En eller to?

[Gjest - i tenkeboksen...]

Må man ha to barn for å bli oppfattet som en familie? Er det uakseptabelt å velge å få bare et barn? Egoistisk?

Vi er fornøyd med å være tre, to voksne og et barn, men nå begynner de fleste i familien å etterlyse nestemann… Det er jo koselig å bli spurt og lysten er tilstede, men vi har det jo så bra slik vi har det og vi kjennes fulltallige… -for oss er det også snakk om konsekvensene økonomisk og det tidsmessige overskuddet…

Mange barnefamilier snakker om bortskjemte enebarn, og om hvor fint det er å ha søsken både som barn og voksen… Å være enebarn er ensomt sier noen, men det tror jeg ikke trenger å være tilfelle.

Jeg vet at vi kan følge opp et barn bedre enn to barn, både med tid og penger. Samtidig blir jeg helt øm i hjertet når jeg tenker på å hente en til…

Kan ikke dere fortelle hvorfor dere har valgt å få "bare en" eller flere barn?

[rao]

Om dere skal ha ett eller flere barn er det jo bare dere selv som kan avgjøre. Jeg tror det viktigste er å følge magefølelsen på det. Å vokse opp som enebarn kan jo være like bra som å vokse opp med flere søsken.

Vi har valgt å få mange barn. Jeg er nemlig selv vokst opp som adoptert enebarn, og jeg hadde en deilig oppvekst. Imidlertid så hadde jeg veldig ønsket meg søsken i dag. Foreldrene mine er begynt å bli gamle (de ventet i 7 år på å få adoptere etter årevis med å prøve å få egenfødte...)- og jeg synes det hadde vært utrolig fint å hatt et søsken å dele bekymringer og selvfølgelig gleder med. En annen grunn til at jeg ønsker meg flere barn, er at det kan være godt å ikke ha foreldrenes fokus hele tiden. Med det mener jeg at når vi har uoverenstemmelser, så kunne jeg ha ønsket meg en søster eller bror til å diskutere med, og som kunne ta litt av fokuset vekk fra meg. Vet ikke om du skjønner hva jeg prøver å si....

I siste omgang så er det jo likevel bare dere som kan finne ut hva som er riktig for dere, og -ja- det ER jo faktisk et økonomisk aspekt i dette, dessverre.

Lykke til med valget )

Vennlig hilsen

[Gjest har to]

Vi startet med en, og syntes det var helt topp. Så fikk vi en til og det ble også helt topp. Vi valgte to fordi det ikke er så mange barn rundt oss, og tenkte at da kunne det være kjekt for førstemann å ha søsken.

Vi ser ingen minus med å ha to fremfor en.

Fordeler vi har oppdaget:

* for det første er det kjempekoselig med to barn.

* barna har lekekammerat hjemme

* vi blir ikke så overfokusert på det elstemann gjør. Denne setter stor pris på å "få litt mer fred".

* barneoppdragelsen ble litt lettere når barna ser at andre også har samme regler.

* det ble mye lettere å levere nr. 2 i barnehage, til besteforeldre/barnevakt. Jeg hadde erfart at de "overlevde" med god margin.

* jeg takler det bedre når barna blir syk - blir ikke lenger "hysterisk", men bare normalt bekymret.

***kort sagt; jeg fant meg mer tilrette i foreldrerollen etter at vi fikk to. Høres kanskje rart ut, men slik ble det for meg.

[favn]

To er utrolig flott, de har ufattelig mye glede av hverandre. Livet ut.

[KaVa]

Ingenting irriterer meg mer enn når andre folk legger seg opp i familieplanleggingen! Selv har jeg opplevd dette mye, og det var ikke lenge etter nr 1 kom at folk begynte å mase på nr. 2 (spesielt en av mine søstre). Det har de ingenting med!

Nå venter vi nummer to, etter vår egen plan - og den vil komme når poden er fire år. Og da er det heller ikke bra nok - nei, de burde vært tettere (lite å gjøre med det :-) etc.

Har ei venninne som har valgt å få en, og hun hører det _hele tiden_. Det værste hun har hørt er følgende idiotiske utsagn: "Enn om dere begge dør, da vil jo h*n bli helt alene". Idiotargument! (Huff kjenner jeg hisser meg opp, nå).

Kort sagt: Hva dere velger å gjøre, er opp til dere. Dersom dere trives som en familie på tre, så er det helt og holdent deres valg.

