil og mangler.

Jeg har ikke doble meninger med alt jeg skriver. Det blir bare ofte slik at det jeg mener er oppi mitt hode. Når det er festet på papiret kan det se feil ut for andre (som ikke har tenkt mine tanker). Siden jeg fortsatt har mine tanker i hodet, så ser ikke jeg så lett at det kanskje blir mer negativt enn jeg tenkte det som er krotet ned via tastaturet.

[Gjest trinelisa]

Nå skal jeg slutte å svare på disse innleggene. Det blir jo bare misforstått.

Jeg har fortalt om mine reaksjoner på deres innlegg sett i lys av hva dere (jeg blander dere sammen riktignok) har fortalt om sykdommen. DERE har fortalt om diagnosene deres. Jeg har lest litt om symptomer og reaksjonsmønstre for dette syndromet og gjort meg noen tanker i forbindelse med dette og det som dere skriver og måten dere reagerer på.

Jeg kan love at jeg heretter aldri skal inngå noen diskusjon med noen som har mistanke om at de har det minste snev av Asperger. Jeg har som sagt ikke noen greie påd et, og har derfor ikke ment noe vondt. Men ahr bare prøvd å tenke fornuftig utifra slik jeg ville reagert hvis det var noen av de andre her inne på psykiatariforum jeg diskuterte med.

Beklager igjen!

Kanskje hele feilen er at vi tenker og diskuterer som folk med psykiske problemer. Dere som har dette Asperger-greiene (som jeg ikke har full oversikt over) passer kanskje ikke helt inn innenfor psykiatriforum. Dere burde kanskje hatt et helt eget forum?

De som ikke er psykisk syke kan ikke sette seg inn i tankegangen og reaksjonsmønstret til psykisk syke.

Og på samme måten kan kanskje ikke vi som ikke har Asperger sette oss inn i deres reaksjonsmønster.

Derfor kan vi da heller ikke diskutere hverandres lidelser. Tydeligvis.

For JEG snakket til deg som om du var en hvilken som helst annet her på psykiatri. Og det ble feil.

Jeg mente ikke noe galt, mente ikke noe galt og skal heretter holde kjeft. Ihvertfall om Asperger.

Hva mener du med at det blir helt feil å snakke til meg som hvilken en annen helst som skrev på psykiatriforumet?

Hvorfor klage på mitt reaksjonsmønster, når det er flere andre her inne på dette psykiatriforumet som ikke reagerer helt normalt.Det er jo derfor det heter psykiatriforumet fordi de fleste personene som er her inne har et reaksjonsmønster som er utenfor normalområdet. Så det er ikke bare spesielt for oss som har asperger syndrom at vi overreagerer, og si sånn indirekte at bare vi med denne lidelsen har et reaksjonsmønster som ikke er helt vanlig.Det blir i allefall helt feil.

[Gjest ikke undertegnet]

Hva mener du med at det blir helt feil å snakke til meg som hvilken en annen helst som skrev på psykiatriforumet?

Hvorfor klage på mitt reaksjonsmønster, når det er flere andre her inne på dette psykiatriforumet som ikke reagerer helt normalt.Det er jo derfor det heter psykiatriforumet fordi de fleste personene som er her inne har et reaksjonsmønster som er utenfor normalområdet. Så det er ikke bare spesielt for oss som har asperger syndrom at vi overreagerer, og si sånn indirekte at bare vi med denne lidelsen har et reaksjonsmønster som ikke er helt vanlig.Det blir i allefall helt feil.

Jeg vet bare hvordan JEG reagerer og føler, og vurderer alle andres reaksjoner ut ifra det.

Du vet bare hvordan du reagerer og føler, og vurderer meg og andre ut ifra det.

DERFOR blir det helt tydelig masse misforståelser.

Når jeg leser din gjengivelse av mine meninger, så kjenner jeg ikke igjen MEG idet. Enten har jeg uttrykt meg utrolig krøkkete, eller så har du lest noe mellom linjene som ikke er der.

