Å miste en venn...

[22 år]

Det er nå over tre år siden jeg mistet en av mine beste venner i selvmord. Men knapt ett år siden jeg mistet nummer to, under samme omstendigheter... Når slutter det å gjøre vondt!? Når klarer jeg å være meg selv igjen, å ikke være nødt til å spille dette skuespillet mere??? Min samboer, min familie og mine venner mener at jeg er nødt til å legge dette bak meg, og det tror de vel at jeg har gjort også. Men det er ikke så lett alltid. En sang, et ord, en person, som kan minne meg om de jeg har mistet gjør at verden raser sammen rundt meg, og alt blir like jævli igjen...

Føler meg som ei lita hjelpeløs jente, som ikke vet hva hun skal gjøre....

[happy1365380345]

Kjære deg, sorgen er din egen. Ingen kan fortelle deg hva du burde og ikke burde gjøre. Slike ting tar tid.....

Jeg mistet broren min for 4 år siden og sørger fortsatt.

Vet at jeg vil gjøre det resten av mitt liv. Små minner, som du sier, en sang, en felles opplevelse, en duft. Det er så mye som minner meg om han.

Noen ganger får minnene meg til å smile, og andre ganger gråte, så noe er forandret. Smerten er ikke konstant, den kommer og går.

Du har ikke noe annet valg enn å la det ta den tiden det tar.

Føler med deg.........

[Gjest sistertoo]

Da jeg var igjennom sorg for et par år siden opplevde jeg at opplevelsene i naturen blei sterkere.Lukten av snø. vår eller blomster var helt annerledes. Det vakte til live andre følelser i meg.Midt i den enorme smerten.

Det sies at om man lar sorgen herje i kroppen er den over etter seks uker. Jeg tror vel at da har den i alle fall begynt og gro slik at smerten ikke er så intens.

en annen ting å tenke på er at menneske klarer oftest bare to store kriser i livet uten hjelp. Og noenganger er det slik at om vi har ting i livet som er triste og leie som vi ikke har gjort eller vil gjøre noe med så sørger vi mere over andres død og elendighet. ( eks kongedød ).

noen ganger kan det hjelp og kjenne etter om det ligger en følese under den som dukket så plutselig opp. finner du den nøkkelen blir det lettere å leve med sorgen. Men da må du ha tid til å kjenne etter.

lykke til.Da LEVER du litt mer for hver gang sogen dukker opp.