Manglende hjelp til hjelp:

[Mimmy]

Jeg skrev dette innlegget før, som

et svar til frosken. Men jeg vil gjerne ha svar fra mange, så jeg kopierte innlegget her.

Det er sånn, at det jeg skal få hjelp til, er å få tak i en som kan hjelpe med å koordinere. Det er ikke det samme som å faktisk få hjelp. Det er på en måte skrittet før å få hjelp. Psykologen har også sagt at hun betviler lovligheten av å ikke ha et slikt tilbud oppegående i kommunen. Jeg regner med at etter at jeg har klart å fått til dette, så vil det også ta ytterligere ventetid før jeg faktisk konkret får et tilbud om hjelp. Men da vil jeg være så sliten, og kanskje ikke engang være gift lenger, mannen min vil kanskje ikke godta, heller, å ha det slik lenger. Så nå vet jeg ikke, det blir så tungt syns jeg. Men jeg skal ihvertfall be om antidepressiva, det jeg egentlig kunne trengt var medisinering som nærmest satte meg i koma frem til jeg får hjelp. Jeg har spurt legen min om mulighet til å bli innlagt i institusjon, men det kan jeg heller ikke. Problemet er nok kanskje at jeg ikke ser så sliten ut som jeg faktisk er, så jeg tror ikke legen tror på meg når jeg sier det.

[frosken]

Jeg synes du skal få med deg mannen din til legen, og legge frem situasjonen for ham!

Selv om kommunen ikke har et fungerende tilbud i dag, så kan det godt hende at de kan klare å hjelpe med noe i løpet av våren. Og enkelte av de tingene du har snakket om kan legen din hjelpe deg med. Legen kan f.eks. hjelpe deg med å søke om støtte til transport.

Hvis du har lyst til å ha en støttekontakt som du kan gjøre ting sammen med, så kan legen skrive et brev til sosialkontoret om dette.

Videre bør både legen og psykologen kunne hjelpe deg i forhold til den fortvilelsen du har i forhold til det å ha fått en diagnose.

[Mimmy]

Jeg synes du skal få med deg mannen din til legen, og legge frem situasjonen for ham!

Selv om kommunen ikke har et fungerende tilbud i dag, så kan det godt hende at de kan klare å hjelpe med noe i løpet av våren. Og enkelte av de tingene du har snakket om kan legen din hjelpe deg med. Legen kan f.eks. hjelpe deg med å søke om støtte til transport.

Hvis du har lyst til å ha en støttekontakt som du kan gjøre ting sammen med, så kan legen skrive et brev til sosialkontoret om dette.

Videre bør både legen og psykologen kunne hjelpe deg i forhold til den fortvilelsen du har i forhold til det å ha fått en diagnose.

Ja, det var nok en god idé, å ta med mannen min til legen, så kan han forklare situasjonen min til legen han. Og det å søke støttekontakt er nok en god idé, og i tillegg til svømmetrening som jeg allerede har fått hjelp til, og fysioterapitrening så er det kanskje noe som gjør at jeg klarer meg mye bedre. Og den transporten høres også bra ut. Så er det kanskje all den hjelp jeg trenger. I tillegg, så ville det vært bra å fått litt hjelp hjemme, frem til vi skal flytte, fordi jeg er så sliten som jeg er, og mannen min er sliten han også. Vet du om det er mulig å få hjelp til det? Jeg er litt redd for helsa mi, fordi jeg ikke er så flink til det med rydding, rengjøring, og også delvis i forhold til matstell (det blir ofte svært lettvint mat). Noe av det kommer av depresjon, så det blir kanskje bedre, det da, hvis jeg får antidepressiva?

[En_Mamma]

Hei Mimmi,

Du skriver mange innlegg nå, så jeg skjønner at du er fortvilet og utålmodig. Får du passet nok på deg selv, hvilt deg, gjort hyggelige ting innimellom all skrivingen her?

Du skriver at du skal få hjelp til å koordinere, og at det ikke er ordentlig hjelp. Jeg skjønner hva du mener.

Jeg mener at hjelp til å koordinere er den viktigste hjelpen du kan få. Da har du en kontaktperson og slipper å streve med alt dette alene. Det at du får en koordinator - vil det si at du har krav på en Individuell Plan?

Det viktigste du kan gjøre nå er å tenke gjennom hva det egentlig er du ønsker deg hjelp til, slik at du er klar på dette når du treffer koordinator. Når du snakker om følge til aktiviteter tenker jeg at du ønsker deg en støttekontakt? Stemmer det?