Jeg har prøvd å forklare hva jeg EGENTLIG mener, men det når ikke fram. Nå gir jeg opp. Heldigvis vet jeg hva jeg mener og står for selv. Tror feilen kanskje er at jeg har en for filosofisk form på det jeg fremstiller. Jeg kan se ting fra andres synsvinkel selv om jeg er uenig. Og kanskje jeg gjengir noe av dette, og at det blir oppfattet som min mening og dermed kritikk.

Kan vi ikke bare innse at vi er psyke på hver vår forskjellige måte (jeg kan godt ta på meg skylden for å være 'verst') og at disse to måtene ikke går i hop. Verre er det ikke.

Jeg kan leve med at du tror jeg har forferdelige meninger. Men ikke ta deg nær av det for din egen del.

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg synes det er ganske spesielt å si at enkelte ikke passer inn her. Det som har vært skrevet av personer som muligens eller ikke har Asperger kunne ha vært skrevet av mange andre her inne også.

Akkurat nå er det vel du som har problemer med å tåle at noen ikke syntes det var så ok det du skrev? Å dermed antyde at andre er så spesielle at de burde ha et eget forum, oppfatter jeg som en form for utestengelsesmekanisme som jeg synes lite om...

Forum for psykiatri har plass til mange ulike problemstillinger - skrevet av mange ulike mennesker.

Kan det ikke være mulig å ta litt høyde for at av og til så kommer ting ned litt feil på trykk?

Jeg mente at disse med asperger ville få bedre informasjon om sykdommen og hjelp til å takle tingene hvis de fant et forum for asperger. At de informasjonsmessig ville passe bedre der enn her. For DERES skyld, ikke for min eller vår skyld.

Forøvrig kan jo alle lese og skrive hvor de vil. Men når de var interessert i info om sykdommen, så var det vel ikke SÅ galt å henvise til et forum hvor folk kanskje i det minste hadde hørt om denne sykdommen.

Jeg mente ikke at de ikke var velkomne her!

[Gjest ikke undertegnet]

Nei,du sa nok bare at vi ikke passet inn på dette forumet,men jeg oppfattet det slik at det var en pen måte i si at vi ikke skulle være her inne.

De fleste folk med forskjellige psykiske lidelser har jo en del forsvarsmekanismer som oppstår når man føler seg angrepet.Det kan jo komme av at man har fått mye negative tilbakemeldinger tidligere og opplevd mye negativt.Da opplever man ofte ting som blir sagt direkte som kritikk, og tar det innover seg.

Ja,jeg ble litt selv overrasket at det kom en haug med innlegg om denne diagnosen, og jeg tenkte å svare ho.Men det er jo riktig at man må gjøre litt selv for å få den hjelpa man trenger og ikke bare klage over at man ikke får hjelp.

Selv ble jeg skrevet ut av psykologterapitimene i fjor sommer fordi jeg var såpass stabil i humøret over lang tid.Utover høsten begynte det å gå dårligere igjen og jeg oppsøkte hjelp selv og tok tak i tingene med en gang og ikke lot andre folk gjøre det for meg.

'Jeg oppfattet det som' sier du.

'Jeg mente egentlig' skriver jeg.

Sier ikke dette alt om at det er misforståelser det dreier seg om.

Det en skriver blir oppfattet som noe helt annet enn det en mente.

[Gjest trinelisa]

Jeg vet bare hvordan JEG reagerer og føler, og vurderer alle andres reaksjoner ut ifra det.

Du vet bare hvordan du reagerer og føler, og vurderer meg og andre ut ifra det.

DERFOR blir det helt tydelig masse misforståelser.

Når jeg leser din gjengivelse av mine meninger, så kjenner jeg ikke igjen MEG idet. Enten har jeg uttrykt meg utrolig krøkkete, eller så har du lest noe mellom linjene som ikke er der.

Jeg har prøvd å forklare hva jeg EGENTLIG mener, men det når ikke fram. Nå gir jeg opp. Heldigvis vet jeg hva jeg mener og står for selv. Tror feilen kanskje er at jeg har en for filosofisk form på det jeg fremstiller. Jeg kan se ting fra andres synsvinkel selv om jeg er uenig. Og kanskje jeg gjengir noe av dette, og at det blir oppfattet som min mening og dermed kritikk.

