Mørk hud

[Gjest kvaler]

Her er noe å diskutere. Vi funderer på valg av land. I hvor stor grad møter barn med svart hud/negre fordommer i Norge i forhold til asiatisk utseende/kinesere?

Er det jeg som har fordommer mot mørsk hud når jeg spør? Er usikker på om jeg synes svarte er pene....

Skal vi ikke bry oss om det å bare velge land ut fra helt andre kriterier...

[Kathamdu]

I all verden...

"Usikker på om du syntes svarte er pene"?! Er dette en spøk eller?

Kanskje du skulle forsøke å adoptere et norsk barn så slipper du å plages så fælt.

[Gjest kvaler]

I all verden...

"Usikker på om du syntes svarte er pene"?! Er dette en spøk eller?

Kanskje du skulle forsøke å adoptere et norsk barn så slipper du å plages så fælt.

det var da veldig så følsomt. Jeg mente det på samme måte som at folk har ulike meninger om høye mørke gutter er kjekkere enn lave og lyse.

Hvis man står mellom valg av to ulike utseende barn og alle andre kriterier er ganske like, er det da rart å velge det man selv synes ser penest ut og de man tror er minst utsatt for å bli utsatt for rasisme i Norge???

[Gjest ChiengMai]

det var da veldig så følsomt. Jeg mente det på samme måte som at folk har ulike meninger om høye mørke gutter er kjekkere enn lave og lyse.

Hvis man står mellom valg av to ulike utseende barn og alle andre kriterier er ganske like, er det da rart å velge det man selv synes ser penest ut og de man tror er minst utsatt for å bli utsatt for rasisme i Norge???

Barn og unge med utenlandsk utseende _kan_, og vil helt sikkert sikkert i gitte situasjoner, oppleve rasisme helt uavhengige om de er lysebrune, mørkebrune eller svarte. Jeg tror f.eks ikke at rasismen blir sterkere jo mørkere fargen er. Lar du være å velge land ut fra redsel for rasisme bør du nok velge et land der ungene ligner mest mulig på oss, og du vil dermed ha ganske få land å velge mellom.

På den annen side, å synes at mørke er penere enn lyse, at hvite er penere enn svarte, at svarte er penere enn asiater, at rødhårede er pene bare de ikke har fregner osv osv, det er det da lov å mene. Smaken vår er så forskjellig, også for hva vi mener er pent. Likevel syns jeg det er langt over streken å påpeke dette slik du gjør, selv i generelle vendinger.

[Mamta]

det var da veldig så følsomt. Jeg mente det på samme måte som at folk har ulike meninger om høye mørke gutter er kjekkere enn lave og lyse.

Hvis man står mellom valg av to ulike utseende barn og alle andre kriterier er ganske like, er det da rart å velge det man selv synes ser penest ut og de man tror er minst utsatt for å bli utsatt for rasisme i Norge???

Jeg slutter meg til det ChiengMai her sier. Hvis du er redd for at barna skal bli utsatt for rasisme, og usikker på hvorvidt dere kan takle dette, bør dere styre helt unna både asiatiske, sør - amerikanske og afrikanske giverland.

Ikke dermed sagt at om man adopterer barn fra øst - europeiske land at de får en problemfri oppvekst...

Ønsker dere lykke til med valg av land!

Hilsen fra

[Gjest snart tre?]

Jeg har sett at det med jevne mellomrom er innlegg i dette forumet som på forskjellig måte tar opp adoptivbarns utseende.

Utsagn som "Er usikker på om svarte er pene..." må jeg bare kommentere.

Generelt: hva slags samfunn er det vi har som vektlegger det ytre på denne måten? Har vi ikke alle en plikt til å prøve å fri oss fra kommersielt skapte myter om hva som er pent i vår del av verden? Bør vi ikke lære oss - og ikke minst våre barn - å legge vekt på et menneskes indre kvaliteter?

Jeg er klar over at det er en brutal verden der ute hvor mennesker med et "annerledes" utseende kan møte problemer i varierende grad. I denne sammenhengen tror jeg ikke det spiller noen rolle om man er svart eller gul, man vil uansett være annerledes. Men vi bør da ikke la oss rive med av de negative kreftene i oss som får oss til å dømme andre på grunn av utseende og andre overflatiske forhold?

Spesielt: vi som skal bli adoptivforeldre har etter min mening et særlig ansvar for å ha et bevisst forhold til hva vi mener om hudfarge og annerledeshet. Vi skal være glade hvis vi får berike våre liv med glade og trygge barn som finner seg til rette hos oss. I denne sammenhengen er det så mye annet som er uendelig mye viktigere enn hudfargen til våre fremtidige barn. God helse, evne til følelsesmessige tilknytning til foreldrene, færrest mulig traumer knyttet til omsorgsbrudd m.m. må da være det eneste viktige?

