Hvorfor er ikke adopsjon et alternativ til abort i Norge??

[laurits]

Regnestykke:

Ønsker ikke at andre skal vite at jeg var gravid

+ Kan ikke gi det bort etter 9 mnd.

+ Barnet lurer på hvorfor det ble adoptert bort

+ Nå har ikke barnet det vondt

-------------------------------------

= Verdi av et ufødt barn

=====================================

Dette var kanskje unødig provoserende skrevet, men det bare falt meg inn.

Mitt standpunkt er at hvis en ser bort fra de opplagte: sykdom + overgrep

"Har du en livssituasjon som er så vanskelig at abort er et alternativ, så må vel smerten over å gi bort barnet være mindre?". Mao hvis du etter 9 mnd "må beholde barnet allikevel" så er kanskje ikke problemet så ille allikevel? Jeg mener ihvertfall at "situasjonen" må være av en slik dimensjon for at abort skal være moralsk forsvarlig.

Det finnes selvsagt unntak fra det jeg skriver ovenfor. Jeg er ikke så trangsynt, men 20000 aborter i året er for mange!

[laurits]

Regnestykke:

Ønsker ikke at andre skal vite at jeg var gravid

+ Kan ikke gi det bort etter 9 mnd.

+ Barnet lurer på hvorfor det ble adoptert bort

+ Nå har ikke barnet det vondt

-------------------------------------

= Verdi av et ufødt barn

=====================================

Dette var kanskje unødig provoserende skrevet, men det bare falt meg inn.

Mitt standpunkt er at hvis en ser bort fra de opplagte: sykdom + overgrep

"Har du en livssituasjon som er så vanskelig at abort er et alternativ, så må vel smerten over å gi bort barnet være mindre?". Mao hvis du etter 9 mnd "må beholde barnet allikevel" så er kanskje ikke problemet så ille allikevel? Jeg mener ihvertfall at "situasjonen" må være av en slik dimensjon for at abort skal være moralsk forsvarlig.

Det finnes selvsagt unntak fra det jeg skriver ovenfor. Jeg er ikke så trangsynt, men 20000 aborter i året er for mange!

[Gjest Christian Anker, spesialist i allmennmed]

Det er et spennende spørsmål du reiser og jeg har sett på statistikker fra de amerikanske helsemyndighetene. De viser at antall barn som blir adoptert har avtatt betydelig de siste tyve årene. I 1970 valgte en av fem ugifte mødre og adoptere vekk barnet. De siste par årene er det kun en av 60 kvinner i en tilsvarende situasjon som velger dette. Årsaken til endringen er usikker. Reduksjonen gjelder adopsjoner hvor barnet får en helt ny familie, og ikke adopsjon til nære slektninger ved for eksempel sykdom eller død. Sistnevnte form for adopsjon er derimot blitt stadig vanligere.

Man kunne tro at synkende antallet tradisjonelle adopsjoner kanskje skyldes at det er blitt enklere å få utført abort og at det derfor blir født færre barn som kan bli adoptert. Det viser seg imidlertid at antall frivillige aborter faktisk har vist en nedgang de siste tyve årene. Forklaringen på det avtagende antall adopsjoner til par utenfor morens nærmeste slekt er først og fremst at moren i økende grad velger å beholde barnet. Antall par som ønsker å få adoptere et barn har vært stabilt.

Hvorfor kvinner i stadig oftere velger å beholde barnet, vet man ikke sikkert. Det har vært hevdet at bedre økonomiske støtteordninger for enslige mødre er en viktig årsak. En rekke undersøkelser tyder på at dette momentet er av liten betydning. Faktisk har støtteordningene for enslige mødre sakket akterut i forhold til den generelle økonomiske utviklingen. Personlig tror jeg at styrkingen av kvinners identitet og økende aksept for å ha barn utenom ekteskap er blant de viktigste årsakene til stadig flere kvinner velger å beholde barnet.

Adopsjon er uansett et vanskelig valg for en mor etter at hun har knyttet bånd til den lille gjennom svangerskap og fødsel. Tanker i de etterfølgende årene om hvordan barnet har det og eventuelle ubetenksomme spørsmål fra omgivelsene vil være en belastning. Det kan også være vanskelig å ikke involvere barnefaren i beslutningen om å overlate barnet til adopsjon. De samme problemene kan melde seg etter en frivillig abort, men vanligvis i noe mindre grad.

Det er ulike syn på hva som er best for barnet, men adoptivbarn er utvilsomt sterkt etterlengtet og kommer til par som har gjennomgått en rekke prøvelser for å få oppfylt sitt ønske om å bli foreldre.