[Gjest ChiengMai]

Først: La dere ikke presse til å få en til for å tilfredstille omgivelsene deres. Er dere tilfredse med å være en familie på tre, så fortsett med det! Til syvende og sist er det dere som skal leve med det valget dere gjør, noe familie og venner bare må finne seg i. :-)

Da vi startet den første adopsjonsprosessen sa vi at dette var noe vi kom til å gjøre den ene gangen. Vi så for oss en lang og slitsom prosess, og ut fra de forestillingene ønsket vi der og da bare å gjøre det en gang.

Da vi følte at prosessen langt fra var så lang og slitsom som vi først hadde trodd, og overtakelsen av Storebror gikk som en lek, så kom fort ønsket om å gjøre dette en gang til. For oss kunne plutselig ikke karanteneåret gå fort nok.

Jeg er vokst opp i en søskenflokk på seks, og mannen min har to søstre. Vi innså rett og slett at for oss var tanken på at Storebror skulle forbli enebarn helt fremmed. Vi syns begge at å ha søsken er en berikelse, kanskje særlig nå i voksen alder. Slik vi bor, her er ingen andre unger på Storebrors alder, tror vi også at han og Lillebror kan få stor glede av hverandre i det daglige.

[thaimor]

Jeg skriver under på alt det de andre har skrevet! Jeg er selv enebarn, men ønsket at guttene skulle får mer nær familie enn meg selv. Det er vel forklaring god nok?

Må understreke at jeg har hatt det flott som enebarn altså. Vi klarer oss bra (ikke blir vi så bortskjemte heller ;-)) Savnet etter søsken har kommet med årene....

[Gjest lilja]

2 "særkulls", 2 egenfødte og 2 adopterte!

Nummer 1 og 2 er fra min manns første ekteskap, men de innrømmer selv at de er litt mine også... )

Nummer 3 kom fordi jeg ville bli mamma, og vi ønsket oss barn sammen...

Nummer 4 kom da eldstemann flyttet ut, og det begynte å bli stille i huset...og fordi vi ønsket en lekekamerat til storebror...

Nummer 5 kom fordi vi savnet småbarn i huset...

Nummer 6 kom fordi vi var så godt i gang!! )

Selvsagt er det travelt til tider, og vi har litt mindre tid til hver enkelt enn om vi hadde færre barn. Det hadde vært kjekt med to-tre timer ekstra i døgnet!

Heldigvis er de en sammensveiset gjeng som har mye glede av hverandre. Og HELHJERTEDE søsken er de, uavhengig av mammamager og denslags uvesentligheter! )

Det hender jeg er sliten, og det hender jeg må ta en liten pause fra lurvelevenet. For her er det full fart fra morgen til kveld!

Men hver kveld når jeg tar runden, slukker lys, brer over dyner og beundrer - så vet jeg at mitt valg er det riktige. For MEG ;-)

Lykke til i tenkeboksen!

[ruffe]

2 "særkulls", 2 egenfødte og 2 adopterte!

Nummer 1 og 2 er fra min manns første ekteskap, men de innrømmer selv at de er litt mine også... )

Nummer 3 kom fordi jeg ville bli mamma, og vi ønsket oss barn sammen...

Nummer 4 kom da eldstemann flyttet ut, og det begynte å bli stille i huset...og fordi vi ønsket en lekekamerat til storebror...

Nummer 5 kom fordi vi savnet småbarn i huset...

Nummer 6 kom fordi vi var så godt i gang!! )

Selvsagt er det travelt til tider, og vi har litt mindre tid til hver enkelt enn om vi hadde færre barn. Det hadde vært kjekt med to-tre timer ekstra i døgnet!

Heldigvis er de en sammensveiset gjeng som har mye glede av hverandre. Og HELHJERTEDE søsken er de, uavhengig av mammamager og denslags uvesentligheter! )

Det hender jeg er sliten, og det hender jeg må ta en liten pause fra lurvelevenet. For her er det full fart fra morgen til kveld!

Men hver kveld når jeg tar runden, slukker lys, brer over dyner og beundrer - så vet jeg at mitt valg er det riktige. For MEG ;-)

Lykke til i tenkeboksen!

Gratulerer med nummer seks! Jeg fikk aldri sendt gratulasjon, enda du sendte oss, men jeg er bare innom sporadisk, og så for sent at dere var dratt og var tilbake.

Her i heimen hilser alle kenguruer og bevere. Ønsker dere lykke til med ventetiden før dere (helt sikkert) begynner på unge nummer syv!

