Fjernhet ved asperger! Har det noe navn?

[Mimmy]

Hehe. Den Bush-kommentaren fra mannen din hadde jeg sansen for! En kommer laaaaaaangt med humor.

Og den kommentaren tyder jo på at mannen din støtter DEG fullt ut så vidt jeg kan tyde det.

Ja, nå så, men vi har hatt masse problemer etter at jeg fikk denne diagnosen, fordi det er så endelig og kronisk, og nå vet vi at jeg må slite med dette hele resten av livet. Men mannen min har alltid vært min aller beste venn, slik har det hele tiden vært, også mens vi har hatt så svære problemer som vi har hatt.

[Gjest trinelisa]

Hender det at du får slike episoder, du?

Nei,det har ikke skjedd at jeg har blitt fjern.Hvis jeg blir fjern så er jeg ofte tankefull og tenker negative tanker.

Fikk Seroxat mot depresjon,men den hjalp meg ikke i det hele tatt.Jeg reagerte paradoksalt på denne tablettslaget og ble mer aggressiv, impulsiv, selvdestruktiv og var helt i hundre og syklet rundt hele byen.Tror at det kan komme av at den øker stoffet serotoninmengden i hjernen.Vil også si at virkningen av Seroxattablettene var akkurat som å gi et vanlig menneske narkotika.Så den tabletten hjalp meg ikke i det hele tatt.Har også prøvd ut mange andre forskjellige tablettslag innenfor psykiatrien,nesten altfor mange tabletter.Dem hjalp meg enten svært lite eller ingenting.

Går nå uten tabletter,men det har vært snakk om at jeg kanskje skal begynne på Ritalin i og med at min nye behandler har mistanke til at jeg har ADHD/MBD i tillegg.Det skal ho og jeg finne mer ut av sammen, og ho skal få psykolograpporten av den nevropsykologiske testen hvor det stod at jeg oppfylte kriteriene for ADHD/MBD også.

Hva med deg,Mimmy?Har du prøvd noen tabletter i tillegg hvis du har psykiske tilleggproblemer og hvordan reagerte du på tablettene du prøvde?

Det hadde vært veldig fint å høre dine erfaringer rundt dette!

[Mimmy]

Nei,det har ikke skjedd at jeg har blitt fjern.Hvis jeg blir fjern så er jeg ofte tankefull og tenker negative tanker.

Fikk Seroxat mot depresjon,men den hjalp meg ikke i det hele tatt.Jeg reagerte paradoksalt på denne tablettslaget og ble mer aggressiv, impulsiv, selvdestruktiv og var helt i hundre og syklet rundt hele byen.Tror at det kan komme av at den øker stoffet serotoninmengden i hjernen.Vil også si at virkningen av Seroxattablettene var akkurat som å gi et vanlig menneske narkotika.Så den tabletten hjalp meg ikke i det hele tatt.Har også prøvd ut mange andre forskjellige tablettslag innenfor psykiatrien,nesten altfor mange tabletter.Dem hjalp meg enten svært lite eller ingenting.

Går nå uten tabletter,men det har vært snakk om at jeg kanskje skal begynne på Ritalin i og med at min nye behandler har mistanke til at jeg har ADHD/MBD i tillegg.Det skal ho og jeg finne mer ut av sammen, og ho skal få psykolograpporten av den nevropsykologiske testen hvor det stod at jeg oppfylte kriteriene for ADHD/MBD også.

Hva med deg,Mimmy?Har du prøvd noen tabletter i tillegg hvis du har psykiske tilleggproblemer og hvordan reagerte du på tablettene du prøvde?

Det hadde vært veldig fint å høre dine erfaringer rundt dette!

Nei, jeg har aldri brukt noen tabletter, men jeg skal snart begynne på medisiner mot depresjon, tror jeg. Jeg skal ha fellessamtale snart med psykologen min, og en lege som tilhører samme team som henne. Men dersom du har ADHD, må du bruke tabletter da, altså?

