Ny her, med spørsmål

[kordama]

Hei

Jeg er ei dame fra Rogaland som nå skal i gang med adopsjonsprosessen. Vi har stått på venteliste hos det lokale barnevernet siden før jul, og håper å få adoptere fra Korea.

Men jeg lurer på om jeg kanskje ikke er helt normal.... Når jeg leser her så føler jeg meg lite engasjert. Vi har altså stått på venteliste i noen mnd, OG DET GJØR IKKE NOE!!! Etter å ha vært gjennom hele mølla med prøverør syns jeg det er deilig å ha fokus på noe annet enn det å skulle få barn, å ha noen mnd "bare for oss selv" Vi har reg.skjema til VB liggende ferdig utfylt, mangler bare bilder for å sende det. Og jeg har ikke noe hast med å få det gjort.

Er jeg rar??? Burde jeg ha vært veldig utålmodig nå? Jeg gleder meg veldig til å få holde mitt eget barn i armene, men ennå så føles det så langt fram at jeg ikke orker å stresse det.

Håper det er noen som kan berolige meg.

Må forresten si at dette virker som utrolig koselige sider, og en fin gjeng det lille jeg har lest

Kordama

[kanne]

Velkommen hit!

For meg som har vært hekta på dol omtrent side siden ble opprettet har dette gått i bølgedaler.

I de periodene hvor jeg har hatt behov for det har jeg lest og skrevet mye. Først på ufb og siden her på adopsjon.

Dette er en prosess som går i faser. og alle er viktige!

Det høres fint ut at du tar det rolig. etter en stressa periode med berg og dalbane kjøring med ivf så er det fint å finne igjen roen. Det blir barn. Det er en stund til men det er mye mye mer sannsynlig enn ved ivf.

Så selv om noen her inne har omtrent like mye ventenerver som på 12 dag ivf så vet vi jo at dette er en prossess som (i de aller fleste tilfeller) har en lykkelig slutt.

Jeg skriver det sånn fordi det finnes jo noen enkelte som ikke blir godkjente - ikke for å skremme deg - men for ikke å tråkke på disse-

Bruk den tid dere trenger og kos dere i ventetiden

hilsen en som ikke er så mye på dol lenger fordi ei lita tulle tar mesteparten av oppmerksomheten :-)

[thuva1365380402]

Ville bare si velkommen hit til dette forumet. Og lykke til videre i prosessen.

Vi venter tildeling denne måneden fra Sør-Korea.

[hix]

Har du mye hår på ryggen? Kanskje du egentlig er mann :-)

Spøk til side; Ikke la deg lure av stemningen her på dol. Jeg tror ikke den representerer noe gjennomsnitt av det følesesmessige engasjementet hos de som adopterer. Ikke glem at dol er en samling av de mest engasjerte. Hvor er f.eks. alle mennene?

Mye av mitt følelsesmessige engasjement var nok i sin tid egentlig rettet mot usikkerheten jeg følte omkring prosessen. Den var lang og tidvis krevende med mange spørsmål å ta stilling til. I ettertid virker det enkelt, men den gangen hang frykten for å gjøre noe feil over meg. Tenk om vi skulle bli underkjent. Barnet kom litt i andre rekke. Den siden av det hele tok ikke av før ting begynnte å skje veldig fort på slutten. Når jeg utbrøt "Nå må da BUFA for f.. se å få ut finger'n snart" så var det nok vel så mye fordi at jeg ville ha fremdrift i selve saken som at det var et overveldende sug etter barnet.

Den andre gangen vi gikk løpet var jeg mye mer avslappet / uengasjert. Barnet lå langt frem i tid og jeg var trygg på prosessen. Kona hadde det på samme måten, så vi hadde ikke den vanlige "Uengasjert mann" problemstillingen heller. Hvis du er så heldig å ha et balansert forhold til hele greia på det stadiet du er nå, så er det bare en fordel. Når barnet er i hus kommer du til å være glad for at du og mannen din klarte å utnytte denne tiden til å pludre litt med hverandre (Det blir det lett mindre av fremover).

Hvis du om et år eller halvannet åpner konvolutten med bildene av et helt virkelig lite barn som er ditt og du ikke opplever det som en emosjonell spontanfødsel, så kan du sende et nytt innlegg til dol. Da kan vi kanskje diskutere det.

[bangkok]

Hei og velkommen hit, det er alltid hyggelig med nye brukere av forumet :-)

Jeg kjenner meg igjen i det du beskriver jeg :-) Nyt tiden med gubben du, du blir tidsnok "hekta". Adopsjonsprosessen er lang og det kan være slitsomt å være "gira" hele tiden :-)

Ønsker dere masse lykke til !!!

Hilsen en som har to barn som er født i Thailand.

[yogi]

Hei

Hørtes ut som meg det. Vi skal snart i gang med samtaler og jeg tenker veldig lite på det. Da vi endelig tok skrittet over til adopsjon var det som en veldig ro sank inn over meg. Jeg har beregnet meg fram til sånn noenlunde når vi reiser til Kina og forholder meg til det. I mellomtiden lever jeg mer "normalt" enn jeg har gjordt på flere år. Det føles godt.

Er forresten selv fra Stavanger. )

Hilsen

[Korea-Fan]

Velkommen! Føler meg ganske ny her selv, vi starta å øke like før jul.

For meg har det gått i bølgedaler allerede. Akkurat nå er jeg veldig ivrig igjen, men under intervjurunden vi nettopp har hatt med bv, følte jeg det hele mye fjernere. Hva er normalt, da? Vi er jo uliek alle sammen, og det er vel følelsene våre og. Og ingen er statiske, vi varierer fra dag til dag...

[Korea-Fan]

Velkommen! Føler meg ganske ny her selv, vi starta å øke like før jul.

For meg har det gått i bølgedaler allerede. Akkurat nå er jeg veldig ivrig igjen, men under intervjurunden vi nettopp har hatt med bv, følte jeg det hele mye fjernere. Hva er normalt, da? Vi er jo uliek alle sammen, og det er vel følelsene våre og. Og ingen er statiske, vi varierer fra dag til dag...

her ble det visst noen skrivefeil, ja....men du skjønte nok hva jeg mente..?

[BMS!]

Hei!

Jeg ble ikke super ivrig før søknaden lå hos bufa, dvs, etter 2mnd. hos bufa, da begynte venteiveren og melde seg, og det for fult også. Da var det 15mnd. siden vi kontaktet barnvernet første gang. Så etter det har alt gått opp og ned. Fortiden er jeg veldig rolig, men snakk til meg når det nermer seg august, så er jeg nok i høyspenn igjen. Iveren, følelsene og alt annet ang. adopsjonen har får meg gått veldig i bølgedaler.

Velkommen hit. Alltid hyggelig med nye nick.

MVH

[dok]

Velkommen hit.

Vi bor på Romerike og fikk tildeling av en liten gutt fra Korea i februar. Vi venter å få han hjem slutten av mai - begynnelsen av juni.

Lykke til videre i prosessen.