Ønsker deg rolige, gode dager fremover,

[frosken]

Ja, det var nok en god idé, å ta med mannen min til legen, så kan han forklare situasjonen min til legen han. Og det å søke støttekontakt er nok en god idé, og i tillegg til svømmetrening som jeg allerede har fått hjelp til, og fysioterapitrening så er det kanskje noe som gjør at jeg klarer meg mye bedre. Og den transporten høres også bra ut. Så er det kanskje all den hjelp jeg trenger. I tillegg, så ville det vært bra å fått litt hjelp hjemme, frem til vi skal flytte, fordi jeg er så sliten som jeg er, og mannen min er sliten han også. Vet du om det er mulig å få hjelp til det? Jeg er litt redd for helsa mi, fordi jeg ikke er så flink til det med rydding, rengjøring, og også delvis i forhold til matstell (det blir ofte svært lettvint mat). Noe av det kommer av depresjon, så det blir kanskje bedre, det da, hvis jeg får antidepressiva?

Jeg tror ikke det blir lett å evt. hjemmehjelp. Her vil man ofte mene at ektefellen får gjøre det husarbeidet som den som sliter ikke klarer. Noen hjemmetjenester gir et 50% tilbud av det som er vanlig til par hvor den ene er i stand til å gjøre husarbeidet selv.

Den normale mengden hjemmehjelp er 2 timer hver 14.dag. Det er dette aleneboende rullestolbrukere får f.eks. i Oslo. Hvis du skulle fått 50% av dette, så er vel ikke dette noen særlig vits i? Hjemmehjelp er de fleste steder relativt kostbart, når man er to med inntekt ender man som regel opp med en egenandel på ca 150,- pr time... Dermed er det kanskje bedre å forsøke å finne noen i nærmiljøet som har lyst til å ha en liten ekstrajobb.

Men snakk med legen om dette også!

[Mimmy]

Jeg tror ikke det blir lett å evt. hjemmehjelp. Her vil man ofte mene at ektefellen får gjøre det husarbeidet som den som sliter ikke klarer. Noen hjemmetjenester gir et 50% tilbud av det som er vanlig til par hvor den ene er i stand til å gjøre husarbeidet selv.

Den normale mengden hjemmehjelp er 2 timer hver 14.dag. Det er dette aleneboende rullestolbrukere får f.eks. i Oslo. Hvis du skulle fått 50% av dette, så er vel ikke dette noen særlig vits i? Hjemmehjelp er de fleste steder relativt kostbart, når man er to med inntekt ender man som regel opp med en egenandel på ca 150,- pr time... Dermed er det kanskje bedre å forsøke å finne noen i nærmiljøet som har lyst til å ha en liten ekstrajobb.

Men snakk med legen om dette også!

Nei, jeg tror også vi skal prøve å få litt hjelp som vi betaler privat.

[Gjest trinelisa]

Ja, det var nok en god idé, å ta med mannen min til legen, så kan han forklare situasjonen min til legen han. Og det å søke støttekontakt er nok en god idé, og i tillegg til svømmetrening som jeg allerede har fått hjelp til, og fysioterapitrening så er det kanskje noe som gjør at jeg klarer meg mye bedre. Og den transporten høres også bra ut. Så er det kanskje all den hjelp jeg trenger. I tillegg, så ville det vært bra å fått litt hjelp hjemme, frem til vi skal flytte, fordi jeg er så sliten som jeg er, og mannen min er sliten han også. Vet du om det er mulig å få hjelp til det? Jeg er litt redd for helsa mi, fordi jeg ikke er så flink til det med rydding, rengjøring, og også delvis i forhold til matstell (det blir ofte svært lettvint mat). Noe av det kommer av depresjon, så det blir kanskje bedre, det da, hvis jeg får antidepressiva?

Å får du svømmetrening og fysioterapitrening.Jeg får ikke det selv om jeg har den samme diagnosen,men jeg får støttesamtaler en gang i uka, og er under tiltaket arbeid med bistand fordi dem skal finne meg en hospiteringsplass som blir tilrettelagt etter mine behov,men jeg føler at jeg ikke trenger noe særlig form for tilrettelegging i og med at jeg aldri har hatt det før i tiden,før i løpet av de siste to årene.

Hva innebærer støttesamtaler egentlig og er det mest vanlig for personer som har Asperger syndrom?

Har fått beskjed om at annen terapi ikke har noen virkning på folk som har Asperger syndrom.Er det riktig?

