Kommentar til abstinenser av seroxat

[oxbow]

Jeg blir utrolig provosert av legemiddelfirmaene, leger og psykologer som benekter problemer ved å slutte på AD og at man faktisk kan bli avhengig av denne type medisin. Jeg er en av de mange her inne som har brukt Seroxat i rundt tre år og opplevde et helvete da jeg sluttet, faktisk er problemene mine etter at jeg sluttet verre enn problemene jeg hadde før jeg benynte med AD. Jeg vurderer faktisk å begynne på AD igjen fordi det fungerte veldig bra for meg da jeg gikk på det, men det ble helt jævlig da jeg sluttet.

Sannheten er at det er ingen som enda vet langtidsvirkningene av slike medisiner. Leger og psykologer jeg har vært i kontakt med nekter for mange av de bivirkningene vi her inne har erfart. det gjør ikke saken lettere. Det er som om de har fasitsvaret og at enkelte av de bivirkningene vi rapporterer og som ikke står beskrevet i bøkene deres kan etter deres mening ikke henge sammen med AD. Hvordan kan de vite alle bivirkningene? De har ikke gått på disse medisinene i tre år og prøvd å slutte?

[Gjest ikke undertegnet]

Nå begynte jeg nesten å lure på om hukommelsen spilte meg et puss. At jeg hadde lagt inn et innlegg og glemt at det var sendt!

Det var noe så kjent med det innlegget at det føltes som om jeg hadde forfattet det selv. Faktisk så er det helt identisk slik jeg har opplevd det, og jeg har også gjort meg akkurat samme tanker som deg rundt dette pilledilemmaet.

Bare bytt ut Seroxat med Efexor - så er historien min.

Det er jo en trøst, om enn en fattig en, at andre opplever det samme. Da skjønner du at du ikke er totalt sprø, noe som du lett får inntrykk av at legene mener når du kommer med de tankene der.

[oxbow]

Nå begynte jeg nesten å lure på om hukommelsen spilte meg et puss. At jeg hadde lagt inn et innlegg og glemt at det var sendt!

Det var noe så kjent med det innlegget at det føltes som om jeg hadde forfattet det selv. Faktisk så er det helt identisk slik jeg har opplevd det, og jeg har også gjort meg akkurat samme tanker som deg rundt dette pilledilemmaet.

Bare bytt ut Seroxat med Efexor - så er historien min.

Det er jo en trøst, om enn en fattig en, at andre opplever det samme. Da skjønner du at du ikke er totalt sprø, noe som du lett får inntrykk av at legene mener når du kommer med de tankene der.

Det verste er at jeg vurderer å begynne med medisiner igjen fordi jeg hadde ingen problemer med å gå på slike medisiner og opplevde at jeg fikk det mye bedre. Tenker man logisk skulle man holdt seg vekke fra sånne medisiner rester av livet etter en slik erfaring. Når man slutter på medisin og opplever at alt raser sammen er desverre ikke veien tilbake til medisin lang. Der er bra at det blir fokusert på denne problemstillingen ettersom det tydeligvis er mange som opplever store problemer og ikke blir tatt på alvor. Hadde jeg visst det jeg vet nå før jeg startet med Seroxat hadde jeg nok tenkt meg om to ganger før jeg tok den første pillen...

[Gjest ikke undertegnet]

Det verste er at jeg vurderer å begynne med medisiner igjen fordi jeg hadde ingen problemer med å gå på slike medisiner og opplevde at jeg fikk det mye bedre. Tenker man logisk skulle man holdt seg vekke fra sånne medisiner rester av livet etter en slik erfaring. Når man slutter på medisin og opplever at alt raser sammen er desverre ikke veien tilbake til medisin lang. Der er bra at det blir fokusert på denne problemstillingen ettersom det tydeligvis er mange som opplever store problemer og ikke blir tatt på alvor. Hadde jeg visst det jeg vet nå før jeg startet med Seroxat hadde jeg nok tenkt meg om to ganger før jeg tok den første pillen...

Hvis jeg begynner på medisiner igjen, skal det være noe annet enn SSRI.

Hver gang jeg får den minste tanke om SSRI-bruk, minner jeg meg selv på hvor jævlig jeg hadde det rett etter (langsom) seponering, og hvor mye bedre jeg har blitt nå. DET får meg til å stå imot, for JEG hadde nytte av medisinen mens jeg brukte den. Menogså mye bivirkninger.

Det blir alltid en avveining. Men det ville vært ok å få litt respekt for at jeg på selvstendig grunnlag har tatt et slikt standpunkt. Istedet for å føle seg latterliggjort.

[oxbow]

Hvis jeg begynner på medisiner igjen, skal det være noe annet enn SSRI.

Hver gang jeg får den minste tanke om SSRI-bruk, minner jeg meg selv på hvor jævlig jeg hadde det rett etter (langsom) seponering, og hvor mye bedre jeg har blitt nå. DET får meg til å stå imot, for JEG hadde nytte av medisinen mens jeg brukte den. Menogså mye bivirkninger.

Det blir alltid en avveining. Men det ville vært ok å få litt respekt for at jeg på selvstendig grunnlag har tatt et slikt standpunkt. Istedet for å føle seg latterliggjort.

Helt enig, man fortjener respekt og ikke å bli latterliggjort. Jeg sluttet på SSRI i oktober og føler fortsatt jeg er på samme stadiet som rett etter slutt, Kanskje ettersom tiden går og jeg blir bedre så innser jeg hvor lite smart det vil være å starte med SSI igjen..

[Gjest tod]

Mange psykiatre har en meget uvitenskapelig tankegang (selv om de som regel tror det motsatte). En ser en rekke pasienter som forteller om birvirkener og problemer ved seponering av SSRI. I stedet for å la dette danne utgangspunkt for en hypotese om at disse problemene er reelle, og så designe undersøkelser for å bekrefte/avkrefte hypotesen, avfeies problemstillingen som uinteressant i utgangspunktet fordi den bryter med det man hitill tror man veit. Denne holdningen er den stikk motsatte av den vitenskapelige.

Vitenskapsteoretikeren Kuhn har påvist hvordan de ulike vitenskapene preges av paradigmer - antakelser av hvordan ting forholder seg som motvirker nye oppdagelser. Dette er i høy grad tilfelle når det gjelder problemstillingene rundt SSRI i psykiatrien i dag. Det er rett og slett mye slapp tenkning ute og går.

Jeg har selv måttet lære opp psykologen min i grunnlegende problemstillinger omkring SSRI - vi har diskutert dette så felleskatalogen har blafra mellom oss. Hun innrømmer heldigvis at hun ikke har noe særlig peiling på dette og tror meg når jeg beskriver bivirkningene. Hvis ikke, ville jeg mista mye av respekten for henne som behandler. Folk som ikke tenker, kjeder meg.