Gå til innhold

Hvorfor er ikke adopsjon et alternativ til abort i Norge??


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

  • Svar 48
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Milie

    4

  • molli

    2

  • ColPappa

    2

  • laurits

    2

Mest aktive i denne tråden

Kanskje fordi det er svangerskapet man ikke vil måtte gå igjennom...? Og etter å ha gått med mage i 9 måneder, og ALLE har sett at du skal ha barn så er det vel ikke så mange som ønsker å besvare spørsmål fra omverdenen med:"Hvor ungen er ? Nei,den adopterte jeg bort, jeg !"

Kanskje fordi det er svangerskapet man ikke vil måtte gå igjennom...? Og etter å ha gått med mage i 9 måneder, og ALLE har sett at du skal ha barn så er det vel ikke så mange som ønsker å besvare spørsmål fra omverdenen med:"Hvor ungen er ? Nei,den adopterte jeg bort, jeg !"

Annonse

Det er vel et alternativ for de som ønsker det, selv om det ikke direkte "reklameres" for det? Det er ikke så utbredt, men jeg er sikker på at det ikke er noe problem å adoptere bort et barn for de som ønsker å gjøre det.

Som molli skriver tror jeg det er svangerskapet de fleste ikke ønsker når de tar abort, samt påkjenningen av at andre spør om hvor barnet ble av.

Det er vel et alternativ for de som ønsker det, selv om det ikke direkte "reklameres" for det? Det er ikke så utbredt, men jeg er sikker på at det ikke er noe problem å adoptere bort et barn for de som ønsker å gjøre det.

Som molli skriver tror jeg det er svangerskapet de fleste ikke ønsker når de tar abort, samt påkjenningen av at andre spør om hvor barnet ble av.

Kanskje fordi det er svangerskapet man ikke vil måtte gå igjennom...? Og etter å ha gått med mage i 9 måneder, og ALLE har sett at du skal ha barn så er det vel ikke så mange som ønsker å besvare spørsmål fra omverdenen med:"Hvor ungen er ? Nei,den adopterte jeg bort, jeg !"

Jeg mener det må være et beder alternativ enn abort, da påkjenningen ved et slikt inngrep er uhyre langvarig? Fødes et barn som er planlagt adoptert, er det vel ikke noe problem å forklare utenforstående at "dette er ikke mitt barn, jeg bærer det frem for noen som virkelig ønsker seg barn..."

En som tar abort gjør ikke dette for å slippe å gå gravid, men for å slippe å ta seg av et barn. En binder seg jo tross alt i minst 18 år... Jeg ville ihvertfall tro at det å gjøre et slikt alternativ allment kjent, ville bidra til å senke aborttallene?? Noen meninger/tanker??

Kanskje fordi det er svangerskapet man ikke vil måtte gå igjennom...? Og etter å ha gått med mage i 9 måneder, og ALLE har sett at du skal ha barn så er det vel ikke så mange som ønsker å besvare spørsmål fra omverdenen med:"Hvor ungen er ? Nei,den adopterte jeg bort, jeg !"

Jeg mener det må være et beder alternativ enn abort, da påkjenningen ved et slikt inngrep er uhyre langvarig? Fødes et barn som er planlagt adoptert, er det vel ikke noe problem å forklare utenforstående at "dette er ikke mitt barn, jeg bærer det frem for noen som virkelig ønsker seg barn..."

En som tar abort gjør ikke dette for å slippe å gå gravid, men for å slippe å ta seg av et barn. En binder seg jo tross alt i minst 18 år... Jeg ville ihvertfall tro at det å gjøre et slikt alternativ allment kjent, ville bidra til å senke aborttallene?? Noen meninger/tanker??

Gjest en som tok abort

Jeg mener det må være et beder alternativ enn abort, da påkjenningen ved et slikt inngrep er uhyre langvarig? Fødes et barn som er planlagt adoptert, er det vel ikke noe problem å forklare utenforstående at "dette er ikke mitt barn, jeg bærer det frem for noen som virkelig ønsker seg barn..."