Du sier at du har fått en koordinator.Hva er det for noe?Har aldri hørt om det før?

Selv ordner jeg alt ting selv.Har blitt tilbudt støttekontakt tidligere og dem har forslått ansvarsgruppe,men jeg takket nei til begge deler fordi jeg ikke har behov for det og ikke likte at en gruppe mennesker skulle ha ansvar for meg.

[Gjest trinelisa]

Jeg synes du skal få med deg mannen din til legen, og legge frem situasjonen for ham!

Selv om kommunen ikke har et fungerende tilbud i dag, så kan det godt hende at de kan klare å hjelpe med noe i løpet av våren. Og enkelte av de tingene du har snakket om kan legen din hjelpe deg med. Legen kan f.eks. hjelpe deg med å søke om støtte til transport.

Hvis du har lyst til å ha en støttekontakt som du kan gjøre ting sammen med, så kan legen skrive et brev til sosialkontoret om dette.

Videre bør både legen og psykologen kunne hjelpe deg i forhold til den fortvilelsen du har i forhold til det å ha fått en diagnose.

Søke støtte om transport?Det vil jeg gjerne vite mer om.Betyr det da at du har krav på å få dekket reiseutgifter til og fra jobb,behandling osv... via å ta en drosje eller er det sånn at dem må ta buss og får deretter dekket busskostnadene.

Barer lurer fordi jeg er ikke så veldig glad i å ta bussen på grunn av at jeg blir mobbet når jeg er på bussen og har negative erfaringer med det.Har nå ikke tatt buss på over et halvt år.Ber da heller kjæresten min om å kjøre meg rundt.

[frosken]

Søke støtte om transport?Det vil jeg gjerne vite mer om.Betyr det da at du har krav på å få dekket reiseutgifter til og fra jobb,behandling osv... via å ta en drosje eller er det sånn at dem må ta buss og får deretter dekket busskostnadene.

Barer lurer fordi jeg er ikke så veldig glad i å ta bussen på grunn av at jeg blir mobbet når jeg er på bussen og har negative erfaringer med det.Har nå ikke tatt buss på over et halvt år.Ber da heller kjæresten min om å kjøre meg rundt.

Støtte til transport gis kun når det er umulig - eller omtrent umulig - for deg å ta offentlig transport. Det at du synes det er ubehagelig er ikke nok.

[Mimmy]

Å får du svømmetrening og fysioterapitrening.Jeg får ikke det selv om jeg har den samme diagnosen,men jeg får støttesamtaler en gang i uka, og er under tiltaket arbeid med bistand fordi dem skal finne meg en hospiteringsplass som blir tilrettelagt etter mine behov,men jeg føler at jeg ikke trenger noe særlig form for tilrettelegging i og med at jeg aldri har hatt det før i tiden,før i løpet av de siste to årene.

Hva innebærer støttesamtaler egentlig og er det mest vanlig for personer som har Asperger syndrom?

Har fått beskjed om at annen terapi ikke har noen virkning på folk som har Asperger syndrom.Er det riktig?

Du sier at du har fått en koordinator.Hva er det for noe?Har aldri hørt om det før?

Selv ordner jeg alt ting selv.Har blitt tilbudt støttekontakt tidligere og dem har forslått ansvarsgruppe,men jeg takket nei til begge deler fordi jeg ikke har behov for det og ikke likte at en gruppe mennesker skulle ha ansvar for meg.

Dersom du hadde takket ja til ansvarsgruppe, så hadde du fått en koordinator, koordinatoren er den som bl. a. inviterer til ansvarsgruppemøte. Du deltar selvsagt selv, i den ansvarsgruppa. Det betyr jo bare at de personene du har noe med å gjøre, eks.vis et menneske fra aetat, en fra trygdekontor, lege og psykolog, + deg selv møtes for å snakke sammen om hva det er som er best å gjøre fremover. Ansvaret for ditt eget liv er fremdeles ditt eget ansvar, selv om du får hjelp til praktiske ting, og at det blir laget en plan for at du skal kunne fungere bedre og ha det bedre enn det du gjør i dag. Svømmetrening og fysioterapitrening er noe som jeg har bedt om, og fått, så det kan du bare be psykolog eller lege å henvise deg til. Men du må betale egenandel (jeg betaler egenandel for svømmetreningen m/fysioterapeut, jeg vet ikke om man må betale for fysioterapitreningen, det tror jeg kanskje ikke, iom at det er psykologen min som henviser meg dit).

