Skal jeg grue meg til jeg får tenåringer?

[jubalong70]

Jeg har flere venninner som enten er mødre, eller stemødre til 14-årige jenter. De forteller at de sliter med både det ene og det andre. Det er mat, gutter, prevensjon, grenser, festing, drikking også videre.

Jeg har 2 jenter som ennå er langt unna tenårene. Men jeg har allerede begynt å grue meg. Har jeg grunn til det?

[vin]

Den tanken har streifet meg noen ganger også...

Nå blir jenta mi 12 år , men veldig tidlig ute med puberteten , og jeg merker store forandringer.

Men det aller viktigeste tror jeg er å ha et åpent og fortrolig forhold.

Jeg og datteren min snakker i sammen om det meste ; gutter , mensen , alkohol , etc...Jeg prøver å være både mamma og veninne for henne.

Også tror jeg det er viktig å ha et "åpent" koslig hjem , hvor de kan ta med seg sine venner og trives der.

Da har de en plass og ta seg en "fest" , og en har litt bedre kontroll over hvor de befinner seg , hvilke venner de har og hva de "driver" med.

Men ; det er nok ikke

Hilsen ei som også "gruer" seg litt....

[Gjest det kommer det som kommer]

Jeg har også venninner som har tenåringer, å JA de har sine pubertetsproblemer.

Jeg må også vente noen år før jeg har det i huset, men jeg går da ikke å gruer meg i mange år i forveien.

Det tar jeg som det kommer.

Hvorfor skal du forresten gå å bekymre deg over det nå .... ?

[Retz]

Ikke ta sorgene på forskudd.

Min 14-åring er et elskelig lite vesen å ha i hus for tida. Hun er blid, full av ironisk humor, kjærlig, tilnærma fanatisk opptatt av fotball og astronomi, sjarmerende - og av og til ikke fullt så sjarmerende - lat og forståelsesfull i forhold til opphavets noe anstrengte økonomi for øyeblikket.

Det er sjelden hun kommer med frekke kommentarer, og selv om dørslamring forekommer, så er det mer unntaket enn regelen. Hun har hatt flere kjærester, men det har vært på nivået spille-fotball-sammen eller sitte-på-hver-sin-huske-på-lekeplassen-og-prate-sammen.

Hun viser en gryende interesse for politikk, men er foreløpig noe ungdommelig unyansert: "Jeg tror jeg holder med Saddam."

Tro på egne evner og ferdigheter er framtredende, noe som ofte fører til en viss overraskelse når hun får prøver tilbake. Hun ser ikke alltid sammenhengen mellom gode karakterer og en smule jobbing i forkant. Dvs hun skjønner det, men håper hun tar feil. ;-)

For å være bittelitt realistisk, så forventer jeg ikke at denne elskeligheten vil holde seg konstant de neste 4-5 åra, men so far so good.

[Gjest wook]

Den tanken har streifet meg noen ganger også...

Nå blir jenta mi 12 år , men veldig tidlig ute med puberteten , og jeg merker store forandringer.

Men det aller viktigeste tror jeg er å ha et åpent og fortrolig forhold.

Jeg og datteren min snakker i sammen om det meste ; gutter , mensen , alkohol , etc...Jeg prøver å være både mamma og veninne for henne.

Også tror jeg det er viktig å ha et "åpent" koslig hjem , hvor de kan ta med seg sine venner og trives der.

Da har de en plass og ta seg en "fest" , og en har litt bedre kontroll over hvor de befinner seg , hvilke venner de har og hva de "driver" med.

Men ; det er nok ikke

Hilsen ei som også "gruer" seg litt....

Jeg har også ei jente på 12 år og som Retz sier det er ikke de helt store probleme. Stort sett snill og grei med raseriutbrudd og surmuling innimellom. Men foreløpig er mamma og pappa ganske greie å ha. Hennes "største" problem for tiden er lillebror som er 5 år og gjerne vil vær med henne overalt. Ikke bekymre deg om fremtidige problemer kos deg med ungene mens du kan.

[leenie]

Bekymringer tømmer ikke morgendagen for problemer, men tømmer dagen i dag for glede.

Med andre ord, gled deg med barna dine i dag, og ta problemene etterhvert som de kommer. Hvis de kommer, da.

[jubalong70]

Den tanken har streifet meg noen ganger også...

Nå blir jenta mi 12 år , men veldig tidlig ute med puberteten , og jeg merker store forandringer.

Men det aller viktigeste tror jeg er å ha et åpent og fortrolig forhold.