En som tar abort gjør ikke dette for å slippe å gå gravid, men for å slippe å ta seg av et barn. En binder seg jo tross alt i minst 18 år... Jeg ville ihvertfall tro at det å gjøre et slikt alternativ allment kjent, ville bidra til å senke aborttallene?? Noen meninger/tanker??

Jeg vil si at det er både og. Man ønsker ikke barnet, og man ønsker ikke svangerskapet. Jeg ønsket heller ikke at noen skulle vite om det.

Du sier at det er en stor påkjenning å ta abort. Vel, folk er forskjellige, og for noen er ettervirkningene etter en abort svært sterke, mens andre tar det mye lettere. Jeg vil tro for min egen del at det ville vært MYE verre for meg å vite at jeg hadde et barn som var mitt et sted der ute, uten å vite hvor det var og hvordan det hadde det.

Det er ikke bare et spørsmål om alternativet er kjent, men også om det er sosialt akseptert. Fra gammelt av var det jo sånn at "lausunger" ble satt bort av og til, men da ble jo gjerne den gravide jenta flyttet til en tante eller noe sånt på en annen kant av landet der ingen kjente henne, sånn at hun og familien skulle "slippe skammen".

Jeg tror litt av dette henger igjen i dag. Det er i svært mange kretser ikke sosialt akseptert å ta abort, og jeg tror det er enda mindre akseptert å gi bort barnet sitt etter å ha bært det i 9 måneder og født det. Et svangerskap kan svært vanskelig skjules i lengden, men en abort er et personlig valg som kan holdes hemmelig hvis en ønsker det.

En annen faktor er jo barnefaren, jeg tror svært mange som tar abort gjør det fordi de ikke har et forhold til barnefaren. Men hvis barnet skal gis opp for adopsjon er det jo rimelig at faren også får være med å bestemme. Når barnet først er kommet til verden stiller det seg annerledes enn om man tar abort på et tidlig stadium i svangerskapet.

Gjest en som tok abort

Jeg mener det må være et beder alternativ enn abort, da påkjenningen ved et slikt inngrep er uhyre langvarig? Fødes et barn som er planlagt adoptert, er det vel ikke noe problem å forklare utenforstående at "dette er ikke mitt barn, jeg bærer det frem for noen som virkelig ønsker seg barn..."

En som tar abort gjør ikke dette for å slippe å gå gravid, men for å slippe å ta seg av et barn. En binder seg jo tross alt i minst 18 år... Jeg ville ihvertfall tro at det å gjøre et slikt alternativ allment kjent, ville bidra til å senke aborttallene?? Noen meninger/tanker??

Jeg vil si at det er både og. Man ønsker ikke barnet, og man ønsker ikke svangerskapet. Jeg ønsket heller ikke at noen skulle vite om det.

Du sier at det er en stor påkjenning å ta abort. Vel, folk er forskjellige, og for noen er ettervirkningene etter en abort svært sterke, mens andre tar det mye lettere. Jeg vil tro for min egen del at det ville vært MYE verre for meg å vite at jeg hadde et barn som var mitt et sted der ute, uten å vite hvor det var og hvordan det hadde det.

Det er ikke bare et spørsmål om alternativet er kjent, men også om det er sosialt akseptert. Fra gammelt av var det jo sånn at "lausunger" ble satt bort av og til, men da ble jo gjerne den gravide jenta flyttet til en tante eller noe sånt på en annen kant av landet der ingen kjente henne, sånn at hun og familien skulle "slippe skammen".

Jeg tror litt av dette henger igjen i dag. Det er i svært mange kretser ikke sosialt akseptert å ta abort, og jeg tror det er enda mindre akseptert å gi bort barnet sitt etter å ha bært det i 9 måneder og født det. Et svangerskap kan svært vanskelig skjules i lengden, men en abort er et personlig valg som kan holdes hemmelig hvis en ønsker det.