Kan vi ikke bare innse at vi er psyke på hver vår forskjellige måte (jeg kan godt ta på meg skylden for å være 'verst') og at disse to måtene ikke går i hop. Verre er det ikke.

Jeg kan leve med at du tror jeg har forferdelige meninger. Men ikke ta deg nær av det for din egen del.

Jeg vet at vi har hver vår måte å reagere på ting på, og i og med at vi har forskjellige meninger om ting så blir det en konflikt med hverandre,men si at jeg enten har lest mellom linjene dine når det gjelder avsnittet som du skrev lengre nede,blir helt feil,fordi det står ordrett akkurat det der.

"For JEG snakket til deg som om du var en hvilken som helst annet her på psykiatri. Og det ble feil"

Det der skrev du i et av innleggene dine lengre oppe,så det der kan du ikke PÅSTÅ at jeg har misforstått deg på.

Jeg spurte også om HVORFOR du mente det,og vil ha svar på det?Ikke at du sier at du ikke har skrevet det avsnittet, og at du mener visst at jeg har misforstått akkurat dette avsnittet som du skrev der.

Referat:

"Dere som har dette Asperger-greiene (som jeg ikke har full oversikt over) passer kanskje ikke helt inn innenfor psykiatriforum. Dere burde kanskje hatt et helt eget forum?"

Det der som du også nevnte har jeg heller ikke misforstått deg på,men "antyde" indirekte at vi ikke passer inn i dette psykiatriforumet, blir jo framstilt på en negativ måte, så det er ikke rart i at folk som meg oppfatter det som kritikk og får en følese av at man ikke er ønsket her inne.

.

[Gjest trinelisa]

'Jeg oppfattet det som' sier du.

'Jeg mente egentlig' skriver jeg.

Sier ikke dette alt om at det er misforståelser det dreier seg om.

Det en skriver blir oppfattet som noe helt annet enn det en mente.

Å si at vi kanskje ikke passet inn i dette forumet og burde ha vårt eget forum, er ikke akkurat koselig å høre det på den måten,men noe annet hadde det vært hvis du også forklarte hvorfor du mente det som du ikke gjorde i det samme innlegget.

Det er jo forståelig at du mener på at vi bør delta i et eget forum som har Aspergerdiagnosen som hovedtema fordi da kan vi få mer informasjon om selve lidelsen,men som sagt så er jo også dette en diagnose som ligger innenfor psykiatriforumet også,så psykiatriforumet er jo ikke helt feil forum å diskutere det på heller.Et annet forum vi også kan ta i bruk er jo bokstavbarnforumet.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Kan det ikke være mulig å ta litt høyde for at av og til så kommer ting ned litt feil på trykk?

Jeg mente at disse med asperger ville få bedre informasjon om sykdommen og hjelp til å takle tingene hvis de fant et forum for asperger. At de informasjonsmessig ville passe bedre der enn her. For DERES skyld, ikke for min eller vår skyld.

Forøvrig kan jo alle lese og skrive hvor de vil. Men når de var interessert i info om sykdommen, så var det vel ikke SÅ galt å henvise til et forum hvor folk kanskje i det minste hadde hørt om denne sykdommen.

Jeg mente ikke at de ikke var velkomne her!

Hva med å finne en overskrift og et nick?

Det ville gjøre trådene litt mer lesbare for oss andre.

[Gjest trinelisa]

Jeg vet at vi har hver vår måte å reagere på ting på, og i og med at vi har forskjellige meninger om ting så blir det en konflikt med hverandre,men si at jeg enten har lest mellom linjene dine når det gjelder avsnittet som du skrev lengre nede,blir helt feil,fordi det står ordrett akkurat det der.

"For JEG snakket til deg som om du var en hvilken som helst annet her på psykiatri. Og det ble feil"

Det der skrev du i et av innleggene dine lengre oppe,så det der kan du ikke PÅSTÅ at jeg har misforstått deg på.

Jeg spurte også om HVORFOR du mente det,og vil ha svar på det?Ikke at du sier at du ikke har skrevet det avsnittet, og at du mener visst at jeg har misforstått akkurat dette avsnittet som du skrev der.

