Livet, jobb o Hellige ku!

[Snuppelura1365380378]

Lever du livet du ønsker å leve?

Står du opp hver morgen og gleder deg til å ta fatt på dagen?

Hvis du ikke gjør det, hvorfor blir du da i livet du har?

Hvorfor går mennesker på jobber de hater? Hvorfor følger mennesker normene i samfunnet hvis de mistrives i det. HVA F... ER NORMALT? Og hvorfor er det så gæern å være unormal?

Jeg er 18 år og sa nei takk til lærlingeplass i en "bra" bedrift. Hvorfor? Jeg likte meg ikke der. Uansett om opplæringa var bra, og lønna ok, så så jeg på klokka hvert kvarter og lengtet til arbeidsdagen var over og LIVET kunne begynne... Det jeg ikke tenkte på er jo at livet er nå det... Hvorfor være på et sted man mistrives? Folk synes jeg var feig som ikke ville være på dette stedet. Jeg måtte da tåle dette! Jeg synes jeg var tøff! Det var ikke lett for meg å si nei takk, og være den eneste som ikke fikk lærlingeplass. Så ble jeg gående arbeidsledig. Tenkte over ting og tang. Filosoferte litt også... Hva skal jeg gjøre i livet? Skal jeg gjøre som alle andre? Hvorfor må alle gjøre de samme tingene? Og hvor mange jobber egentlig med ting de virkelig trives med? Alle jeg snakker med hater jobben sin, eller synes den er "grei". Skal man gå gjennom livet på denne måten da? Med en "grei" jobb der man dagdrømmer om hva man skal gjøre til helga? Vi lever bare en gang i denne verdenen. Vi skal alle dø. Memento mori!

Hvorfor må vi følge samfunnets uskrevne regler hvis hjertet og tankene sier noe annet?

"Men man må jo ha penger for å leve", sier alle når jeg forteller om mine tanker. Og for å ha penger må man ha jobb. For å ha jobb må man ha utdannelse. For å ha utdannelse må man også ha penger, eller bli gjeldsslave resten av livet.

Men man trenger ikke penger for å LEVE! I hvert fall ikke så mye penger som alle higer etter!

Folk utdanner seg og skaffer seg jobber de mistrives i men tjener masse penger i, for å kunne gjøre det de aller mest har lyst til når de IKKE jobber.

Jeg har nå en jobb hvor jeg trives enormt godt, og jeg gjør det jeg aller mest har lyst til, og det jeg ville brukt alle pengene mine på ellers. Så da spiller det ingen rolle at lønna ikke er så bra, for jeg trives dagen lang og lever det livet jeg ønsker å leve!

Om et år er jeg et helt annet sted, med helt andre tanker og helt andre sysler. Jeg har ingen fastlagt livsplan og gudskjelov for det! Herre min hatt, vi må da ikke glemme at det er NÅ, i dette øyeblikket vi lever. Jeg skal i hvert fall ikke følge normene i samfunnet, og kommer nok aldri til å gifte meg, få et koselig hus eller trygg og kjedelig jobb! For jeg skal leve jeg! Og jeg lever heller på brød og vann og drømmer, enn dyre motebukser, luksuriøs mat og andre materalistiske ting.

Hvorfor sitter vi her og siger etter anerkjennelse og det faktum at det finnes andre som tenker som oss, når livet går sin gang ute, og om et år husker vi ikke denne dagen allikevel? Hvorfor blir vi med på alt det andre gjør, når det ikke er det livet vi vil leve? Hvorfor tør vi ikke å høre på våre innerste tanker? Hvor ville du vært i dag hvis du virkelig hadde lyttet til dem?

O du hellige ku! Jeg vil aldri mer ha en A4 jobb! Opp samme tid hver eneste dag, møte de samme menneskene på vei til bussen, mannen som står på det samme stedet, sitter på det samme setet. Folkene som går av på de samme stasjonene. Dag etter dag etter dag. Lever disse menneskene? Trives de? Lever de livet de ønsker å leve? Eller har de viklet seg inn i et nett de ikke kommer ut av og godtatt at det er slik livet skal være?

Tenk å våkne hver eneste morgen og kunne glede seg over dagen som venter! Elske livet!

Samme søren om livet ikke er A4, og alle A4-menneskene ser på deg med et skjevt blikk. Det du gjør er ikke normalt, og du er ikke normal, og det som ikke er normalt er unormalt og dermed ikke det alle andre gjør, fordi det alle andre gjør er det normale. Men hvem er alle andre og hvorfor er disse normale? Og hvorfor hige etter det normale når det normale ikke er det samme som å leve livet man ønsker å leve?