Er det ikke slik at man kan bli avhengig av ritalin? Jeg har lest i boken "Barn, ungdom og voksne med asperger syndrom -normale, geniale, nerder" at man kan tro at barn har ADHD før man finner ut at de har asperger syndrom. Jeg har ikke forstått det slik, at man kan ha begge deler, fordi ADHD på mange måter er motsatsen til asperger, bortsett fra at asperger skyldes organisk skade, mens ADHD er kjemisk "skade". Mao: at man ihvertfall sjelden har BEGGE deler, men kanskje de tror du har ADHD og ikke Asperger?

[Gjest trinelisa]

Nei, jeg har aldri brukt noen tabletter, men jeg skal snart begynne på medisiner mot depresjon, tror jeg. Jeg skal ha fellessamtale snart med psykologen min, og en lege som tilhører samme team som henne. Men dersom du har ADHD, må du bruke tabletter da, altså?

Er det ikke slik at man kan bli avhengig av ritalin? Jeg har lest i boken "Barn, ungdom og voksne med asperger syndrom -normale, geniale, nerder" at man kan tro at barn har ADHD før man finner ut at de har asperger syndrom. Jeg har ikke forstått det slik, at man kan ha begge deler, fordi ADHD på mange måter er motsatsen til asperger, bortsett fra at asperger skyldes organisk skade, mens ADHD er kjemisk "skade". Mao: at man ihvertfall sjelden har BEGGE deler, men kanskje de tror du har ADHD og ikke Asperger?

Det har tidligere vært uenighet om jeg har ADHD eller Asperger og noen har trodd asperger syndrom mens andre har trodd ADHD.Den saken skal vi finne mer ut av.

Hva er forskjellen på asperger som er en organisk skade i hjernen og ADHD som er en kjemisk skade i hjernen.

Kan du også forklare meg hva du mener med at ADHD er helt motsatt av Asperger syndrom?

Er nyskjerrig på det, og håper på svar!

Man må ikke ha ritalin for å fungere i dagliglivet.Man kan klare seg uten også, men det er inviduelt.

Selv så er jeg ofte kranglete av meg uten å egentlig å ville være så kranglete.Blir ofte sur også uten grunn,noe som ikke er morsomt etter på fordi da angrer jeg så fælt på at jeg har sagt og gjort ting jeg ikke skulle.

[Mimmy]

Det har tidligere vært uenighet om jeg har ADHD eller Asperger og noen har trodd asperger syndrom mens andre har trodd ADHD.Den saken skal vi finne mer ut av.

Hva er forskjellen på asperger som er en organisk skade i hjernen og ADHD som er en kjemisk skade i hjernen.

Kan du også forklare meg hva du mener med at ADHD er helt motsatt av Asperger syndrom?

Er nyskjerrig på det, og håper på svar!

Man må ikke ha ritalin for å fungere i dagliglivet.Man kan klare seg uten også, men det er inviduelt.

Selv så er jeg ofte kranglete av meg uten å egentlig å ville være så kranglete.Blir ofte sur også uten grunn,noe som ikke er morsomt etter på fordi da angrer jeg så fælt på at jeg har sagt og gjort ting jeg ikke skulle.

Det jeg har hørt fra psykologen min tror jeg var som følger:

En med ADHD kan være litt "hyper" mens en med asperger syndrom vanligvis er svært så rolig av seg. Mange som har asperger syndrom kan derfor bli ansett som litt late (feilaktig). Men man kan være sint/kranglete om man har ADHD eller asperger, så det er felles. En som har ADHD kan ha problemer med det skriftlige, vil helst ha ting servert muntlig, mens en som har asperger vanligvis foretrekker skriftlighet, fordi det skriftlige gir minst rom for misforståelser, siden det er de ikke - verbale tingene som ofte er problematiske å oppfatte for en som har asperger. Rent personlig: jeg føler at jeg ofte kan misforstå ikke verbale signaler, eller at jeg tolker dem litt tregt.

Jeg må på en måte omstille hjernen min, slik at jeg bruker den intellektuelle delen til denne oppgaven også, som skulle vært forstått intuitivt. Jeg har alltid fått høre, fra jeg var ganske lita, at jeg er veldig sint av meg, at jeg var ei "prinsesse rør meg ikke". Og så var/er jeg sta, når jeg vil noe, så vil jeg det, og når jeg ikke vil det, så er det ingen som kan "kjøpe" meg.