[Gjest Christian Anker, spesialist i allmennmed]

Det er et spennende spørsmål du reiser og jeg har sett på statistikker fra de amerikanske helsemyndighetene. De viser at antall barn som blir adoptert har avtatt betydelig de siste tyve årene. I 1970 valgte en av fem ugifte mødre og adoptere vekk barnet. De siste par årene er det kun en av 60 kvinner i en tilsvarende situasjon som velger dette. Årsaken til endringen er usikker. Reduksjonen gjelder adopsjoner hvor barnet får en helt ny familie, og ikke adopsjon til nære slektninger ved for eksempel sykdom eller død. Sistnevnte form for adopsjon er derimot blitt stadig vanligere.

Man kunne tro at synkende antallet tradisjonelle adopsjoner kanskje skyldes at det er blitt enklere å få utført abort og at det derfor blir født færre barn som kan bli adoptert. Det viser seg imidlertid at antall frivillige aborter faktisk har vist en nedgang de siste tyve årene. Forklaringen på det avtagende antall adopsjoner til par utenfor morens nærmeste slekt er først og fremst at moren i økende grad velger å beholde barnet. Antall par som ønsker å få adoptere et barn har vært stabilt.

Hvorfor kvinner i stadig oftere velger å beholde barnet, vet man ikke sikkert. Det har vært hevdet at bedre økonomiske støtteordninger for enslige mødre er en viktig årsak. En rekke undersøkelser tyder på at dette momentet er av liten betydning. Faktisk har støtteordningene for enslige mødre sakket akterut i forhold til den generelle økonomiske utviklingen. Personlig tror jeg at styrkingen av kvinners identitet og økende aksept for å ha barn utenom ekteskap er blant de viktigste årsakene til stadig flere kvinner velger å beholde barnet.

Adopsjon er uansett et vanskelig valg for en mor etter at hun har knyttet bånd til den lille gjennom svangerskap og fødsel. Tanker i de etterfølgende årene om hvordan barnet har det og eventuelle ubetenksomme spørsmål fra omgivelsene vil være en belastning. Det kan også være vanskelig å ikke involvere barnefaren i beslutningen om å overlate barnet til adopsjon. De samme problemene kan melde seg etter en frivillig abort, men vanligvis i noe mindre grad.

Det er ulike syn på hva som er best for barnet, men adoptivbarn er utvilsomt sterkt etterlengtet og kommer til par som har gjennomgått en rekke prøvelser for å få oppfylt sitt ønske om å bli foreldre.

[Gjest Statistikka]

Regnestykke:

Ønsker ikke at andre skal vite at jeg var gravid

+ Kan ikke gi det bort etter 9 mnd.

+ Barnet lurer på hvorfor det ble adoptert bort

+ Nå har ikke barnet det vondt

-------------------------------------

= Verdi av et ufødt barn

=====================================

Dette var kanskje unødig provoserende skrevet, men det bare falt meg inn.

Mitt standpunkt er at hvis en ser bort fra de opplagte: sykdom + overgrep

"Har du en livssituasjon som er så vanskelig at abort er et alternativ, så må vel smerten over å gi bort barnet være mindre?". Mao hvis du etter 9 mnd "må beholde barnet allikevel" så er kanskje ikke problemet så ille allikevel? Jeg mener ihvertfall at "situasjonen" må være av en slik dimensjon for at abort skal være moralsk forsvarlig.

Det finnes selvsagt unntak fra det jeg skriver ovenfor. Jeg er ikke så trangsynt, men 20000 aborter i året er for mange!

I 1998 ble det gjort 14028 aborter i norge. Det har ikke vært vesentlig økning de siste år. Det blir ca 1/4 mindre enn ditt tall på 20000.

(Men det er fortsatt for mange)

[Gjest Dragen Hunden Oksen ??]

I 1998 ble det gjort 14028 aborter i norge. Det har ikke vært vesentlig økning de siste år. Det blir ca 1/4 mindre enn ditt tall på 20000.

(Men det er fortsatt for mange)

Du har sendt et svar idag, til en debatt som pågikk i november ifjor. Er det enn test på om vi følger med?

Som svar på det sier jeg bare: Skriv et eget innlegg. Hvis du mener at enhver gravid kvinne burde kontakte

et forum for å formidle "gode norske barn" til lengtende mødre, ja så kom fram.