Da er jeg visstnok unormal jeg, og takkoglovfordet!

Klem

[Gjest Pricilla]

Du har alt for høye forhåpninger til livet! Det er INGEN som våkner opp hver dag og tenker "jippi" jeg skal på jobb, dagen blir knall! Det første pret jeg var lærling synes jeg var pyton (kontorfag). jeg savnet skolen, friminuttene, jevnaldrende osv. Følte meg aleine, synes jobben var kjedelig osv. MEN man blir mer moden etterhvert! Nå trives jeg kjempegodt, jeg styrer for det meste dagen min selv, har fått masse gode venninner som riktignok er eldre. Jeg har lært masse, både om livet og jobbsammenheng.

Livet er ikke en dans på roser. Lykke og trivsel er ikke noe man får kjøpt i butikken, du må selv skape det! Nå bor ejg sammen emd en helig gutt på 4. året. Noen ganger vil jeg ha et annet liv, bli kvitt gubben, jobben osv. Men mesteparten av tida stortrives jeg! Både hjemme og privat, og dette har jeg skapt selv - i samarbeid med andre... Ingen andre enn deg selv som har ansvar for at du skal komme deg fremover her i livet og trives med livet generelt.

Det handler om å ikke gi opp med en gang.. Gi ting litt tid før du gir opp. Og finner du ut at ting ikke passer for deg prøver du noe annet! verre er det ikke!

Du er 18 år.. Det er ingenting! Dust tenker du sikekrt nå, ville jeg også gjort som deppa og lei 18-åring, men det er faktisk noe i det jeg sier! Er nå 22 og jeg har kommet ganske langt med å stå på, og ta ansvar for egen lykke/trivsel.

Det er alltid lys i enden av tunnelen, er det noe som heter.. Og det stemmer også bare man står på og har viljen og styrken til å gjøre forandringer! : )

Lykke til!

[modesty]

.......bare så synd for deg at samfunnet er tilrettelagt A4-mennesker da???...

Jeg syns det blir litt for dumt å høre på sånn prat som du kommer med, nesten som å lese på tiendeklassinger i avisa når de skal velge videregående skole..."jeg skal til utlandet", "jeg vil studere i USA", "jeg vil studere et annet sted enn i Norge fordi Norge er så kjipt".... Det er lissom så ille hipt å studere i utlandet, derfor vil alle fjortissene gjøre det.. Sorry..jeg liker bare ikke sånt prat om at alt skal være så kult og alt skal være så "nytt" og trendy...

Personlig syns jeg det er helt greit å stå opp klokka halv sju HVER dag, gå på skolen HVER dag, møte de samme folka og høre på den samme praten fra lærerne.. Til høsten flytter jeg hjemmefra for å studere, og da syns jeg det er helt greit å skulle stå opp til samme tid, spise den samme frokosten, ta den samme trikken, hilse på de samme menneskene, lese de samme bøkene.. Og etter fem års tid med utdanning gjør det meg ikke noe å ha det du omtaler med forakt, en A4-jobb, en åtte-til-fire jobb.. Det er faktisk sånn det er tilrettelagt i samfunnet, det er sånn de flese mennesker lever (man går på jobb, kommer hjem og spiser middag, leker litt med barna, titter på tv og går og legger seg..hver dag!), og det er vel ikke noe å rakke ned på det??

Dette er ikke et personlig angrep på deg, men jeg kan ikke fordra det presset om at alt er nødt til å være så nytt og kult og at man overhodet ikke må være normal bla bla bla... Er det virkelig så ille å være det man kaller normal??

[Snuppelura1365380378]

.......bare så synd for deg at samfunnet er tilrettelagt A4-mennesker da???...

Jeg syns det blir litt for dumt å høre på sånn prat som du kommer med, nesten som å lese på tiendeklassinger i avisa når de skal velge videregående skole..."jeg skal til utlandet", "jeg vil studere i USA", "jeg vil studere et annet sted enn i Norge fordi Norge er så kjipt".... Det er lissom så ille hipt å studere i utlandet, derfor vil alle fjortissene gjøre det.. Sorry..jeg liker bare ikke sånt prat om at alt skal være så kult og alt skal være så "nytt" og trendy...