[Gemini]

Det jeg har hørt fra psykologen min tror jeg var som følger:

En med ADHD kan være litt "hyper" mens en med asperger syndrom vanligvis er svært så rolig av seg. Mange som har asperger syndrom kan derfor bli ansett som litt late (feilaktig). Men man kan være sint/kranglete om man har ADHD eller asperger, så det er felles. En som har ADHD kan ha problemer med det skriftlige, vil helst ha ting servert muntlig, mens en som har asperger vanligvis foretrekker skriftlighet, fordi det skriftlige gir minst rom for misforståelser, siden det er de ikke - verbale tingene som ofte er problematiske å oppfatte for en som har asperger. Rent personlig: jeg føler at jeg ofte kan misforstå ikke verbale signaler, eller at jeg tolker dem litt tregt.

Jeg må på en måte omstille hjernen min, slik at jeg bruker den intellektuelle delen til denne oppgaven også, som skulle vært forstått intuitivt. Jeg har alltid fått høre, fra jeg var ganske lita, at jeg er veldig sint av meg, at jeg var ei "prinsesse rør meg ikke". Og så var/er jeg sta, når jeg vil noe, så vil jeg det, og når jeg ikke vil det, så er det ingen som kan "kjøpe" meg.

http://www.neurozym.com/

Noe for dere?

[Gemini]

Det har tidligere vært uenighet om jeg har ADHD eller Asperger og noen har trodd asperger syndrom mens andre har trodd ADHD.Den saken skal vi finne mer ut av.

Hva er forskjellen på asperger som er en organisk skade i hjernen og ADHD som er en kjemisk skade i hjernen.

Kan du også forklare meg hva du mener med at ADHD er helt motsatt av Asperger syndrom?

Er nyskjerrig på det, og håper på svar!

Man må ikke ha ritalin for å fungere i dagliglivet.Man kan klare seg uten også, men det er inviduelt.

Selv så er jeg ofte kranglete av meg uten å egentlig å ville være så kranglete.Blir ofte sur også uten grunn,noe som ikke er morsomt etter på fordi da angrer jeg så fælt på at jeg har sagt og gjort ting jeg ikke skulle.

Tror det er en "variant" av ADHD som kalles ADD (fordi det er uten hyperaktiviteten, som gir H i ADHD). Kanskje det kan være noe sånt som du sliter med?

"ADD attention deficit disorder without hyperactivity"

http://home.c2i.net/w-281620/hva_er_mbdadhd.htm

http://www.aftenposten.no/forbruker/helse/article.jhtml?articleID=363998

http://www.nasjkomp.no/NK/adhd_kurs_om_damp.htm

[Gjest trinelisa]

Tror det er en "variant" av ADHD som kalles ADD (fordi det er uten hyperaktiviteten, som gir H i ADHD). Kanskje det kan være noe sånt som du sliter med?

"ADD attention deficit disorder without hyperactivity"

http://home.c2i.net/w-281620/hva_er_mbdadhd.htm

http://www.aftenposten.no/forbruker/helse/article.jhtml?articleID=363998

http://www.nasjkomp.no/NK/adhd_kurs_om_damp.htm

Takk for linkene som jeg har fått av deg.Det var til nytt å lese litt om forskjellige ting knyttet til ADHD/ADD.

Etter som jeg tenker meg om nå, så tror jeg at det stod på rapporten fra den nevropsykologisketesten som jeg tok at jeg oppfylte kriteriene for ADD.

Har hatt en del psykiske tilleggsproblemer som har kommet i tillegg opp gjennom årene.

Av en eller annen grunn så er det visst veldig lett å peke meg ut som et mobbeoffer, fordi jeg sansyneligvis har en negativ atferd til tider som jeg får negative tilbakemeldinger igjen nå som igjen bidrar til dårlig selvtillit.For dårlig selvtillit har jeg mye av.

