Til alle som har gitt meg svar ang. asperger

[Mimmy]

Vil takke alle hjerteligst for alle gode råd og svar. Jeg føler meg så utrolig mye bedre nå, selv om jeg ikke har fått så mye hjelp egentlig ennå, men nå vet jeg ihvertfall hva jeg må gjøre, og jeg kan gjøre det også. Og noe hjelp har jeg klart å få tak i. Og jeg har fått snakket med psykologen min også, så nå går det fremover, tror jeg. Takk spesielt til Frosken og Trinelisa.

[frosken]

Lykke til med prosessen fremover, mimmy! Det tar tid både å fordøye en ny ramme for å forstå sine problemer - og å finne bedre løsninger. Bruk tid på dette - ikke ta valgene før du får reflektert ordentlig over hvilke konsekvenser ulike alternativer vil få for deg.

[Mimmy]

Lykke til med prosessen fremover, mimmy! Det tar tid både å fordøye en ny ramme for å forstå sine problemer - og å finne bedre løsninger. Bruk tid på dette - ikke ta valgene før du får reflektert ordentlig over hvilke konsekvenser ulike alternativer vil få for deg.

Ja, jeg vil ikke akkurat påstå at jeg har fordøyd alt ennå, det er ikke så enkelt, spesielt ikke fordi jeg føler at det denne diagnosen asperger kan gå ut på, de kriteriene som jeg leser om i bøker, ikke passer alltid på meg.

Det står blant annet at mennesker med asperger ikke har empati, men det stemmer ikke på meg, det har jeg fått mange tilbakemeldinger på, at jeg er faktisk flink til å forstå andre menneskers følelser, også intuitivt.

Men jeg tror kanskje dette også er en treningssak, og at jeg også har endel livserfaring som hjelper meg i den sammenheng. Men jeg har enorme problemer med konsentrasjon og oppmerksomhet, og det har jeg alltid hatt, så det er nok aspergersk. Jeg lurer på hvordan jeg egentlig ser ut, de gangene som jeg blir fjern, om det ser ut som om sjelen forsvinner. Jeg har ihvertfall endelig skjønt at man ikke behøver å oppfylle alle kriteriene for å ha asperger syndrom, og bra er det, fordi det kan man bli tussete av å tro.

[Gjest trinelisa]

Bare hyggelig å kunne hjelpe deg og fortelle ut i fra mine egne erfaringer.

Det går nok framover etter hvert selv om tingene kan ta litt tid.Håper iallefall at du får alt den hjelpa som du trenger, og ønsker deg lykke til videre både i jobbsammenheng, hjemmesammenheng og blant venner.

Leste forresten at du skulle ha en koordinator eller få en ansvarsgruppe.Hva er forresten en koordinators oppgave, og hva er ansvarsgruppas oppgave.Er det slik at ansvarsgruppa/koordinatoren ordner alt for deg slik at du slipper å ordne med ting som for eks. avtaler med behandlere selv?

Bare lurer,ble nemlig nyskjerrig nå.

[Mimmy]

Bare hyggelig å kunne hjelpe deg og fortelle ut i fra mine egne erfaringer.

Det går nok framover etter hvert selv om tingene kan ta litt tid.Håper iallefall at du får alt den hjelpa som du trenger, og ønsker deg lykke til videre både i jobbsammenheng, hjemmesammenheng og blant venner.

Leste forresten at du skulle ha en koordinator eller få en ansvarsgruppe.Hva er forresten en koordinators oppgave, og hva er ansvarsgruppas oppgave.Er det slik at ansvarsgruppa/koordinatoren ordner alt for deg slik at du slipper å ordne med ting som for eks. avtaler med behandlere selv?

Bare lurer,ble nemlig nyskjerrig nå.

Du kan da slippe å forholde deg til veldig mange på egen hånd, men få de samlet i en gruppe, som kan f.eks. bestå av din behandler på trygdekontoret, fastlege, psykolog, koordinator og deg selv. Så blir det laget en plan, som f.eks. kan inneholde legeavtaler, psykologavtaler og andre slags avtaler, samt overordnede hensikter med det hele (hva du ønsker å oppnå). Og de forskjellige fagpersonene får anledning til å samordne det hele, det er det koordinatoren som sørger for. Men det er hele tiden du som bestemmer over ditt eget liv.