Referat:

"Dere som har dette Asperger-greiene (som jeg ikke har full oversikt over) passer kanskje ikke helt inn innenfor psykiatriforum. Dere burde kanskje hatt et helt eget forum?"

Det der som du også nevnte har jeg heller ikke misforstått deg på,men "antyde" indirekte at vi ikke passer inn i dette psykiatriforumet, blir jo framstilt på en negativ måte, så det er ikke rart i at folk som meg oppfatter det som kritikk og får en følese av at man ikke er ønsket her inne.

.

Jeg vil her etter nevne noe igjen, når du selv ikke helt har fått med deg mitt spørsmål

Siden du TYDELIGVIS ikke har fått med deg et spørsmål som jeg ønsket svar på i fra deg når jeg refererer til det du angående skrev lengre oppe i et innlegg:

"For JEG snakket til deg som om du var en hvilken som helst annet her på psykiatri. Og det ble feil"

Da spurte jeg deg et spørsmål:

"Hva mener du med at det blir helt feil å snakke til meg som hvilken en annen helst som skrev på psykiatriforumet?"

Men i det neste svaret som du ga så unnlot du å svare på dette spørsmålet som jeg stilte her, og "prøvde" å snakke om noe helt annet enn det jeg spurte om.

Når jeg spør vedkommende et spørsmål som er relatert til det hun mente, så er det VANLIG folkeskikk å svare på det man blir spurt om uansett om du tåler meg eller ikke, og ikke begynne å skrive om alt annet.

Grunnen til det er fordi jeg ønsker og vil ha et svar om hvorfor du mente det,men når du ikke en gang er så ærlig å svarer rett ut om hvorfor du skrev det,så regner jeg med at du er ung for alderen.

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg vil her etter nevne noe igjen, når du selv ikke helt har fått med deg mitt spørsmål

Siden du TYDELIGVIS ikke har fått med deg et spørsmål som jeg ønsket svar på i fra deg når jeg refererer til det du angående skrev lengre oppe i et innlegg:

"For JEG snakket til deg som om du var en hvilken som helst annet her på psykiatri. Og det ble feil"

Da spurte jeg deg et spørsmål:

"Hva mener du med at det blir helt feil å snakke til meg som hvilken en annen helst som skrev på psykiatriforumet?"

Men i det neste svaret som du ga så unnlot du å svare på dette spørsmålet som jeg stilte her, og "prøvde" å snakke om noe helt annet enn det jeg spurte om.

Når jeg spør vedkommende et spørsmål som er relatert til det hun mente, så er det VANLIG folkeskikk å svare på det man blir spurt om uansett om du tåler meg eller ikke, og ikke begynne å skrive om alt annet.

Grunnen til det er fordi jeg ønsker og vil ha et svar om hvorfor du mente det,men når du ikke en gang er så ærlig å svarer rett ut om hvorfor du skrev det,så regner jeg med at du er ung for alderen.

Svaret på det er at det jeg skrev var en feilformulering. Det har jeg prøvd å forklare i flere omganger. Jeg VET ikke hvordan jeg skal få forklart det så du skjønner hva jeg mener. Mine evner strekker ikke til.

Kan du ikke bare ta imot en unnskyldning? Det var dumt av meg. Jeg gjorde en feil. Det gjør jeg stadig vekk. Det er vel derfor jeg er definert som psyk.

[Gjest trinelisa]

Svaret på det er at det jeg skrev var en feilformulering. Det har jeg prøvd å forklare i flere omganger. Jeg VET ikke hvordan jeg skal få forklart det så du skjønner hva jeg mener. Mine evner strekker ikke til.

Kan du ikke bare ta imot en unnskyldning? Det var dumt av meg. Jeg gjorde en feil. Det gjør jeg stadig vekk. Det er vel derfor jeg er definert som psyk.

Greit jeg tar i mot din unnskyldning,men for å slippe slike feilformuleringer så lønner det seg å lese igjennom det man har skrevet.Det er IKKE noe jeg krever,men jeg vil bare gi det et råd slik at det ikke skaper uvennskap og konflikter ut av det.