Jeg og datteren min snakker i sammen om det meste ; gutter , mensen , alkohol , etc...Jeg prøver å være både mamma og veninne for henne.

Også tror jeg det er viktig å ha et "åpent" koslig hjem , hvor de kan ta med seg sine venner og trives der.

Da har de en plass og ta seg en "fest" , og en har litt bedre kontroll over hvor de befinner seg , hvilke venner de har og hva de "driver" med.

Men ; det er nok ikke

Hilsen ei som også "gruer" seg litt....

Foreløpig har jeg et flott forhold til mine døtre. De er 2 og 3 år gamle. Men hvordan skal jeg forsikre meg om at forholdet fortsetter å være godt? Hva gjør du for å være både mor og venninne i en slik turbulent tid?

[jubalong70]

Bekymringer tømmer ikke morgendagen for problemer, men tømmer dagen i dag for glede.

Med andre ord, gled deg med barna dine i dag, og ta problemene etterhvert som de kommer. Hvis de kommer, da.

Det har du jo helt rett i, og jeg gjør det. Vi koser oss massevis, og jeg nyter småjentene mine. Men innimellom melder denne bekymringen seg. Verden er jo helt anderledes enn da jeg var tenåring.

[leenie]

Det har du jo helt rett i, og jeg gjør det. Vi koser oss massevis, og jeg nyter småjentene mine. Men innimellom melder denne bekymringen seg. Verden er jo helt anderledes enn da jeg var tenåring.

Det samme tenkte nok dine foreldre, men du klarte deg da sikkert helt fint? Jeg skjønner jo at du tenker på det, det hadde jeg også gjort. Å ha det i bakhodet er sikkert bare greit, bare du ikke lar bekymringene spise deg opp.

[vin]

Foreløpig har jeg et flott forhold til mine døtre. De er 2 og 3 år gamle. Men hvordan skal jeg forsikre meg om at forholdet fortsetter å være godt? Hva gjør du for å være både mor og venninne i en slik turbulent tid?

Jeg gjør 2 ting : Setter av tid en halv-time hver kveld ved sengekanten for å prate .

Gir uttrykk for at jeg er veldig glad for at vi kan ha et åpent forhold og forteller litt om mine opplevelser fra barnd./ungdomstida. F.eks , mine første forelskelser osv...

Deler litt av meg selv.

Også tar jeg med meg kun en av ungene om gangen på kafe.

Der deiser vi til oss litt snacks og koser oss alene.

Dette gjør jeg med de 2 eldste en gang i uka , en times tid når den andre er på noe annet.

Men man har jo aldri noen garanti uansett !

[Gjest MRjeg]

Eh...mange av disse problemstillingene du her nevner gjelder ikke 14-årige jenter,men jenter som er mange år eldre!Prevensjon og fjortenåringer???Gudbevaremegvel, DA har du et problem,om din fjortenåring driver med slikt!

[Gjest Butta]

Det har du jo helt rett i, og jeg gjør det. Vi koser oss massevis, og jeg nyter småjentene mine. Men innimellom melder denne bekymringen seg. Verden er jo helt anderledes enn da jeg var tenåring.

Verden er hva du gjør den til.Lær ungene dine hva som er riktig og galt,og hvor grensene går!

[Bassisten]

Eh...mange av disse problemstillingene du her nevner gjelder ikke 14-årige jenter,men jenter som er mange år eldre!Prevensjon og fjortenåringer???Gudbevaremegvel, DA har du et problem,om din fjortenåring driver med slikt!

Du har eit større problem dersom du er så naiv at du trur at dette ikkje er problemstillingar som angår svært mange 14-åringar...

[carma]

Til og med JEG gruer meg til å få tenåringer, og jeg har ikke barn en gang! Hehe.

Men så er jeg lærer på ungdomsskole da...

Skjønner at du tenker på det, men syns du skal legge det til side for nå og kose deg frem til den tiden kommer, jeg )

[Gjest MRjeg]

Du har eit større problem dersom du er så naiv at du trur at dette ikkje er problemstillingar som angår svært mange 14-åringar...

Nei faktisk,det har jeg _ikke_!Dette som sto i overskriften gjelder ikke for når min jente var fjortenåring, og gjelder heller ikke _de fleste_ av hennes venninder(iallefall ikke de nære vennene hennes).Og jadda,har full oversikt!Min fjortenåring foretrakk og være mest sammen med familien og drakk aldri alkohol da hun var 14.Et og et halvt år senere hadde hun knappt smakt 1-2 ølflasker, og senere veldig lite.Jeg synes det er helt sykt at en 14-åring skal drikke,og jeg hadde aldri tillatt det om problemstillingen kom opp heller.Jeg synes det er stor forskjell på en 14-åring og en 16-17-åring.Men dette spørsmålet har vært oppe her tusen ganger før,så jeg begynner og bli lei av og lese om det gang på gang..

