Om veien videre (spesielt til Frosken)

[Mimmy]

Hei igjen. Jeg har nå lest gjennom nesten alle innleggene mine, med dertil følgende svar, og du gode meg...så mye...!

Ikke så rart om noen kunne bli litt irritert på meg, jeg syns jeg nok har vært ualminnelig sytete her. Og nokså urettferdig til en viss del også. Jeg har tross alt fått en del hjelp, det er bare det at ikkenoe av det har vært praktisk rettet, jeg vet ikke selv hvorfor jeg har blitt så sliten som jeg har blitt. Kanskje jeg har strukket strikken så langt som strikken tåler å bli strukket, og så enda litt lenger, kanskje det var det som skjedde.

Så det vil kanskje glede noen å høre at jeg ihvertfall har fått samlet en del av de, og skal trekke ut det viktigste av disse, og levere til lege/psykolog neste gang vi møtes. Jeg har nemlig kopiert de over i et word-dokument (det var litt av en jobb). Det er nok til å skrive bok av, dette her.

Tusen takk alle sammen så langt.

[Gjest ikke undertegnet]

.

[Mimmy]

.

Selv om jeg kanskje har klaget veldig mye, så er det også andre her på dette forum som gjør det samme, og som har grunner for å være sånn som de er. Om de er gode eller ikke, er ikke noe som jeg hverken har rett eller lyst til å uttale meg om. Men jeg har rett til å stille så mange spørsmål jeg vil, på det forumet som jeg selv synes passer best, og det er dette forumet her. Jeg har en såpass sjelden lidelse, at det finnes ikke noe "rett" forum. Og de bøkene som fins om emnet, er mangelfulle og dermed feilaktige, fordi de er så generelt bygd opp. Hver aspergianer fortjener en egen bok, fordi hvert enkelt menneske er så forskjellig, og blant aspergianere eksisterer større individuelle forskjeller enn i resten av befolkningen. Og så lenge jeg ikke plager noen med å være sånn som jeg er, så kommer jeg heretter til å prøve å være mer meg selv. Det dreier seg om årsak og virkning. Så jeg er ikke alene om å være deprimert, det er ikke du heller. Det er ikke noe godt å føle at man er på kant med "det normale" uansett hva årsaken måtte være.

[Gjest er det ikke?]

Synes det er kjempe bra at du har samlet alle innleggene dine og lest igjennom dem så du selv får en oversikt over hva det egentlig er du holder på med. Synes også det er bra at du skal vise noe av det til behandlerne dine.

[frosken]

Bra at du planlegger å vise legen din en del av det du har skrevet. Jeg synes det har vært spennende å lese om dine tanker om det å få en diagnose - og forståelsen av dine vansker. Du har skrevet mye og intenst - men jeg synes det er ok - særlig fordi du viser vilje til stadig å forstå noe nytt og bevege deg fremover mot et bedre liv!

Selv om du sliter med mye - så har du også mye ressurser, så med tiden er det grunn til å tro at du vil få det noe lettere. Synd at koordineringstjenesten foreløpig ikke fungerer i din kommune - men det virker tross alt som du har både en lege og en psykolog som er innstilt på å hjelpe deg å finne løsninger - og det er bra!

[Mimmy]

Bra at du planlegger å vise legen din en del av det du har skrevet. Jeg synes det har vært spennende å lese om dine tanker om det å få en diagnose - og forståelsen av dine vansker. Du har skrevet mye og intenst - men jeg synes det er ok - særlig fordi du viser vilje til stadig å forstå noe nytt og bevege deg fremover mot et bedre liv!

Selv om du sliter med mye - så har du også mye ressurser, så med tiden er det grunn til å tro at du vil få det noe lettere. Synd at koordineringstjenesten foreløpig ikke fungerer i din kommune - men det virker tross alt som du har både en lege og en psykolog som er innstilt på å hjelpe deg å finne løsninger - og det er bra!

Noe av feilen min (og noe av det som er positivt også) er nok det at jeg er så utålmodig av meg. Jeg syns jeg har hatt det vondt nok lenge nok nå, så jeg vil ut av dette fengselet som jeg har klart å havne i. Jeg leste i Donna Williams sin første bok, at hun hadde tegnet en firkant inne i en større firkant, og satt påskrift ved siden av: "få meg til ...ut herfra". Det var så pussig å lese dette, fordi sånne firkanter har jeg tegnet jeg også, bare ikke tenkt over at det var det de symboliserte. Andre ting som jeg reagerte over, var jo det med ruggingen (som jeg ikke har), men så ble det også nevnt noe om at hun fiklet med håret sitt, og det kjenner jeg meg igjen i. Jeg tar alltid borti håret mitt, det gjorde jeg som barn, ungdom, og nå som voksen. Og så hadde jeg nok dårlige bordmanerer, klaget moren min stadig over (og det gjør hun faktisk fremdeles). Utrolig irriterende. Andre ting jeg gjorde som barn, var å henge i trappeoppsatsen og sparke opp i taket (så der er det fremdeles hull) 10 - 20 eller 30 ganger. Og så spurte jeg og grov, det var godt de hadde leksikon (har mor sagt).