[ruffe]

Ingenting irriterer meg mer enn når andre folk legger seg opp i familieplanleggingen! Selv har jeg opplevd dette mye, og det var ikke lenge etter nr 1 kom at folk begynte å mase på nr. 2 (spesielt en av mine søstre). Det har de ingenting med!

Nå venter vi nummer to, etter vår egen plan - og den vil komme når poden er fire år. Og da er det heller ikke bra nok - nei, de burde vært tettere (lite å gjøre med det :-) etc.

Har ei venninne som har valgt å få en, og hun hører det _hele tiden_. Det værste hun har hørt er følgende idiotiske utsagn: "Enn om dere begge dør, da vil jo h*n bli helt alene". Idiotargument! (Huff kjenner jeg hisser meg opp, nå).

Kort sagt: Hva dere velger å gjøre, er opp til dere. Dersom dere trives som en familie på tre, så er det helt og holdent deres valg.

Amen!

[Gjest kinamamsen]

2 "særkulls", 2 egenfødte og 2 adopterte!

Nummer 1 og 2 er fra min manns første ekteskap, men de innrømmer selv at de er litt mine også... )

Nummer 3 kom fordi jeg ville bli mamma, og vi ønsket oss barn sammen...

Nummer 4 kom da eldstemann flyttet ut, og det begynte å bli stille i huset...og fordi vi ønsket en lekekamerat til storebror...

Nummer 5 kom fordi vi savnet småbarn i huset...

Nummer 6 kom fordi vi var så godt i gang!! )

Selvsagt er det travelt til tider, og vi har litt mindre tid til hver enkelt enn om vi hadde færre barn. Det hadde vært kjekt med to-tre timer ekstra i døgnet!

Heldigvis er de en sammensveiset gjeng som har mye glede av hverandre. Og HELHJERTEDE søsken er de, uavhengig av mammamager og denslags uvesentligheter! )

Det hender jeg er sliten, og det hender jeg må ta en liten pause fra lurvelevenet. For her er det full fart fra morgen til kveld!

Men hver kveld når jeg tar runden, slukker lys, brer over dyner og beundrer - så vet jeg at mitt valg er det riktige. For MEG ;-)

Lykke til i tenkeboksen!

---- og nå har dere problemer med å stoppe *ler* ????

Koselig å høre at det står bra til i Kråkeslottet. Alt er bra med mine to også. De gleder seg til vår og sommer nå og vil helst dra på hytta å bade ..... Litt tidlig kanskje selv om sola har skint og varmet en stund nå.

Jeg har tenkt å ta med eldstejenta og ta en tur til Gardermoen tirsdag kveld. Da kommer våre felles venner hjem fra Shanghai + en familie her vi bor som vi kjenner fra skolen. Det blir spennende. Må ha med flagg, ballonger og masse tørkepapir *snufs*

Hilsen en lettrørt

[Gjest lilja]

---- og nå har dere problemer med å stoppe *ler* ????

Koselig å høre at det står bra til i Kråkeslottet. Alt er bra med mine to også. De gleder seg til vår og sommer nå og vil helst dra på hytta å bade ..... Litt tidlig kanskje selv om sola har skint og varmet en stund nå.

Jeg har tenkt å ta med eldstejenta og ta en tur til Gardermoen tirsdag kveld. Da kommer våre felles venner hjem fra Shanghai + en familie her vi bor som vi kjenner fra skolen. Det blir spennende. Må ha med flagg, ballonger og masse tørkepapir *snufs*

Hilsen en lettrørt

Åååå, som jeg har tenkt på dem! Den som kunne vært på Gardermoen sammen med deg - det kunne lett blitt et vakkert kor! ;-)

Hils dem så masse fra meg, de ble litt "bortglemt" på avreisedagen iom. at det var full fest og bursdagen til vår allestedsnærværende lille-Ping...

[Gjest lilja]

Gratulerer med nummer seks! Jeg fikk aldri sendt gratulasjon, enda du sendte oss, men jeg er bare innom sporadisk, og så for sent at dere var dratt og var tilbake.

Her i heimen hilser alle kenguruer og bevere. Ønsker dere lykke til med ventetiden før dere (helt sikkert) begynner på unge nummer syv!

Ikke si sånt!! *s*

Samme kommentar var i sin tid det avgjørende r*vsparket som fikk oss i gang...Den gangen var det søsteren min som var bombesikker på at det kom til å bli en nummer seks!

Hilser til deg og alle dine også her fra dyrehagen. Artsbestemmelsen har vist seg å være litt vanskelig, men minstemann er ihvertfall en sau - yndlingsuttrykket er nemlig et høylytt "BÆ!"

