Hvorfor slutter det aldri?

[Gjest Ladydepp]

I lenger tid no har livet mitt og psyken minn hatt en posetiv utvikling. Jeg har funnet den jeg ønsker å dele resten av livet mitt med jeg har fått en nydelig sønn. Ingenting negativt har hendt siden min mor døde i 2000, Jeg har blitt mye lettere til sinns og livet hadde begynt å ha en mening. For første gang i hele mitt 26årige liv begynte jeg å se posetivt på livet. Så skjer det storebror'n min dør i en brann. Nå har jeg lært, det tar aldri slutt, det kan være stille perioder men det tar aldri slutt.

[Ørkenvandreren]

Jeg forstår at du har fått noen trøkker. Men det som er liv, må nødvendigvis etterfølges av død. Slik sett har du rett i at det aldri tar slutt.

Men for all del, nære dødsfall som skjer p.g.a sykdom eller ulykker, og ikke elde, er sikkert tyngre å bære.

Om du nå er nede pga din brors død, så vil du også jobbe deg gjennom denne sorgen - som du åpenbart har klart å gjøre med sorgen over tapet av din mor. Det er selvfølgelig til liten, eller ingen, trøst nå - men slik vil det gå.

Lykke til, og ikke glem de fine sidene i livet mens du sørger over broren din.