En annen faktor er jo barnefaren, jeg tror svært mange som tar abort gjør det fordi de ikke har et forhold til barnefaren. Men hvis barnet skal gis opp for adopsjon er det jo rimelig at faren også får være med å bestemme. Når barnet først er kommet til verden stiller det seg annerledes enn om man tar abort på et tidlig stadium i svangerskapet.

Etter et 9 måneder langt svangerskap får man et forhold til barnet man bærer . Det er ikke bare å gi det fra seg.

I tillegg er det veldig gode økonomiske støtteordninger for f.eks. enslige mødre her i Norge i motsetning til Amerika. Dette gjør at mødre som faktisk velger å fullføre svangerskapet der alternativet hadde vært abort, har økonomisk mulighet til å beholde barnet.

Annonse

Etter et 9 måneder langt svangerskap får man et forhold til barnet man bærer . Det er ikke bare å gi det fra seg.

I tillegg er det veldig gode økonomiske støtteordninger for f.eks. enslige mødre her i Norge i motsetning til Amerika. Dette gjør at mødre som faktisk velger å fullføre svangerskapet der alternativet hadde vært abort, har økonomisk mulighet til å beholde barnet.

Gjest en til som tok abort

Jeg vil si at det er både og. Man ønsker ikke barnet, og man ønsker ikke svangerskapet. Jeg ønsket heller ikke at noen skulle vite om det.

Du sier at det er en stor påkjenning å ta abort. Vel, folk er forskjellige, og for noen er ettervirkningene etter en abort svært sterke, mens andre tar det mye lettere. Jeg vil tro for min egen del at det ville vært MYE verre for meg å vite at jeg hadde et barn som var mitt et sted der ute, uten å vite hvor det var og hvordan det hadde det.

Det er ikke bare et spørsmål om alternativet er kjent, men også om det er sosialt akseptert. Fra gammelt av var det jo sånn at "lausunger" ble satt bort av og til, men da ble jo gjerne den gravide jenta flyttet til en tante eller noe sånt på en annen kant av landet der ingen kjente henne, sånn at hun og familien skulle "slippe skammen".

Jeg tror litt av dette henger igjen i dag. Det er i svært mange kretser ikke sosialt akseptert å ta abort, og jeg tror det er enda mindre akseptert å gi bort barnet sitt etter å ha bært det i 9 måneder og født det. Et svangerskap kan svært vanskelig skjules i lengden, men en abort er et personlig valg som kan holdes hemmelig hvis en ønsker det.

En annen faktor er jo barnefaren, jeg tror svært mange som tar abort gjør det fordi de ikke har et forhold til barnefaren. Men hvis barnet skal gis opp for adopsjon er det jo rimelig at faren også får være med å bestemme. Når barnet først er kommet til verden stiller det seg annerledes enn om man tar abort på et tidlig stadium i svangerskapet.

Som jeg skulle sagt det selv!

Gjest en til som tok abort

Jeg vil si at det er både og. Man ønsker ikke barnet, og man ønsker ikke svangerskapet. Jeg ønsket heller ikke at noen skulle vite om det.

Du sier at det er en stor påkjenning å ta abort. Vel, folk er forskjellige, og for noen er ettervirkningene etter en abort svært sterke, mens andre tar det mye lettere. Jeg vil tro for min egen del at det ville vært MYE verre for meg å vite at jeg hadde et barn som var mitt et sted der ute, uten å vite hvor det var og hvordan det hadde det.

Det er ikke bare et spørsmål om alternativet er kjent, men også om det er sosialt akseptert. Fra gammelt av var det jo sånn at "lausunger" ble satt bort av og til, men da ble jo gjerne den gravide jenta flyttet til en tante eller noe sånt på en annen kant av landet der ingen kjente henne, sånn at hun og familien skulle "slippe skammen".

Jeg tror litt av dette henger igjen i dag. Det er i svært mange kretser ikke sosialt akseptert å ta abort, og jeg tror det er enda mindre akseptert å gi bort barnet sitt etter å ha bært det i 9 måneder og født det. Et svangerskap kan svært vanskelig skjules i lengden, men en abort er et personlig valg som kan holdes hemmelig hvis en ønsker det.