[Mimmy]

Støtte til transport gis kun når det er umulig - eller omtrent umulig - for deg å ta offentlig transport. Det at du synes det er ubehagelig er ikke nok.

Men for meg, som ikke klarer å ta buss, jeg har prøvd det i forhold til angsttrening, og det går bare ikke, jeg klarer ikke, så kan jeg få dekket transport?

[frosken]

Men for meg, som ikke klarer å ta buss, jeg har prøvd det i forhold til angsttrening, og det går bare ikke, jeg klarer ikke, så kan jeg få dekket transport?

Legen din kan hjelpe deg med å søke om grunnstønad til transport (ca.kr 600,- pr mnd) samt eventuelt såkalt TT-transport.

Verken grunnstønad eller TT-transport er lett å få innvilget, men det er et forsøk verdt hvis det er helt umulig for deg å reise kollektivt.

[frosken]

Dersom du hadde takket ja til ansvarsgruppe, så hadde du fått en koordinator, koordinatoren er den som bl. a. inviterer til ansvarsgruppemøte. Du deltar selvsagt selv, i den ansvarsgruppa. Det betyr jo bare at de personene du har noe med å gjøre, eks.vis et menneske fra aetat, en fra trygdekontor, lege og psykolog, + deg selv møtes for å snakke sammen om hva det er som er best å gjøre fremover. Ansvaret for ditt eget liv er fremdeles ditt eget ansvar, selv om du får hjelp til praktiske ting, og at det blir laget en plan for at du skal kunne fungere bedre og ha det bedre enn det du gjør i dag. Svømmetrening og fysioterapitrening er noe som jeg har bedt om, og fått, så det kan du bare be psykolog eller lege å henvise deg til. Men du må betale egenandel (jeg betaler egenandel for svømmetreningen m/fysioterapeut, jeg vet ikke om man må betale for fysioterapitreningen, det tror jeg kanskje ikke, iom at det er psykologen min som henviser meg dit).

Hei mimmy:-)

Er det allerede etablert ansvarsgruppe for deg og utpekt en koordinator? Eller svarer du bare på generelt grunnlag?

Grunnen til at jeg lurer er at du har sagt at psykologen din sier at du ikke vil få noe hjelp før til sommeren, og det synes jeg er merkelig dersom ansvarsgruppe allerede er etablert.

[Mimmy]

Hei mimmy:-)

Er det allerede etablert ansvarsgruppe for deg og utpekt en koordinator? Eller svarer du bare på generelt grunnlag?

Grunnen til at jeg lurer er at du har sagt at psykologen din sier at du ikke vil få noe hjelp før til sommeren, og det synes jeg er merkelig dersom ansvarsgruppe allerede er etablert.

Nei, det er ikke etablert noen ansvarsgruppe for meg enda, fordi koordineringstjenesten ikke er operabel. Men siden jeg jobber i kommunen, så vet jeg at det er slik det fungerer når det er en ansvarsgruppe.

[frosken]

Nei, det er ikke etablert noen ansvarsgruppe for meg enda, fordi koordineringstjenesten ikke er operabel. Men siden jeg jobber i kommunen, så vet jeg at det er slik det fungerer når det er en ansvarsgruppe.

Ok :-)

Jeg synes det er veldig rart at kommunen bare kan frasi seg ansvaret for dette over en lengre periode.

I vår kommune er det folk som jobber blant annet i hjemmetjenesten samt med støttekontakter, som hjelper til med igangsetting av ansvarsgrupper. Det er vel mange som er usikre på hvordan dette skal foregå i forhold til voksne mennesker - og særlig det med utarbeiding av individuell plan - men allikevel svært kritikkverdig at man kun frasier seg ansvaret over en lengre periode...

[Mimmy]

Ok :-)

Jeg synes det er veldig rart at kommunen bare kan frasi seg ansvaret for dette over en lengre periode.

I vår kommune er det folk som jobber blant annet i hjemmetjenesten samt med støttekontakter, som hjelper til med igangsetting av ansvarsgrupper. Det er vel mange som er usikre på hvordan dette skal foregå i forhold til voksne mennesker - og særlig det med utarbeiding av individuell plan - men allikevel svært kritikkverdig at man kun frasier seg ansvaret over en lengre periode...

Ja, psykologen min satte også spørsmål om lovligheten av å ikke ha et slik tilbud oppegående. Nå har det vært slik ganske lenge allerede og siden før jul.