Har aldri vært populær blant dem jeg gikk på skolen sammen med, verken på grunnskolen eller på videregående skole.Hvorfor vet jeg ikke,men det eneste jeg opplevde var at det gikk rykter om meg rundt hele stedet der hvor jeg gikk på ungdomsskolen, og at til og med folk som jeg ikke visste hvem dem var,viste hvem jeg var og hva jeg het for noe.

For meg virker det heller ikke som om jeg er noe spesielt populær blant alle de jevnaldrende folka som vet hvem jeg er og som har snakket med tidligere.Har nesten inntrykk av at det er svært få jenter og gutter på min alder som tåler meg,men jeg tror at guttene på min alder er mer tolerante overfor meg enn det jentene er.

Hadde tidligere flere venner som jeg var sammen med på fritiden,men har nå ingen venner som jeg er sammen med bortsett fra kjæresten min da.

Når jeg er hjemom sier mora mi stadig at jeg må skjerpe oppførselen min og oppføre meg som andre som er på min alder (noen og 20år) og ikke som en tenåring.Blir jo nesten på gråten da, og jeg fortalte da mamma at jeg prøver å oppføre meg så godt jeg kan, men det er ikke bestandig enkelt selv om jeg ønsker at jeg kunne oppføre meg ordentlig.

Klarer ellers å oppføre meg ordentlig til tider,men noen ganger så går det ikke så bra, og da blir jeg så lei meg.

[Mimmy]

Takk for linkene som jeg har fått av deg.Det var til nytt å lese litt om forskjellige ting knyttet til ADHD/ADD.

Etter som jeg tenker meg om nå, så tror jeg at det stod på rapporten fra den nevropsykologisketesten som jeg tok at jeg oppfylte kriteriene for ADD.

Har hatt en del psykiske tilleggsproblemer som har kommet i tillegg opp gjennom årene.

Av en eller annen grunn så er det visst veldig lett å peke meg ut som et mobbeoffer, fordi jeg sansyneligvis har en negativ atferd til tider som jeg får negative tilbakemeldinger igjen nå som igjen bidrar til dårlig selvtillit.For dårlig selvtillit har jeg mye av.

Har aldri vært populær blant dem jeg gikk på skolen sammen med, verken på grunnskolen eller på videregående skole.Hvorfor vet jeg ikke,men det eneste jeg opplevde var at det gikk rykter om meg rundt hele stedet der hvor jeg gikk på ungdomsskolen, og at til og med folk som jeg ikke visste hvem dem var,viste hvem jeg var og hva jeg het for noe.

For meg virker det heller ikke som om jeg er noe spesielt populær blant alle de jevnaldrende folka som vet hvem jeg er og som har snakket med tidligere.Har nesten inntrykk av at det er svært få jenter og gutter på min alder som tåler meg,men jeg tror at guttene på min alder er mer tolerante overfor meg enn det jentene er.

Hadde tidligere flere venner som jeg var sammen med på fritiden,men har nå ingen venner som jeg er sammen med bortsett fra kjæresten min da.

Når jeg er hjemom sier mora mi stadig at jeg må skjerpe oppførselen min og oppføre meg som andre som er på min alder (noen og 20år) og ikke som en tenåring.Blir jo nesten på gråten da, og jeg fortalte da mamma at jeg prøver å oppføre meg så godt jeg kan, men det er ikke bestandig enkelt selv om jeg ønsker at jeg kunne oppføre meg ordentlig.

Klarer ellers å oppføre meg ordentlig til tider,men noen ganger så går det ikke så bra, og da blir jeg så lei meg.

Kjære deg. Det er de andre som bør tilpasse seg deg også, og ikke alltid du dem, det blir for slitsomt i lengden. Og moren din, som vet om problemene dine, kanskje hun skulle fått en fellessamtale med deg og psykolog/behandler for bedre å kunne skjønne vanskene dine, og at det ikke er vrangvilje fra din side som gjør at ting blir sånn som de er? Jeg kjenner meg igjen i noe av det du skriver, med å være populær. Nå har ikke jeg direkte vært upopulær, selv om jeg ikke har vært noe populær heller, jeg tror folk ser på meg som sympatisk og snill, men veldig fjern og litt sær.