Til "kvaler": uansett hvilket land du velger å adoptere fra, bør du ikke uansett tenke over innstillingen din? Ville du likt at dine gule/svarte/hvite barn skulle møte mennesker med slike holdninger? Vil du ikke at dine barn skal elskes av andre ut fra de unike små menneskene de er, uavhengig av hudfarge?

[Gjest ikke nick pga tema]

Jeg har sett at det med jevne mellomrom er innlegg i dette forumet som på forskjellig måte tar opp adoptivbarns utseende.

Utsagn som "Er usikker på om svarte er pene..." må jeg bare kommentere.

Generelt: hva slags samfunn er det vi har som vektlegger det ytre på denne måten? Har vi ikke alle en plikt til å prøve å fri oss fra kommersielt skapte myter om hva som er pent i vår del av verden? Bør vi ikke lære oss - og ikke minst våre barn - å legge vekt på et menneskes indre kvaliteter?

Jeg er klar over at det er en brutal verden der ute hvor mennesker med et "annerledes" utseende kan møte problemer i varierende grad. I denne sammenhengen tror jeg ikke det spiller noen rolle om man er svart eller gul, man vil uansett være annerledes. Men vi bør da ikke la oss rive med av de negative kreftene i oss som får oss til å dømme andre på grunn av utseende og andre overflatiske forhold?

Spesielt: vi som skal bli adoptivforeldre har etter min mening et særlig ansvar for å ha et bevisst forhold til hva vi mener om hudfarge og annerledeshet. Vi skal være glade hvis vi får berike våre liv med glade og trygge barn som finner seg til rette hos oss. I denne sammenhengen er det så mye annet som er uendelig mye viktigere enn hudfargen til våre fremtidige barn. God helse, evne til følelsesmessige tilknytning til foreldrene, færrest mulig traumer knyttet til omsorgsbrudd m.m. må da være det eneste viktige?

Til "kvaler": uansett hvilket land du velger å adoptere fra, bør du ikke uansett tenke over innstillingen din? Ville du likt at dine gule/svarte/hvite barn skulle møte mennesker med slike holdninger? Vil du ikke at dine barn skal elskes av andre ut fra de unike små menneskene de er, uavhengig av hudfarge?

Vi skal være glade hvis vi får berike våre liv med glade og trygge barn som finner seg til rette hos oss. I denne sammenhengen er det så mye annet som er uendelig mye viktigere enn hudfargen til våre fremtidige barn. God helse, evne til følelsesmessige tilknytning til foreldrene, færrest mulig traumer knyttet til omsorgsbrudd m.m. må da være det eneste viktige?

Mener du at det er mere riktig å velge bort barn med helseproblemer, barn fra land hvor de er i barnehjem og de som har vært i flere fosterhjem og alle de barna som viser liten evne til følelsesmessige tilknytning? Jeg mener at man skal velge land utifra sine egne preferanser og heller tie still om det som måtte være politisk ukorrekt.

[Gjest lilja]

Velg det landet dere synes passer best for akkurat dere!

Og - uansett form og farge...når dere får barnet, er det garantert det nydeligste i verden!! )

(Men hadde det vært meg, ville jeg nok uttalt meg litt mer uspesifisert om hva jeg syns er pent eller ikke... Husk at alle vi her inne har verdens nydeligste unge, med lys eller mørk hud, runde eller skrå øyne, blondt, brunt eller mørkt hår...)

Lykke til!

[PREETI]

Hei

Akkurat nå sitter jeg og snakker med min beste venninne online & etter det vi har diskutert oss frem til synes jeg ikke at jeg går over streken når jeg sier: IKKE adopter et svart barn når dere er usikre på om barnet er vakkert eller ikke.

ALLE mennesker er like mye verd samme om de er røde,svarte, gule eller for den del hvite.

Slike fordommer er dessverre vanskelig å bli kvitt,så jeg synes dere bør styre den tanken langt vekk når dere er såpass usikre.

Selv ER jeg INDISK & jeg er STOLT AV DET. Greit,jeg blir lei meg når folk kan slenge kommentarer om utseendet mitt e.l. Men ALLE har jo feil i dagens samfunn. Enten for små øyne,for stor munn,for langt hår,.for tynt hår e.l

Likevel: Jeg er glad foreldrene mine har lært meg å være stolt over meg selv. Lærere også for den del.

Av venner,lærere,familie e.l har jeg aldri fått noe problemer med å være "mørk" Jeg får heller høre at jeg er pen jente. Om jeg er enig i utsagnet er da en annen sak( når en er tenåring er det ofte hardt å bli klok på seg selv),men uansett.. at de sier postive ting om utseende mitt hjelper meg mye. Det er derfor jeg er den jeg er. En jente med selvtillit. Jeg VET jeg kan nå langt & det er pga alle de postive menneskene jeg har bak meg:)Og uten støttende mennesker bak seg,ja,da tror jeg alle får enda større kvaler enn det du\dere har nå!

Takk for meg,

Hilsen asiatisk og stolt av det,