Som svar vil jeg bare si, og føler at jeg har alle adoptivmødre bak meg: Vi stoler på våre adopsjons foreninger og synes det aller viktigste ved en adopsjon er at vi kan stole på at alt er gått riktig for seg!!!

[Gjest statistikka]

Du har sendt et svar idag, til en debatt som pågikk i november ifjor. Er det enn test på om vi følger med?

Som svar på det sier jeg bare: Skriv et eget innlegg. Hvis du mener at enhver gravid kvinne burde kontakte

et forum for å formidle "gode norske barn" til lengtende mødre, ja så kom fram.

Som svar vil jeg bare si, og føler at jeg har alle adoptivmødre bak meg: Vi stoler på våre adopsjons foreninger og synes det aller viktigste ved en adopsjon er at vi kan stole på at alt er gått riktig for seg!!!

For det første: greit nok at det er en gammel debatt, jeg dumpet tilfeldig over den, og har ikke deltatt her før.

Jeg har ikke uttalt meg om hva jeg mener om adopsjon, og det vil jeg heller ikke gjøre da jeg ikke har tatt standpunkt i den saken.

Det eneste jeg kommenterte var aborttallene som ble oppgitt, samt at jeg syntes tallene (de korrekte) var for høye. Gjorde det noe?

[Gjest (Anonymous)]

Som jeg skulle sagt det selv!

Men spør du disse barna om de kunne velge livet, eller å bli adoptert, så hadde nok de fleste valgt livet, eller?

[Asksmommy]

Det er et spennende spørsmål du reiser og jeg har sett på statistikker fra de amerikanske helsemyndighetene. De viser at antall barn som blir adoptert har avtatt betydelig de siste tyve årene. I 1970 valgte en av fem ugifte mødre og adoptere vekk barnet. De siste par årene er det kun en av 60 kvinner i en tilsvarende situasjon som velger dette. Årsaken til endringen er usikker. Reduksjonen gjelder adopsjoner hvor barnet får en helt ny familie, og ikke adopsjon til nære slektninger ved for eksempel sykdom eller død. Sistnevnte form for adopsjon er derimot blitt stadig vanligere.

Man kunne tro at synkende antallet tradisjonelle adopsjoner kanskje skyldes at det er blitt enklere å få utført abort og at det derfor blir født færre barn som kan bli adoptert. Det viser seg imidlertid at antall frivillige aborter faktisk har vist en nedgang de siste tyve årene. Forklaringen på det avtagende antall adopsjoner til par utenfor morens nærmeste slekt er først og fremst at moren i økende grad velger å beholde barnet. Antall par som ønsker å få adoptere et barn har vært stabilt.

Hvorfor kvinner i stadig oftere velger å beholde barnet, vet man ikke sikkert. Det har vært hevdet at bedre økonomiske støtteordninger for enslige mødre er en viktig årsak. En rekke undersøkelser tyder på at dette momentet er av liten betydning. Faktisk har støtteordningene for enslige mødre sakket akterut i forhold til den generelle økonomiske utviklingen. Personlig tror jeg at styrkingen av kvinners identitet og økende aksept for å ha barn utenom ekteskap er blant de viktigste årsakene til stadig flere kvinner velger å beholde barnet.

Adopsjon er uansett et vanskelig valg for en mor etter at hun har knyttet bånd til den lille gjennom svangerskap og fødsel. Tanker i de etterfølgende årene om hvordan barnet har det og eventuelle ubetenksomme spørsmål fra omgivelsene vil være en belastning. Det kan også være vanskelig å ikke involvere barnefaren i beslutningen om å overlate barnet til adopsjon. De samme problemene kan melde seg etter en frivillig abort, men vanligvis i noe mindre grad.

Det er ulike syn på hva som er best for barnet, men adoptivbarn er utvilsomt sterkt etterlengtet og kommer til par som har gjennomgått en rekke prøvelser for å få oppfylt sitt ønske om å bli foreldre.

hei, Christian!

Et lite språk-tips om du skal diskutere adopsjon -- barn blir ikke adoptert vekk!!! De blir adoptert hjem. Barna får nye foreldre gjennom adopsjon. De blir ikke borte og de er ikke på feil sted -- de er definitivt hjemme og tilstede der de er! Denne gammeldagse talemåten er utdatert og negativt ladet, særlig fra barnets side. Det gir inntrykk av at fødselsmoren kvittet seg med barnet, og også at barn er noe man kan gi bort. Ingen kan eie en annen og ingen kan gi bort et menneske. Derimot kan de som er voksne ta den avgjørelsen de mener er riktig for barn.