[Gjest trinelisa]

Kjære deg. Det er de andre som bør tilpasse seg deg også, og ikke alltid du dem, det blir for slitsomt i lengden. Og moren din, som vet om problemene dine, kanskje hun skulle fått en fellessamtale med deg og psykolog/behandler for bedre å kunne skjønne vanskene dine, og at det ikke er vrangvilje fra din side som gjør at ting blir sånn som de er? Jeg kjenner meg igjen i noe av det du skriver, med å være populær. Nå har ikke jeg direkte vært upopulær, selv om jeg ikke har vært noe populær heller, jeg tror folk ser på meg som sympatisk og snill, men veldig fjern og litt sær.

Tror ikke at det er så lurt å ha felles samtaler med behandleren min og min mor,fordi ho har hatt tidligere negative erfaringer med hjelpeapparatet.At dem ikke har hørt på ho,så ho sa at ho ikke skulle dra til noen samtale med meg mer,fordi de behandlerne vill aldri høre på ho likevel.

Det jeg lurer på om du må ha en tilrettelegging som går ut på forutsigbarhet,trygghet og lav EE i hverdagen?Det sa behandlerne til meg at dem skulle få det til hjemme og på jobb,men jeg mener på at det er bare piss (unnskyld mg) å tilrettelegge slike ting for at jeg skal utvikle selvet og bli mer trygg.Det er IKKE der problemet ligger i det hele tatt.

Hva betyr egentlig begrepet EE?

Hva ligger i begrepet utvikling av selvet?

Kan du forklare meg det,fordi det glemte jeg å spørre om da jeg leste papirene mine.

[Mimmy]

Tror ikke at det er så lurt å ha felles samtaler med behandleren min og min mor,fordi ho har hatt tidligere negative erfaringer med hjelpeapparatet.At dem ikke har hørt på ho,så ho sa at ho ikke skulle dra til noen samtale med meg mer,fordi de behandlerne vill aldri høre på ho likevel.

Det jeg lurer på om du må ha en tilrettelegging som går ut på forutsigbarhet,trygghet og lav EE i hverdagen?Det sa behandlerne til meg at dem skulle få det til hjemme og på jobb,men jeg mener på at det er bare piss (unnskyld mg) å tilrettelegge slike ting for at jeg skal utvikle selvet og bli mer trygg.Det er IKKE der problemet ligger i det hele tatt.

Hva betyr egentlig begrepet EE?

Hva ligger i begrepet utvikling av selvet?

Kan du forklare meg det,fordi det glemte jeg å spørre om da jeg leste papirene mine.

Det virker på meg som om behandlerne dine nok vet noe om hva som vil hjelpe deg, selv om de kanskje ikke har oversikt over alt. Det virker ikke som om du er så veldig trygg på deg selv, ut ifra endel av det du har skrevet (mao at du kan ha et litt dårlig selvbilde). Om moren din er uenig med behandlerne dine, er det slike ting hun er uenig i da? I såfall så er det kanskje ingen vits i å ha fellessamtale med henne, fordi hun da "vil vite best" uansett.

Jeg vet ikke hva EE står for, jeg har aldri hørt det begrepet før.

Jeg sliter selv endel med selvbildet mitt, som til tider kan være temmelig dårlig.

Jeg er endel år eldre enn deg, og gift, så for meg er det jo ikke aktuelt å trekke inn hverken mor eller far i noen terapisituasjon, men jeg har forstått det slik at du bor hjemme hos moren din. Jeg har (personlig) ikke hatt noen SYNLIGE problemer før langt opp i voksen alder, ihvertfall ikke noe som noen har lagt seg opp i og prøvd å forandre på. Jeg var tvertimot en flink skoleelev (som riktignok fungerte relativt dårlig sosialt).

Kanskje er det slik, at det er et bedre utbygd hjelpeapparat nå, enn da jeg gikk på barneskole, ungdomsskole og videregående. Så JEG syns det er veldig fint at noen engasjerer seg i hvordan du har det, både hjemme og på arbeid.