Ellers takk for at du er ærlig og at du har prøvd å forklare meg det flere ganger.Jeg skjønner hva du mener,men selv så jeg er så vant med at ungdommer sier en ting om meg,og mener det,så ombestemmer dem seg etter på og sier likevel helt noe annet om meg til andre av sine venner igjen,som jeg igjen før høre.Da er det ikke rart i at man blir skeptisk når man bare har negative erfaringer med det fra tidligere.

Jeg vil ikke si at jeg IKKE tror på deg og det du skriver.I og med at jeg ikke kjenner deg personlig så mulig at det var en feilformulering det du skrev der,men det er litt dumt å "skylde" på akkurat at det var skrevet på en feil måte når du selv har anledning til å lese igjennom det du har skrevet flere ganger før man sender innlegget.Hvis du ikke hadde ment det sånn ,så hadde du ikke skrevet det heller.

Vet ikke om det er typisk for deg,men jeg har opplevd mange andre ungdommer som har skrevet noe eller sagt noe til meg, så konfronterer jeg det med dem, og da har de fleste av dem sagt at det var skrevet feil eller at de sa det feil bare for å "dekke over og skjule" hva dem egentlig synes.

[Gjest ikke undertegnet]

Greit jeg tar i mot din unnskyldning,men for å slippe slike feilformuleringer så lønner det seg å lese igjennom det man har skrevet.Det er IKKE noe jeg krever,men jeg vil bare gi det et råd slik at det ikke skaper uvennskap og konflikter ut av det.

Ellers takk for at du er ærlig og at du har prøvd å forklare meg det flere ganger.Jeg skjønner hva du mener,men selv så jeg er så vant med at ungdommer sier en ting om meg,og mener det,så ombestemmer dem seg etter på og sier likevel helt noe annet om meg til andre av sine venner igjen,som jeg igjen før høre.Da er det ikke rart i at man blir skeptisk når man bare har negative erfaringer med det fra tidligere.

Jeg vil ikke si at jeg IKKE tror på deg og det du skriver.I og med at jeg ikke kjenner deg personlig så mulig at det var en feilformulering det du skrev der,men det er litt dumt å "skylde" på akkurat at det var skrevet på en feil måte når du selv har anledning til å lese igjennom det du har skrevet flere ganger før man sender innlegget.Hvis du ikke hadde ment det sånn ,så hadde du ikke skrevet det heller.

Vet ikke om det er typisk for deg,men jeg har opplevd mange andre ungdommer som har skrevet noe eller sagt noe til meg, så konfronterer jeg det med dem, og da har de fleste av dem sagt at det var skrevet feil eller at de sa det feil bare for å "dekke over og skjule" hva dem egentlig synes.

Nå er ikke jeg noen ungdom da! Jeg er ei middelaldrende kjerring.

Og grunnen til at jeg ikke lesre igjennom innlegga før jeg sender dem er at den funksjonen synes jeg er tungvint å bruke. Så det gidder jeg ikke.

Jeg synes forøvrig ikke det er nødvendig at det skal utvikle seg uvennskap selv om en ikke er enige. Slikt kan ikke jeg skjønne.

Jeg anser ikke at du er min uvenn selv om du nå tydelig gir uttrykk for misnøye med ting jeg har skrevet.

Jeg mener at det er det vi lærer av. Å være uenige og diskutere hvorfor vi er det. Derfor kan jeg også forandre mening når jeg får bra nok argumenter. Det er det som er spennende med diskusjoner.

[Gjest trinelisa]

Nå er ikke jeg noen ungdom da! Jeg er ei middelaldrende kjerring.

Og grunnen til at jeg ikke lesre igjennom innlegga før jeg sender dem er at den funksjonen synes jeg er tungvint å bruke. Så det gidder jeg ikke.

Jeg synes forøvrig ikke det er nødvendig at det skal utvikle seg uvennskap selv om en ikke er enige. Slikt kan ikke jeg skjønne.

Jeg anser ikke at du er min uvenn selv om du nå tydelig gir uttrykk for misnøye med ting jeg har skrevet.

Jeg mener at det er det vi lærer av. Å være uenige og diskutere hvorfor vi er det. Derfor kan jeg også forandre mening når jeg får bra nok argumenter. Det er det som er spennende med diskusjoner.