[Gjest MRjeg]

Nei faktisk,det har jeg _ikke_!Dette som sto i overskriften gjelder ikke for når min jente var fjortenåring, og gjelder heller ikke _de fleste_ av hennes venninder(iallefall ikke de nære vennene hennes).Og jadda,har full oversikt!Min fjortenåring foretrakk og være mest sammen med familien og drakk aldri alkohol da hun var 14.Et og et halvt år senere hadde hun knappt smakt 1-2 ølflasker, og senere veldig lite.Jeg synes det er helt sykt at en 14-åring skal drikke,og jeg hadde aldri tillatt det om problemstillingen kom opp heller.Jeg synes det er stor forskjell på en 14-åring og en 16-17-åring.Men dette spørsmålet har vært oppe her tusen ganger før,så jeg begynner og bli lei av og lese om det gang på gang..

Og jeg har skjønt at du,bassisten og alle dine venner har hatt en hard og tøff ungdomstid(etter det jeg har lest),det virker nesten som du er tilhenger av og være mest mulig tidlig utpå med alt!Så la vær og svar meg takk,vi har forskjellig syn på dette,punktum!

[Bassisten]

Og jeg har skjønt at du,bassisten og alle dine venner har hatt en hard og tøff ungdomstid(etter det jeg har lest),det virker nesten som du er tilhenger av og være mest mulig tidlig utpå med alt!Så la vær og svar meg takk,vi har forskjellig syn på dette,punktum!

Hadde ikkje nokon hard og tøff ungdomstid, eg. Ungdomstida bestod av musikk, skule, arbeid i ungdomsorgansisasjonar, styring av ungdomsklubben, OG ei og anna helg full på fest, og min andel av dumme ting gjort.

Eg er SJØLVSAGT ikkje tilhengjar av at tenåringar skal gjera dumme ting, drikka seg full, etc, men eg er heller ikkje så naiv at eg ikkje trur at det skjer likevel. Dessutan trur eg ikkje ungdomar _flest_ tar skade av det. Det er ofte foreldra sine haldningar som avgjer i kor stor grad det blir eit problem eller ikkje.

Hadde mor mi hatt slike haldningar som deg, hadde eg ikkje turt å vera open i høve til kva eg gjorde, og kunne potensielt hamna i større trøbbel.

Eg held forøvrig på retten til å svara kven eg vil...

[jubalong70]

Eh...mange av disse problemstillingene du her nevner gjelder ikke 14-årige jenter,men jenter som er mange år eldre!Prevensjon og fjortenåringer???Gudbevaremegvel, DA har du et problem,om din fjortenåring driver med slikt!

Nei, nei, mine er bare 2 og 3 enda. Men det er faktisk ikke så uvanlig. Jeg har flere venninner som enten er mødre eller stemødre til 14-åringer, og flere av dem har blitt konfrontert med spørsmål om prevensjon.

Det er det jeg mener, tidene har forandret seg. Jeg tenkte ikke engang på sex da jeg var 14. Kyss, klapp og klem - ja, men sex!!!

[jubalong70]

Takk for mange gode svar. Endel av dere har nok misforstått meg litt. Jeg grubler ikke på dette hver dag. Jeg er ikke fra meg av bekymring. Men, tanken dukker opp, og da føler jeg for å lukke mine kostbare prinsesser i et tårn og ikke slippe dem ut før de er 35. (Dette skjønner dere vel at er tull )

Det handler heller ikke om å ta noen sorger på forskudd, men mer om å være forberedt, og å forberede barna også.

Jeg vet at et godt forhold til foreldrene er kjempeviktig, men hvordan sikre at man får det. Nå har jeg fått gode tips her, og mye har jeg også lært fra min egen mor. Så sannsynligheten er stor for at jentene våre klarer seg godt. Men man har jo aldri noen garantier.

[Gjest jeg gruer meg også]

Jeg og er bekymret, siden vi leser så mye om veldig unge og sex. Jeg vet tidene endrer seg, men jeg vil ikke at mine små skal begynne med sex når de er rundt 14-15! Jeg fikk mitt første ordentlige kyss da jeg var 18! Visste ikke hva sex var da jeg var 14.. jeg sier ikke at det er bra, men nå leser/ser man alt på tv. Du forstår hva jeg mener?