En annen faktor er jo barnefaren, jeg tror svært mange som tar abort gjør det fordi de ikke har et forhold til barnefaren. Men hvis barnet skal gis opp for adopsjon er det jo rimelig at faren også får være med å bestemme. Når barnet først er kommet til verden stiller det seg annerledes enn om man tar abort på et tidlig stadium i svangerskapet.

Som jeg skulle sagt det selv!

Etter et 9 måneder langt svangerskap får man et forhold til barnet man bærer . Det er ikke bare å gi det fra seg.

I tillegg er det veldig gode økonomiske støtteordninger for f.eks. enslige mødre her i Norge i motsetning til Amerika. Dette gjør at mødre som faktisk velger å fullføre svangerskapet der alternativet hadde vært abort, har økonomisk mulighet til å beholde barnet.

Nja... Jeg er ikke helt enig. Tok selv abort i fjor, fordi jeg hverken har hus, økonomi eller overskudd, men jeg angrer... Det hadde vært lettere for meg å vite at jeg kunne hjelpe et barnløst par, samtidig som jeg tenkte på det beste for barnet mitt....

Etter et 9 måneder langt svangerskap får man et forhold til barnet man bærer . Det er ikke bare å gi det fra seg.

I tillegg er det veldig gode økonomiske støtteordninger for f.eks. enslige mødre her i Norge i motsetning til Amerika. Dette gjør at mødre som faktisk velger å fullføre svangerskapet der alternativet hadde vært abort, har økonomisk mulighet til å beholde barnet.

Nja... Jeg er ikke helt enig. Tok selv abort i fjor, fordi jeg hverken har hus, økonomi eller overskudd, men jeg angrer... Det hadde vært lettere for meg å vite at jeg kunne hjelpe et barnløst par, samtidig som jeg tenkte på det beste for barnet mitt....

Gjest en som tok abort

Nja... Jeg er ikke helt enig. Tok selv abort i fjor, fordi jeg hverken har hus, økonomi eller overskudd, men jeg angrer... Det hadde vært lettere for meg å vite at jeg kunne hjelpe et barnløst par, samtidig som jeg tenkte på det beste for barnet mitt....

Er du sikker på det? Jeg får et inntrykk av at du nå sliter med litt anger og tvil om det du gjorde var riktig eller ikke, og at du derfor syns adopsjon høres ut som en enkel løsning.

Jeg tror ikke du hadde sett det på den måten hvis du hadde båret barnet i 9 mnd først.

Men - vi er alle forskjellige. Det viktigste tror jeg er at etter en abort må du ta deg tid til å bearbeide det, for noen tar det noen uker, for andre flere år.

Hva som er best for barnet ditt er umulig å si. Siden du tok abort ble det jo ikke noe barn, og barnet kan umulig ha det vondt nå.

Hvorfor valgte du egentlig å ta abort - og visste du ikke at det var mulig med adopsjon før du gjorde det?

Gjest en som tok abort

Nja... Jeg er ikke helt enig. Tok selv abort i fjor, fordi jeg hverken har hus, økonomi eller overskudd, men jeg angrer... Det hadde vært lettere for meg å vite at jeg kunne hjelpe et barnløst par, samtidig som jeg tenkte på det beste for barnet mitt....

Er du sikker på det? Jeg får et inntrykk av at du nå sliter med litt anger og tvil om det du gjorde var riktig eller ikke, og at du derfor syns adopsjon høres ut som en enkel løsning.

Jeg tror ikke du hadde sett det på den måten hvis du hadde båret barnet i 9 mnd først.

Men - vi er alle forskjellige. Det viktigste tror jeg er at etter en abort må du ta deg tid til å bearbeide det, for noen tar det noen uker, for andre flere år.

Hva som er best for barnet ditt er umulig å si. Siden du tok abort ble det jo ikke noe barn, og barnet kan umulig ha det vondt nå.

Hvorfor valgte du egentlig å ta abort - og visste du ikke at det var mulig med adopsjon før du gjorde det?

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...