Personlig syns jeg det er helt greit å stå opp klokka halv sju HVER dag, gå på skolen HVER dag, møte de samme folka og høre på den samme praten fra lærerne.. Til høsten flytter jeg hjemmefra for å studere, og da syns jeg det er helt greit å skulle stå opp til samme tid, spise den samme frokosten, ta den samme trikken, hilse på de samme menneskene, lese de samme bøkene.. Og etter fem års tid med utdanning gjør det meg ikke noe å ha det du omtaler med forakt, en A4-jobb, en åtte-til-fire jobb.. Det er faktisk sånn det er tilrettelagt i samfunnet, det er sånn de flese mennesker lever (man går på jobb, kommer hjem og spiser middag, leker litt med barna, titter på tv og går og legger seg..hver dag!), og det er vel ikke noe å rakke ned på det??

Dette er ikke et personlig angrep på deg, men jeg kan ikke fordra det presset om at alt er nødt til å være så nytt og kult og at man overhodet ikke må være normal bla bla bla... Er det virkelig så ille å være det man kaller normal??

Jeg bøyer meg i støvet...

Og respekterer deg for det du skriver, og det livet du lever.

Men presset du snakker om... Jeg føler meg presset motsatt vei, til å gjøre slik som alle andre gjør, for som du sier er samfunnet tilrettelagt slik. Men jeg vil ikke det! Og mine valg og drømmer er langt fra hippe. Men de er mine!

Spørsmålet jeg stiller meg er heller - skal jeg følge MINE drømmer eller skal jeg følge det vanlige livet som samfunnet tilrettelegger for? Et slikt liv som du beskriver ønsker ikke jeg, men det gir meg ingen grunn til å "forakte" disse menneskene, som du skrev, og måten jeg ordla meg på var feil og egoistisk!

[modesty]

Jeg bøyer meg i støvet...

Og respekterer deg for det du skriver, og det livet du lever.

Men presset du snakker om... Jeg føler meg presset motsatt vei, til å gjøre slik som alle andre gjør, for som du sier er samfunnet tilrettelagt slik. Men jeg vil ikke det! Og mine valg og drømmer er langt fra hippe. Men de er mine!

Spørsmålet jeg stiller meg er heller - skal jeg følge MINE drømmer eller skal jeg følge det vanlige livet som samfunnet tilrettelegger for? Et slikt liv som du beskriver ønsker ikke jeg, men det gir meg ingen grunn til å "forakte" disse menneskene, som du skrev, og måten jeg ordla meg på var feil og egoistisk!

Jøss...jeg hadde regnet med en skikkelig skyllebøtte fra deg nå jeg...men det var bra du skrev noe saklig tilbake!

Det er et litt vanskelig tema du tar opp der...selvfølgelig er det mest riktig å følge dine egne drømmer og gjøre det du selv ønsker, men hva når du blir motarbeidet på alle plan?? I arbeidslivet er det jo slik at man jobber mest på dagen (bortsett fra telefonsalg og servitørjobber og sånn...men du bør jo sikte høyere enn det..)...butikker er jo åpne på dagen....bussene går om dagen (noen få på kvelden og da..)...så hva er du egentlig ute etter?? Hadde vært mye enklere å gi deg et svar hvis du hadde skrevet litt mer konkret hva du ville..=)

Hva mener du forresten med at du vil være "unormal"?? Ha flere ektemenn og 19 hunder og slikt?? Eller ikke følge løpet med mann, to barn, volvo stasjonsvogn og bikkje i baksetet (som jeg garantert kommer til å få..hehe).. Jeg respekterer deg for hva du vil, men som du også er klar over, verden er desverre ikke tilrettelagt for de som vil gjøre noe annerledes...

Sov godt!

[Snuppelura1365380378]

Jøss...jeg hadde regnet med en skikkelig skyllebøtte fra deg nå jeg...men det var bra du skrev noe saklig tilbake!

Det er et litt vanskelig tema du tar opp der...selvfølgelig er det mest riktig å følge dine egne drømmer og gjøre det du selv ønsker, men hva når du blir motarbeidet på alle plan?? I arbeidslivet er det jo slik at man jobber mest på dagen (bortsett fra telefonsalg og servitørjobber og sånn...men du bør jo sikte høyere enn det..)...butikker er jo åpne på dagen....bussene går om dagen (noen få på kvelden og da..)...så hva er du egentlig ute etter?? Hadde vært mye enklere å gi deg et svar hvis du hadde skrevet litt mer konkret hva du ville..=)

Hva mener du forresten med at du vil være "unormal"?? Ha flere ektemenn og 19 hunder og slikt?? Eller ikke følge løpet med mann, to barn, volvo stasjonsvogn og bikkje i baksetet (som jeg garantert kommer til å få..hehe).. Jeg respekterer deg for hva du vil, men som du også er klar over, verden er desverre ikke tilrettelagt for de som vil gjøre noe annerledes...

