Å bli vurdert av barnevernet

[Gjest kanskje adoptere]

Vi går med tanker om å adoptere et barn. Jeg tror alle formaliteter er i orden, rulleblad, helse o.l. men mannen min kvier seg svært for å slippe selveste barnevernet inn i hjemmet vårt. Vi har snakket mye om dette, og han er ikke innstilt på å bli vurdert for å bli godkjent som forelder. Han liker ikke at andre utenforstående skal legge seg bort i vår måte å oppdra barn på, våre holdninger og meninger osv. Er det så ille å bli vurdert? Hva om man svarer feil i forhold til hva barnevernet mener? Hva diskuteres på hjemmebesøkene utover listen med spørsmål som er obligatorisk? Håper noen kan hjelpe med å gjøre dette mindre skremmende.

[Gjest har adoptert]

For vår del var dette ikke skremmende i det hele tatt. Vi har vært igjennom det to ganger. Damen fra barnevernet stilte bare relevante spørsmål. Vi fikk kopi av sosialrapporten på forhånd slik at vi kunne gjøre oss kjent med spørsmålene. Hun var hyggelig, det ble "nesten" som et kaffebesøk+++. Hun kikket ikke rundt i huset, men var opptatt av lekeplass for barnet ute/inne og ulike spørsmål om barneoppdragelse. I etterkant fikk vi rapporten til gjennomsyn før den le sendt til BUFA.

Lykke til

[Brasilmamma..]

Vi er nå i gang med barnevernet, har vært hos de en gang, og de har vært hos oss en gang. Det er tydeligvis forskjell fra bv.kontor til bv.kontor. Hos oss kikket de veldig, og lurte på hvordan vi skulle gjøre det når barnet kom (vi har 2 etg. og på sikt vil barnet ha den ene etasjen og vi den andre).

Ikke for å skremme, men de spurte til og med om vi hadde det bra sammen seksulet, må legge til at dette sannsynligvis ble spurt om fordi vi har hatt flere ivf-forsøk, og de regnet da med at man til tider kan slite med både det ene og det andre. Eller så spør de veldig mye ang. barneoppdragelse; hva gjør dere om barnet ikke vil ditt og datt. Hva om barnet er våken om nettene i to uker, og dere ikke får søvn, har dere noen muligheter for avlastning...osv.osv.

Det kan væreer veldig direkte og "følsomme" temaer, men allikevel, de vil jo bare det beste for barnet vil jeg tro.

Mannen min er ikke den som er flinkest til å åpne seg, men han svarer utrolig godt for seg, det gått over all forventning.

Lykke til!

Hilsen ei som vil bli..

[jiemei]

Barnevernet skal skrive en rapport som skal gi et bilde og en vurdering av dere som kommende foreldre/par/enkeltpersoner, deres holdninger/ståsted i forhold til å adoptere.Litt etter hvem du spør tror jeg du vil få ulike svar på hvordan det er å bli vurdert. Selv opplevde jeg situasjonen ved møtene som litt fremmed. Det er ikke lett å skulle 'utlevere seg' og sine holdninger og ev. problemer til fremmede. En del har kanskje ikke en gang snakket med venner og familie om deler av disse spørsmålene. Våre møter hadde mere preg av en samtale enn en utspørring. Saksbehandlere var også klare på at det var lov til å stille spørsmål ved det de spurte om, og det var lov å si at 'her er min grense' eller dette er jeg uenig i. I vår sak holdt de seg i hovedsak til de spørsmålene som er listet opp, men såvidt jeg husker var vi innom ting flere ganger fra ulike vinklinger. Jeg opplevde det heller ikke som at de prøvde 'å presse' bestemte meninger på oss. Jeg kan godt skjønne mannen din som ikke synes noe om å skulle bli vurdert (kanskje fordi barnevernet er forbundet med problemer hos barn - og adopsjon er jo i utgangspunktet ikke noe problem), men å adoptere er noe litt annet enn å få biologiske barn og det kan følge med en del utfordringer som det faktisk er godt å få tenkt godt gjennom.

