Ta vare på seg selv

[Gjest slitern]

Har i en alder av 30 år funnet ut at jeg ikke tar vare på meg selv. Har ikke følt at mine behov er viktige. Nå har jeg plutselig litt av en jobb å gjøre. Hva kan dette komme av? og er det normalt? Henger dette sammen med oppdragelsen?

[tsofia]

Ja det kan det være. Vi er vel inne i en generasjonskifte der.

Det er ikke for sent å være snill mot seg selv. Du fortjere det sikkert.

[Gjest Micco]

Tror det er vanlig at en vlir så gammel før en får tatt ordentlig tak i det ja. Ihvertfall i de tilfellene hvor en ikke er så psyk at det er åpenlyst for alle andre.

Det trengs faktisk en god del modenhet og selvinnsikt for å få noe ut av en terapi. Derfor er 'noen år på baken' bare en fordel.

For mange har reaksjonsmønstre forankring i ting en opplevde som barn. Både på godt og vondt. Det er litt rart når sammenhengen går opp for en.

En gjør seg noen tanker om hvordan en selv har behandlet (eller ikke behandlet) barna sine.

Jeg pleier å si at jeg har tilgitt mine foreldre. Egentlig har jeg aldri vært sint på dem, men nå skjønner jeg jo at de har gjort mye som var uheldig for meg, selv om det har vært i beste mening. Så håper jeg at jeg kan vente meg den samme tilgivelsen fra mine barn hvis de begynner å analysere barndommen.