Sov godt!

Kanskje flytte til en liten bygd i Trøndelag med mine tre menn og nitten hunder? Og drive oppdrett av kameler tilpasset norske forhold?

Jeg tror egentlig ikke jeg er ute etter noe svar på noen ting, måtte bare rable ned tankene mine. Men jeg fatter ikke at folk kan jobbe hele livet med ting de ikke trives med! Er penger virkelig så viktig?

Og jeg vil ikke bevisst være unormal, gudhjelpe meg! Hadde jeg vært tilfreds med 8-16 jobb, se på TV på kvelden, og feste i helgen, så hadde jo livet vært helt greit! Men _jeg_ mistrives med det!

Jeg vet ikke hva jeg vil med livet, eller hvor jeg skal. Men det begynner å forme seg en liten sti, for jeg vet hvor jeg ikke skal og hva jeg ikke vil.

Og du har helt rett i det siste; Du vil nok ikke se meg i et tomillionershus, mann og to barn, og bikkje i baksetet på volvoen, med en 8-4 jobb, og TV-slave (og gjeld til knærne). Men hvor du vil se meg har jeg ingen anelse om. Kanskje møtes vi når du er på ferie i fjerne østen, eller du ser meg som første kvinne på månen? (Men bikkje skal jeg også ha, så hvem sier jeg er unormal? hehehe!)

Takk for innleggene dine Modesty!

Klem

[modesty]

Kanskje flytte til en liten bygd i Trøndelag med mine tre menn og nitten hunder? Og drive oppdrett av kameler tilpasset norske forhold?

Jeg tror egentlig ikke jeg er ute etter noe svar på noen ting, måtte bare rable ned tankene mine. Men jeg fatter ikke at folk kan jobbe hele livet med ting de ikke trives med! Er penger virkelig så viktig?

Og jeg vil ikke bevisst være unormal, gudhjelpe meg! Hadde jeg vært tilfreds med 8-16 jobb, se på TV på kvelden, og feste i helgen, så hadde jo livet vært helt greit! Men _jeg_ mistrives med det!

Jeg vet ikke hva jeg vil med livet, eller hvor jeg skal. Men det begynner å forme seg en liten sti, for jeg vet hvor jeg ikke skal og hva jeg ikke vil.

Og du har helt rett i det siste; Du vil nok ikke se meg i et tomillionershus, mann og to barn, og bikkje i baksetet på volvoen, med en 8-4 jobb, og TV-slave (og gjeld til knærne). Men hvor du vil se meg har jeg ingen anelse om. Kanskje møtes vi når du er på ferie i fjerne østen, eller du ser meg som første kvinne på månen? (Men bikkje skal jeg også ha, så hvem sier jeg er unormal? hehehe!)

Takk for innleggene dine Modesty!

Klem

Hmmm det er vel ikke så mange som har en jobb de ikke trives med?? Og vi nordmenn lever ikke for å jobbe, slik man ofte ser i andre land, men vi jobber for å leve! Det har jeg ihvertfall lært på skolen...=)

Jeg har søkt på universiteter og høyskoler nå, og egentlig burde jeg valgt noe "fornuftig" og hvor jeg kan tjene massevis av penger (sivilingeniør, forsker etc) siden jeg har ganske lett for de fleste fagene jeg har...og kanskje fordi det er det man "krever" av allmennfagelever?? Men jeg elsker å lese og skrive, så jeg har heller søkt på slike ting jeg...drømmer om å jobbe i forlagsbransjen, være litteraturkritiker i en passe seriøs avis, kulturreporter på tv...hva som helst! Men jeg vil bare bort fra keynes sosialøkonomiske modeller, tredjegradslikninger, den gode eksportsirkelen, fascismen i italia..jeg vil drive med noe som er GØY!

....og etter jeg har gjort det skal jeg gifte meg med mannen i mitt liv, få to barn på fire år, kjøpe volvo stasjonsvogn og en liten hundevalp..og flytte til tromsø! Sånn ser livet mitt ut! =)

....vi skal spise kjøttkaker hver onsdag og pannekaker på fredager...i helgene skal vi se på fredrik skavlan, tore på sporet og tande-p..og hver sommerferie reiser vi til hytta på Hvaler og griller pølser og ser på solnedgangen...akk som jeg gleder meg til å bli voksen!