Uansett er dette bare en del av prosessen og barnevernet kan bare gi en anbefaling - godkjenningen er det BUFA som gjør.

Ønsker dere lykke til videre i prosessen!

[Gjest Stol på dere selv...]

Min mann likte heller ikke tanken på å skulle bli vurdert. Han ville ha seg frabedt å få fremmede folk inn i vårt hjem for å bedømme om vi egnet oss som foreldre.

Vi gikk en del runder før vi fant ut av det, og sammen omformet vi målet med besøket fra barnevernet. Vi bestemte oss for at det skulle være et informasjonsmøte der vi informerte om hvorfor og hvordan vi egner oss som foreldre. Det innledet vi også møte med å si, samtidig som vi serverte vafler og var ganske uformelle i tonen og sa at her vil du finne støv i krokene hvis du leter (enda vi hadde vasket godt, tilfelle hun virkelig skulle lete).

I forkant gikk vi gjenom spørsmålene sammen med noen nære venner av oss, som har barn fra før og det ble en morsom forberedelse.

Ved å gi møte et positivt ladet ord var vi med å bestemme at det skulle bli et godt møte mellom likeverdige voksne mennesker. Dessuten fikk vi tilbake kontrollen, som ofte kan være spesielt viktig for menn.

Lykke til, begge to!

[beauty1365380442]

heisann!!

Som det har blit sagt tidligere er det forskjell fra bv.kontor til bv. kontor.

Før damen fra barnevernet kom til oss, hadde vi vasket og stått i som bare det.....viste seg at det var til ingen nytte. Hun satt kun i stuen å spiste kaker og pratet med oss. Der var ingen skumle og for nærgående spørsmål. Vi gikk gjennom det som skal være med i sosialrapporten....hverken mer eller mindre. har også hørt at noen har fått spørsmål om seksuallivet o.l., men her har en faktisk lov å spørre seg hvorfor de vil vite noe om det. Damen vi hadde hos oss sa at var der noe vi stusset på, måtte vi bare spørre og var der ting vi ikke var enige i skulle vi si ifra. Der er ingen fasitsvar på hva som er rett svar til spørsmålene de stiller.

Vi hadde 3 hyggelige samtaler med damen her hjemme hos oss. Har ingen problemer å tenke på at dette skal vi gjøre igjen en gang om noen år.

Lykke til i prosessen

Hilsninger fra

[ruffe]

Vår opplevelse av besøket med barnevernet var at vi faktisk fikk noe positivt igjen for det. De kom med vinklinger på oppvekst og oppdragelse som vi ikke hadde tenkt så dypt som dem, sånn sett ble jeg beriket. Greit med flere innspill før ungen er der og teori skal bli til praksis...

[Piamisa]

Man har hørt om mange ”skrekkhistorier” når det gjelder det å få barnevernet på besøk. Men du kan berolige din mann om at det ikke er så ille som man tror.

Den kuratoren vi hadde på vår sak, holdt seg til skjemaet de bruker ved skriving av sosialrapporten og vi fikk ingen ”ubehagelige” spørsmål om seksuallivet ol.

Da rapporten var ferdig lurte sosialkuretoren på om vi syntes dette ”forhøret” hadde vært ille, jeg må si at det var visse personer som skremte meg med sine ”ville” fortellinger om det å ha barnevernet på besøk og det å bli forhørt på denne måten. MEN jeg synes det gikk kjempefint og ingen ubehageligheter dukke opp.

Jeg har full forståelse for at de vil sjekke oss grundig før vi tar i mot et barn fra et annet land.

Man har vel ingen fasit når det gjelder holdninger/meninger og svar på barnevernets spørsmål. Det eneste de vil er at man er ærlig og ikke skjuler noe som i senere tid kan komme fram og ”skade” saken dere. Man må rett og slett bare handle etter sund fornuft.

En ting er sikkert, hvis dere skal/vil adoptere, da må dere igjennom denne prosessen med å bli ”vurdert” for å bli godkjent som foreldre av barnevernet.

Lykke til videre i tenkeperioden!

Med vennlig hilsen