Gå til innhold

What to do???


Anbefalte innlegg

Gjest Windsong

For tiden, dvs. fram til fredag bor jeg på et lavterskeltilbud for personer med psykiske problemer fordi jeg ikke takler å være alene. Men jeg kan ikke bli her lengre.

Gruer meg så innmari til jeg skal hjem igjen, da jeg takler veldig dårlig å være alene om dagen. Er redd for å bli gal, for at jeg skal skade meg selv, i værste fall prøve å ta livet av meg, redd for å miste kontrollen, for å "tilte." Får angst bare av å tenke på at jeg skal hjem herifra. Jeg tror neppe jeg ville finne på å ta livet av meg, da jeg også er livredd for å dø men tanken er VOND og hard. Har fantasier om at jeg tapper opp i badekaret, legger meg oppi, skjærer over pulsårene i håndleddene, smerten, blodet som velter fram og blander seg med vannet... I natt hadde jeg en drøm om at jeg fant meg selv hengt i et tre, ille tilredt. EKKELT!!!!

Men jeg er nok for frisk til å legges inn på sykehus. Mitt spørsmål er egentlig derfor:Hvor syk må man være for å kunne innlegges?

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/97626-what-to-do/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Windsong

En blir innlagt hvis en er til skade for seg selv eller andre eller hvis en ikke klarer å fungere normalt i dagliglivet. På det du skriver virker det som om du ikke er for frisk til å bli lagt inn...?

Jeg tror egentlig ikke jeg er til fare for meg selv, og avgjort ikke for andre utover at jeg kanskje skaper bekymring...

Å fungere såkalt normalt blir vanskelig når man i en lang periode ikke har noe å gå til. Jeg får problemer med å stå opp, spiser lite og usunt, snur døgnet på hodet.

Så lenge jeg har litt stabilitet rundt meg og ikke er alene, kan jeg fungere på et vis .

Det er nok heller alle tankene som gjør meg redd meg selv. Tror det er et stykke fra tanke til handling, men jeg blir sååå redd for at jeg en dag plutselig ender med handling likevel. Vet fra tidligere hvor dumme konsekvenser selvskading har, men det blir fristende. Antaelig har det noe å gjøre med at det er bedre å føle fysisk smerte enn psykisk, fordi den fysiske smerten kan knyttes til noe helt konkret forståelig. Et kutt, gjerne med salt i, gjør vondt. Ferdig med det.

Skal snakkke med psykiateren min på mandag.

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/97626-what-to-do/#findComment-549862
Del på andre sider

meningsløs

Jeg tror egentlig ikke jeg er til fare for meg selv, og avgjort ikke for andre utover at jeg kanskje skaper bekymring...

Å fungere såkalt normalt blir vanskelig når man i en lang periode ikke har noe å gå til. Jeg får problemer med å stå opp, spiser lite og usunt, snur døgnet på hodet.

Så lenge jeg har litt stabilitet rundt meg og ikke er alene, kan jeg fungere på et vis .

Det er nok heller alle tankene som gjør meg redd meg selv. Tror det er et stykke fra tanke til handling, men jeg blir sååå redd for at jeg en dag plutselig ender med handling likevel. Vet fra tidligere hvor dumme konsekvenser selvskading har, men det blir fristende. Antaelig har det noe å gjøre med at det er bedre å føle fysisk smerte enn psykisk, fordi den fysiske smerten kan knyttes til noe helt konkret forståelig. Et kutt, gjerne med salt i, gjør vondt. Ferdig med det.

Skal snakkke med psykiateren min på mandag.

Ja, du får snakke med psykiateren din om det. Ok, jeg forsto det som om du var i stor gang med å skade deg selv. Du skriver at ved å ikke være alene opplever du trygghet og klarer å fungere mer normalt. Siden du har fått dette tilbudet du snakker om, har vel psykiateren din sikkert ment at dette har vært et bedre alternativ for deg i stedet for innleggelse. (Jeg vet ikke, jeg bare gjetter.) Men hvorfor får du ikke beholde denne hjelpen? Er det mangel på penger som gjør det eller er det noe annet? Skjønner godt at du nå føler enda mer angst for å være alene siden de kutter ut tilbudet!

