enslig adoptant

[Gjest abba]

mulig jeg støter noen nå, men hva er det som gjør at enslige ønsker seg barn? Har dere tenkt på at et barn trenger både mor of far, og at barn er et resultat av at TO mennesker er glade i hverandre. Det er ikke noe man bare skaffer seg fordi man har lyst.

[Gjest vordende mamma]

Tror nok at dersom man ikke finner mannen i sitt liv, og at man fremdeles har lyst på barn.Det er jo også de som får seg barn ved "one night stands", og det er da enda verre.

Hadde jeg vært enslig, kunne muligheten vært der for meg i allefall. I dagens samfunn er det helt normalt å være enslig forelder.

Jeg synes også at en enslig adoptant er meget tøff som klarer å gå gjennom en slik prosess helt alene, og også oppdra barn alene.

mvh

[Gjest ømfintlig tema]

Jeg må virkelig få si at jeg er helt enig med deg. Jeg hører til på dette forumet , og jeg har en mann ! Vi har sammen adoptert ett barn , fordi vi selv ikke kunne få noen , og det var en flott mulighet for oss å få ett barn på.

Syns jo at det virker feil at et barn skal f.eks bare ha en mor , og ingen far...i mine øyne er det feil.

Ønsker å være anonym idag , siden dette er et...

[Fane]

Jeg må virkelig få si at jeg er helt enig med deg. Jeg hører til på dette forumet , og jeg har en mann ! Vi har sammen adoptert ett barn , fordi vi selv ikke kunne få noen , og det var en flott mulighet for oss å få ett barn på.

Syns jo at det virker feil at et barn skal f.eks bare ha en mor , og ingen far...i mine øyne er det feil.

Ønsker å være anonym idag , siden dette er et...

Og om du ikke hadde hatt en mann, da hadde du ikke ønsket deg barn?

Eller om din mann går fra deg rett før hentereisen, dropper du å hente barnet da?

Og hva gjør du dersom noe skjer etter at dere har kommet hjem med barnet?

Jeg synes det er tøfft gjort å adoptere når man er enslig jeg, det kan ikke være lett.

Hadde aldri gjort det selv men barneønsket sitter inne i hver enkelt av oss uavhengig om vi er i ett parforhold eller ikke. Dagens samfunn er også ganske bra tilrettelagt for enslig forelder også så jeg tror ikke barna lider noen nød.

[Gjest ChiengMai]

Syns du snur dette opp ned. Ønsket om barn er da ikke noe man får _fordi_ man har en mann? Syns diskusjonen omkring hvorvidt enslige bør kunne adoptere er en helt annen sak, ut fra barnekonvensjonen (hva heter det, da?) som sier at "alle barn har rett på en mor og en far". Men å si/antyde at barn er noe man ønsker fordi man er gift, det blir for banalt.

[Wibecke]

Syns du snur dette opp ned. Ønsket om barn er da ikke noe man får _fordi_ man har en mann? Syns diskusjonen omkring hvorvidt enslige bør kunne adoptere er en helt annen sak, ut fra barnekonvensjonen (hva heter det, da?) som sier at "alle barn har rett på en mor og en far". Men å si/antyde at barn er noe man ønsker fordi man er gift, det blir for banalt.

Kunne ikke sagt det bedre selv.

Helt enig med deg ChengMai.

Hilsen

[Lisette]

Javisst er det fint, og sikkert også det beste, - å ha to foreldre. I dagens samfunn er det derimot mange barn som lever sammen med en av foreldrene, ofte etter brudd på ekteskap/samboerskap.

Jeg vil også snu det litt på hodet med; Tenk om vi måtte gi fra oss barnet, ene og alene fordi vi kom oss helskinnet igjennom et oppløst forhold? Ville man som voksen, ikke duge som forelder lenger, - fordi man kun er en om å oppdra barnet?

Jeg bare lurer.

[PREETI]

Hei

Så lenge en gir barnet kjærlighet,tror jeg ikke det spiller så stor rolle. I våre dager er det jo helt vanlig at ekteskap ender opp i skillsmisse,så hva er så "galt" med det? Sorry,men jeg synes dette var litt fordomsfult å uttale seg så lite konkret om. Hvis det finnes rekrutt sterke,flotte enslige mennesker der ute,så la dem for all den få noen å dele sine ressurser med :-) Barnet vil nok få det bra,siden den enslige vil adoptere barnet & jeg synes det er flott at enkelte land f.eks Kina godkjenner dette!!

Dette er i allefall mine tanker om dette. Det er nok noen som kan være uenig i meg om dette,men jeg mener at kjærlighet IKKE utdeles i teskjeer.

Klem,

[Lisette]

Hei

Så lenge en gir barnet kjærlighet,tror jeg ikke det spiller så stor rolle. I våre dager er det jo helt vanlig at ekteskap ender opp i skillsmisse,så hva er så "galt" med det? Sorry,men jeg synes dette var litt fordomsfult å uttale seg så lite konkret om. Hvis det finnes rekrutt sterke,flotte enslige mennesker der ute,så la dem for all den få noen å dele sine ressurser med :-) Barnet vil nok få det bra,siden den enslige vil adoptere barnet & jeg synes det er flott at enkelte land f.eks Kina godkjenner dette!!

Dette er i allefall mine tanker om dette. Det er nok noen som kan være uenig i meg om dette,men jeg mener at kjærlighet IKKE utdeles i teskjeer.

Klem,

Oi, jeg lurer på om det var det jeg skrev om skilsmisse som ble "galt"?