;-)

[Lisette]

En familie er en familie, uansett om det er ett barn eller 12 for den saks skyld :-)

Hva andre måtte mene om egoisme hvis man har valgt å ha ett barn, - det bør man glemme. Vi mennesker sier så mye 'rart' og vi har så mange meninger, - somregel velmenende.

Vi hadde bestemt oss for å adoptere ett barn, - og fortsette med familielivet, vi tre. Men, underveis skjedde det noe. Ønsket om søsken ble sterkere og sterkere, samtidig som vi følte litt på at vi 'skuffet' vår datter. Var redd for at hun skulle bli skjøvet tilside. Kanskje gjorde vi henne urett vel å søke om adopsjon ennå en gang?

Uansett har vi foreldre vokst opp med søsken, - men det betyr ikke at det alltid har eksistert 'søskenkjærlighet'. Selv ønsket jeg meg en søster i mange år, og jeg måtte bli 15 1/2 innen søster kom, men for en glede! (Hadde da 3 brødre). Jeg var verdens lykkeligste :0) Jeg er veldig stolt av min lillesøster, og jeg er enormt glad i henne. Jeg har et godt forhold til mine brødre også, men vi jentene står liksom litt nærmere hverandre.

I voksen alder har vi glede av hverandre, vi hjelper hverandre med dugnader, vi feirer nesten alles fødselsdager i løpet av året og vi møtes til høytider. Selvfølgelig kan det bli litt mye av og til, men stort sett er det både hyggelig og moro.

Jeg håper at vår datter vil ha søsken å 'lene' seg på når vi foreldre ikke kan være der lenger.Vi kan ikke bestemme at de skal støtte hverandre, men vi håper å lære de viktigheten av samhold og at de skal lære å ta vare på hverandre.

Det går godt an for barnet å få nære relasjoner til andre i familien, kusine, fetter, venn, venninne, - det er vi voksne som styrer det. Det er vi voksne som må følge opp slik at barnet blir en del av fellesskapet.

Da vi ikke hadde barn, fikk vi høre at vi var egoistiske fordi vi ikke hadde barn. Skulle 'noen' sagt til meg nå at vi var egoister fordi vi kun hadde ett barn, ja da vet jeg ikke hva jeg hadde sagt... Kanskje: "Få flere barn selv" :-)

Jeg synes du skal ta det med ro, er du usikker så tenk litt på det. Det er kun dere som kan ta den avgjørelsen.

Lykke til :0)

[Mamta]

Du har fått mange kloke svar, og jeg sier meg enig i at det kun er dere selv som kan avgjøre om det er riktig å få ett barn til eller ikke.

Vi har nå valgt å få et tredje barn, noe som neppe var i mine tanker da vi var i første prosess. For oss har begrunnelsen vært at det er et stort gode for barn å ha søsken OG vi ønsket oss sterkt et tredje barn - alle gode ting er tre...

Lykke til med valget!

Hilsen fra

[PREETI]

Hei:)

For meg har det vært kjempe kozelig å ha en lillebror. han forstår ofte hva jeg føler\tenker om å være adoptert hvis dette blir tatt opp hjemme.

hvis noen av oss blir mobba rasistisk er alltid en der for den andre:). Og bare det å ha en å dele foreldrene mine med & å kunne ha det morsomt med er koselig. Å ha et søsken er en spesiell opplevelse:) For meg har det å ha en bror fra samme land som meg, har helt klart hjulpet meg mye på både det ene & det andre.

klem,

[thaimor]

Du har fått mange kloke svar, og jeg sier meg enig i at det kun er dere selv som kan avgjøre om det er riktig å få ett barn til eller ikke.

Vi har nå valgt å få et tredje barn, noe som neppe var i mine tanker da vi var i første prosess. For oss har begrunnelsen vært at det er et stort gode for barn å ha søsken OG vi ønsket oss sterkt et tredje barn - alle gode ting er tre...

Lykke til med valget!

Hilsen fra

...den _fjerde_ følger ofte med!

Husk det Mamtus! ;-)

[rao]

...den _fjerde_ følger ofte med!

Husk det Mamtus! ;-)

Akkurat det jeg tenkte å si.... ) (den fjerde følger med...*s*)

[Mamta]

...den _fjerde_ følger ofte med!

Husk det Mamtus! ;-)

Du kan jo prøve å si det til min mann, så får han helt hetta...

;-)

[Mamta]

Akkurat det jeg tenkte å si.... ) (den fjerde følger med...*s*)

Ja, _det_ vet vel nettopp DU alt om...

;-)