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/97626-what-to-do/#findComment-549868
Del på andre sider

Hei windsong:-)

Noen ganger får jeg lyst til å "filleriste" deg litt... - men vet jo at det neppe hjelper noe særlig. Jeg synes du krisemaksimerer veldig for tiden - og tror du gjør det fordi du har en forestilling om at det ville vært godt å slippe noen form for ansvar osv. - eller at dersom behandlerne forsto hvor dårlig du "egentlig" er så ville de gjøre noe de ikke gjør i dag...

Du lurer på hvor dårlig man må være for å bli innlagt - men jeg tenker at det kanskje er feil problemstilling. Gitt at noen har et behandlingstilbud som du ville profitert på, så tror jeg du forsåvidt er "dårlig nok" til å bli lagt inn. Men de færreste innleggelser er til hjelp for den type problemer du sliter med (jeg kjenner deg jo ikke annet enn ut fra hva du har skrevet her, så det er mulig jeg tar feil) - tvert i mot tror jeg fort at en innleggelse bare kan bli den første i en lengre rekke med innleggelser...

Ut i fra det du skriver, så blir det så mye enten - eller i din hverdag. Enten går du på skolen og gjør det bra der - eller så slutter du på dagen! Enten er du den "superprektige" jenta som skal fikse både den ene og andre typen problemer - eller så er du pasient på heltid. Kanskje er en av grunnene til at du er så dårlig nå at du har begynt hos en ny psykiater. Mange blir dårligere i begynnelsen fordi sterke savn om omsorg og oppmerksomhet vekkes når det endelig er noen til å høre på en...

Jeg tror du beveger deg i feil retning for tiden, windsong. Kanskje er det ikke mulig for deg å gjøre noe annet - men jeg synes du skal forsøke å mobilisere krefter til å finne en mer konstruktiv måte å tilbringe hverdagen på.

Jeg tror at heldøgnsinnleggelse for deg fort vil føre til at du blir enda dårligere - at du nærmest "gir deg litt over" til dine plager. Derimot trenger du vel noe å gå til på dagtid - så kanskje et dagsenter eller lignende kunne være noe en periode. Slike steder er ofte utrolig "kjedelige" med relativt liten aktivitet - men de er med på å gi deg den struktur i hverdagen som du savner.

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/97626-what-to-do/#findComment-550070
Del på andre sider

Gjest Windsong

Ja, du får snakke med psykiateren din om det. Ok, jeg forsto det som om du var i stor gang med å skade deg selv. Du skriver at ved å ikke være alene opplever du trygghet og klarer å fungere mer normalt. Siden du har fått dette tilbudet du snakker om, har vel psykiateren din sikkert ment at dette har vært et bedre alternativ for deg i stedet for innleggelse. (Jeg vet ikke, jeg bare gjetter.) Men hvorfor får du ikke beholde denne hjelpen? Er det mangel på penger som gjør det eller er det noe annet? Skjønner godt at du nå føler enda mer angst for å være alene siden de kutter ut tilbudet!

Tilbudet jeg benytter meg av er et såkalt lavterskeltilbud, dvs. at en kan få boopphold her uten noen som helst form for henvisning fra lege el.l. Dette har jeg derfor gjort uavhengig av psykiateren.

Det er hovedsakelig pengemangel som gjør at jeg drar hjem, samt at det er en viss pågang her.

Egentlig kunne jeg kanskje tenke meg at en eller annen form for psykiatrisk dagsenter kunne være noe å tenke på .

Om du er interessert kan du lese om tilbudet jeg bruker på disse sidene:

http://www.bjoernegaard.com/

Mvh

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/97626-what-to-do/#findComment-550296
Del på andre sider

Annonse

meningsløs

Tilbudet jeg benytter meg av er et såkalt lavterskeltilbud, dvs. at en kan få boopphold her uten noen som helst form for henvisning fra lege el.l. Dette har jeg derfor gjort uavhengig av psykiateren.

Det er hovedsakelig pengemangel som gjør at jeg drar hjem, samt at det er en viss pågang her.

Egentlig kunne jeg kanskje tenke meg at en eller annen form for psykiatrisk dagsenter kunne være noe å tenke på .