Isåfall var meningen med den uttalelsen slik; Hvorfor være imot en enslig adoptant, når så mange barn alikevel/uansett lever med kun en forelder, ofte etter et oppløst forhold.

En forelder er en forelder.

Selvfølgelig finnes det mange typer voksne foreldre, men vi vil alle det beste for barna våre. Det har vi felles uansett om vi lever som eneforelder eller i parforhold.

[Gjest ChiengMai]

Javisst er det fint, og sikkert også det beste, - å ha to foreldre. I dagens samfunn er det derimot mange barn som lever sammen med en av foreldrene, ofte etter brudd på ekteskap/samboerskap.

Jeg vil også snu det litt på hodet med; Tenk om vi måtte gi fra oss barnet, ene og alene fordi vi kom oss helskinnet igjennom et oppløst forhold? Ville man som voksen, ikke duge som forelder lenger, - fordi man kun er en om å oppdra barnet?

Jeg bare lurer.

En kommentar til siste avsnittet ditt: Barn av foreldre som har opplevd et samlivsbrudd har da fortsatt to foreldre selv om de ikke lenger bor sammen!

Syns det er forskjell på dette og det å bevisst gi et barn bare en forelder.

Men for all del: Jeg bare kaster ut argumenter her, jeg sier _ikke_ at jeg personlig er imot enslig adopsjon.

[hix]

Har du barn selv? I såfall burde du forstå hva det å gi omsorg til et barn faktisk gir oss som foreldre. Jeg har ingen problemer med å forstå at også enslige ønsker seg barn. Om det er lurt for barna, ja se det er en annen diskusjon.

Jeg tror helt sikkert at det er riktig at barn har godt av å ha både en mor og en far, men viktigst er det vel at barn er omgitt av personer som fyller mors- og fars-roller. Derfor er nok det viktigste at barnet har en eller flere viktige mannspersoner i livet sitt som er der under hele oppveksten. Enslige mødre er i stor grad avhengig av et nettverk for å få ting til å fungere. Små familier med både en mamma og en pappa er selvhjulpne og kan i større grad isolere seg. Enslige mødre tvinges til å benytte sitt nettverk, og dersom dette nettverket omfatter et par onkler eller for den saks skyld pappan til en av gutta i nabolaget, så vil sikkert disse mennene også kunne dekke det meste av det behovet barn har for å ha kontakt med en far / mannsperson. Ikke glem at det er mange fedre rundt om kring som slett ikke fyller noen farsrolle i barnas liv.

[Noraførr]

Jeg har også vært i tvil om hva jeg mener om at enslige får lov til å adoptere. Mitt argument har også vært at barnet bør ha en mor og en far.

....Men så skjedde det noe. Vi dro på hentereise til Kina.

Når vi fikk oppleve hvilke kår familieløse barn lever under i Kina, så forsvant all min tvil. Det må være så uendelig mye bedre å vokse opp med én forelder, som elsker deg og stiller opp for deg, enn å måtte vokse opp som familieløs i Kina.

Når vi i tillegg vet at det stilles strenge krav til sosialt nettverk blant de enslige adoptantene, så tror jeg at barnet er ivaretatt på en god måte.

I vår hentegruppe var det en enslig adoptant - og jeg kan ikke si annet enn at jeg beundrer henne (og alle andre som adopterer alene) å gå alene gjennom adopsjonsprosessen.

Å ja, jeg er helt enige med de som sier at lysten til å få barn ikke har noe med at man har en mann å gjøre.

fra

[favn]

Å? Selvsagt er barn noe 'man skaffer seg' fordi man har lyst.

[PREETI]

Oi, jeg lurer på om det var det jeg skrev om skilsmisse som ble "galt"?

Isåfall var meningen med den uttalelsen slik; Hvorfor være imot en enslig adoptant, når så mange barn alikevel/uansett lever med kun en forelder, ofte etter et oppløst forhold.

En forelder er en forelder.

Selvfølgelig finnes det mange typer voksne foreldre, men vi vil alle det beste for barna våre. Det har vi felles uansett om vi lever som eneforelder eller i parforhold.

Hei lisette

Nei,dette var ikke ment til deg,det var ment til abba.

Jeg er enig med den her som sa at et barn sikkert har det mye bedre her hos en forelder som elsker dem enn på et barnehjem i Kina.

Enslige adoptanter er ressursterke mennesker som gjør noe ganske beundringsverdig;)

[Gjest malun]

"Det er ikke noe man bare skaffer seg fordi man har lyst."

Kjenner du til adopsjonsprosesser selv? For det er da vitterlig noe helt annet enn noe man bare gjør på impuls for å tilfredsstille et øyeblikkelig behov...Det er ikke lettvint å adopterte!

Ingen kjenner dessuten fremtiden. Et par kan være ganske så sikre på at de vil holde sammen, men det blir ikke alltid slik - og det er mange ting som kan skje.

Så lenge nettverket rundt en enslig adoptant er godt, og barnet kommer til noen som virkelig er egnet og har tenkt gjennom alle hvorfor, hvordan og denslags, ser jeg ikke helt problemet.

Når man har gjennomgått en hel adopsjonsprosess, vil jeg tro at man i utgangspunktet er langt mer forberedt og rustet enn noen som bare plutselig blir gravide - og det skjer da stadig vekk.

Jeg har ikke adoptert selv (foreløpig, ihvertfall), men jeg er adoptert, og jeg ser ikke problemet. Det viktigste er stabilitet og kjærlighet. Det avgjøres ikke av tall.