Jeg vil heller ikke være din uvenn, og det er jo viktig å lære av hverandre når det gjelder å være uenig med hverandre når vi diskuterer.

Synes også at det er fint å kunne diskutere med deg selv om jeg TYDELIG har gitt uttrykk for misnøye via tilbakemelding på disse svarene som du ga meg.

Ønsker deg også fin uke når den neste uka starter.

[Gjest 24 år]

Av samme grunn som jeg synes at jeg selv er så spesiell at jeg passer like godt inn på spiseforstyrrelsesforum (pga mine problemer med det, samlivsforum (pga ekteskapskonflikter), foreldreforum (pga at jeg har barn og tenåringer), rusforum (pga at jeg har rusmisbrukere i familien), alternativforum (pga at jeg bruker denne typen behandling) - SAMTIDIG med at jeg passer inn her. Fordi jeg er et menneske med alle mine feil og mangler.

Jeg har ikke doble meninger med alt jeg skriver. Det blir bare ofte slik at det jeg mener er oppi mitt hode. Når det er festet på papiret kan det se feil ut for andre (som ikke har tenkt mine tanker). Siden jeg fortsatt har mine tanker i hodet, så ser ikke jeg så lett at det kanskje blir mer negativt enn jeg tenkte det som er krotet ned via tastaturet.

Nå er jeg litt sent ute med min støtte, men jeg er altså helt enig med "ikke undertegnet". Tolket henne også slik første gang hun nevnte det.

[Mimmy]

Jeg tenkte nå helst på at disse damene skulle få best utbytte av svarene. AT det fikk di kanskje ikke her på psykiatri, men kanskje hvis de fant et egnet forum for asperger. Det var et velmenende råd.

Psykiatri kan passe for alle. Men ALLIKEVEL er det opprettet egne fora for spiseforstyrrelser, overgrep, rusmisbruk, barnløshet, samliv. Innenfor ALLE disse finnes det også mye psykiatri, men allikevel er det vurdert slik at de har så mange felles trekk på andre områder enn ren psykologi, at de var tjent med eget forum. Og jeg går ut fra at den vurdering ble tatt ut ifra at det skulle gi bedre utbytte faglig for akkurat disse spesielle grupperingene. Jeg tror IKKE det var fordi de ikke OGSÅ var velkomne på psykiatriforum.

Men nå roter jeg meg bare mer og mer inn i dette. Jeg er ikke konsentrert nok til å få alt 'perfekt'. Snakker ikke juristspråk. Derfor avslutter jeg nå å kommentere i akkurat denne saken.

Vi kan jo konkludere med at jeg har hatt feil og sagt mye dumt. Men jeg har ikke hatt onde hensikter. Men sakene ble vel litt for kompliserte for ensom ikke har følt dette Aspergersyndromet på kroppen.

Jeg vil bare få sagt, at jeg er enig med deg, i prinsippet, at man ikke skal være så sårbar av seg, at man ikke kan tåle andres meninger. Det er kanskje selve asperger syndromet (funksjonshemmingen) som gjør at jeg er ekstra følsom av meg, selv om jeg ikke har kommet med så mange innvendinger som Trinelisa, eller ihvertfall ikke ment å komme med så mange innvendinger, bare å svare på det jeg har oppfattet som spørsmål andre har hatt.

Noen av særtrekkene til en som har asperger, er en tendens til å være pinlig nøyaktig når det gjelder språket, som ett psykologisk forsvar, fordi man ellers lett kan dumme seg ut. Jeg tror det er en del av den psykososiale utviklingen hos en som har asperger syndrom, og SPESIELT dersom ingen har oppdaget det før personen er godt voksen. For den utviklingen og oppveksten hos en som har asperger, virker inn helt ulikt den som et friskt/normalt menneske gjennomgår. Og man får ofte store problemer i voksen alder, fordi man forstrekker seg i kampen om å bli som alle andre, med jobb, kjærester, venner. Ofte kan man oppleve å mislykkes på ALLE ovennevnte felter, nettopp fordi man har en usynlig, uoppdaget funksjonshemming