Om du er interessert kan du lese om tilbudet jeg bruker på disse sidene:

http://www.bjoernegaard.com/

Mvh

Oi, jeg visste ikke at et slikt type tilbud fantes. Det virket som et ålreit opplegg.

Jeg vet ingenting om hvor vanskelig det er å få plass på et slikt dagsenter du snakker om, men håper alt ordner seg og at du får det tilbudet du trenger!

Klem!

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/97626-what-to-do/#findComment-550829
Del på andre sider

Gjest Windsong

Hei windsong:-)

Noen ganger får jeg lyst til å "filleriste" deg litt... - men vet jo at det neppe hjelper noe særlig. Jeg synes du krisemaksimerer veldig for tiden - og tror du gjør det fordi du har en forestilling om at det ville vært godt å slippe noen form for ansvar osv. - eller at dersom behandlerne forsto hvor dårlig du "egentlig" er så ville de gjøre noe de ikke gjør i dag...

Du lurer på hvor dårlig man må være for å bli innlagt - men jeg tenker at det kanskje er feil problemstilling. Gitt at noen har et behandlingstilbud som du ville profitert på, så tror jeg du forsåvidt er "dårlig nok" til å bli lagt inn. Men de færreste innleggelser er til hjelp for den type problemer du sliter med (jeg kjenner deg jo ikke annet enn ut fra hva du har skrevet her, så det er mulig jeg tar feil) - tvert i mot tror jeg fort at en innleggelse bare kan bli den første i en lengre rekke med innleggelser...

Ut i fra det du skriver, så blir det så mye enten - eller i din hverdag. Enten går du på skolen og gjør det bra der - eller så slutter du på dagen! Enten er du den "superprektige" jenta som skal fikse både den ene og andre typen problemer - eller så er du pasient på heltid. Kanskje er en av grunnene til at du er så dårlig nå at du har begynt hos en ny psykiater. Mange blir dårligere i begynnelsen fordi sterke savn om omsorg og oppmerksomhet vekkes når det endelig er noen til å høre på en...

Jeg tror du beveger deg i feil retning for tiden, windsong. Kanskje er det ikke mulig for deg å gjøre noe annet - men jeg synes du skal forsøke å mobilisere krefter til å finne en mer konstruktiv måte å tilbringe hverdagen på.

Jeg tror at heldøgnsinnleggelse for deg fort vil føre til at du blir enda dårligere - at du nærmest "gir deg litt over" til dine plager. Derimot trenger du vel noe å gå til på dagtid - så kanskje et dagsenter eller lignende kunne være noe en periode. Slike steder er ofte utrolig "kjedelige" med relativt liten aktivitet - men de er med på å gi deg den struktur i hverdagen som du savner.

Krisemaksimering er vel en del av diagnosen min - gad, men det får nå være så sin sak.

Du har helt rett i at jeg krisemaksimerer. Det er jeg fullt klar over, og redd for å gjøre i for stor grad. Nå er det ikke snakk om å slutte på skolen på dagen, selv om jeg har bestemt meg for å slutte. Jeg vet bare at jeg ikke takler det. Jeg har vært så "prektig" og presset meg i så mange år nå, at jeg tror det er grunnen til at jeg har gått på en smell nå.

Jeg har baller i luften for å få til noe på dagtid i påvente av et mer egnet attføringstiltak, men alt tar tid grunnet den forhatte papirmølla alt må igjennom .Selvsagt ønsker jeg å komme ut av dette edderkoppnettet jeg har spunnet rundt meg selv, men til tider lurer jeg på hvor mye krefter det er igjen i meg. Det presser slik på innsiden nå at jeg knapt vet hvor jeg skal gjøre av meg. Det eneste som hjelper meg er Rivotril, men jeg vil IKKE gjøre meg avhengig av det og bruker det derfor ikke ofte.Av og til er det imidlertid fristende å svelge hele boksen, pluss beholdninger av andre medisiner jeg bruker. Eneste grunnene til at jeg ikke tar livet av meg, er at jeg vet at man kan prøve å gå andre veier. Dessuten kan jeg ikke utsette familien min for det.

Ellers må jeg si du gir inntrykk av å ha en løsning på det meste ...

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/97626-what-to-do/#findComment-550934
Del på andre sider

Krisemaksimering er vel en del av diagnosen min - gad, men det får nå være så sin sak.

Du har helt rett i at jeg krisemaksimerer. Det er jeg fullt klar over, og redd for å gjøre i for stor grad. Nå er det ikke snakk om å slutte på skolen på dagen, selv om jeg har bestemt meg for å slutte. Jeg vet bare at jeg ikke takler det. Jeg har vært så "prektig" og presset meg i så mange år nå, at jeg tror det er grunnen til at jeg har gått på en smell nå.

Jeg har baller i luften for å få til noe på dagtid i påvente av et mer egnet attføringstiltak, men alt tar tid grunnet den forhatte papirmølla alt må igjennom .Selvsagt ønsker jeg å komme ut av dette edderkoppnettet jeg har spunnet rundt meg selv, men til tider lurer jeg på hvor mye krefter det er igjen i meg. Det presser slik på innsiden nå at jeg knapt vet hvor jeg skal gjøre av meg. Det eneste som hjelper meg er Rivotril, men jeg vil IKKE gjøre meg avhengig av det og bruker det derfor ikke ofte.Av og til er det imidlertid fristende å svelge hele boksen, pluss beholdninger av andre medisiner jeg bruker. Eneste grunnene til at jeg ikke tar livet av meg, er at jeg vet at man kan prøve å gå andre veier. Dessuten kan jeg ikke utsette familien min for det.

Ellers må jeg si du gir inntrykk av å ha en løsning på det meste ...

Windsong:-)

Du spør "what to do" - og jeg forsøker å si noe om hvilke løsninger jeg tror kan fungere. Et eller annet av det jeg sa, har provosert deg - men jeg mener uansett at løsningen ligger i å forsøke å velge "den gyldne middelvei" i stedenfor ytterpunktene.

En periode med en aktivitet på dagtid som gir litt struktur men ikke krever så mye av deg tror jeg kan hjelpe. Derfor kunne kanskje et dagsenter være et startpunkt.

Jeg betviler ikke at du har det vondt - og du har flere ting å slite med enn mange siden du har betydlige tilleggsbelasninger ved siden av GAD. Det at jeg allikevel ikke tror en innleggelse vil være så bra, er fordi jeg tror det kanskje vil forverre og ikke forbedre situasjonen din - såfremt det ikke er snakk om et behandlingsopplegg skreddersydd for den type problematikk du sliter med. Jeg tror de aller fleste har størst nytte av polikliniske behandlingsopplegg - evt. dagavdeling - fordi det minsker problemene med regresjon.

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/97626-what-to-do/#findComment-551211
Del på andre sider

Gjest Windsong

Windsong:-)

Du spør "what to do" - og jeg forsøker å si noe om hvilke løsninger jeg tror kan fungere. Et eller annet av det jeg sa, har provosert deg - men jeg mener uansett at løsningen ligger i å forsøke å velge "den gyldne middelvei" i stedenfor ytterpunktene.

En periode med en aktivitet på dagtid som gir litt struktur men ikke krever så mye av deg tror jeg kan hjelpe. Derfor kunne kanskje et dagsenter være et startpunkt.

Jeg betviler ikke at du har det vondt - og du har flere ting å slite med enn mange siden du har betydlige tilleggsbelasninger ved siden av GAD. Det at jeg allikevel ikke tror en innleggelse vil være så bra, er fordi jeg tror det kanskje vil forverre og ikke forbedre situasjonen din - såfremt det ikke er snakk om et behandlingsopplegg skreddersydd for den type problematikk du sliter med. Jeg tror de aller fleste har størst nytte av polikliniske behandlingsopplegg - evt. dagavdeling - fordi det minsker problemene med regresjon.

Unnskyld, det var ikke meningen å "halshugge" deg ;-).

Du skriver bare så skummelt treffende riktig av og til at jeg nesten får litt sjokk over meg selv.

Jeg er enig i at noe på dagtid er det beste alternativet.

Du er sikkert en person som har mye erfaring med mennesker med diverse problemer, og derfor vet du naturlig nok mye .Eller kanskje du er bergenser ;-) hehe (dette var en spøk, ikke et stikk!)

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/97626-what-to-do/#findComment-551448
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...