Uff, ventetiden er så lang nå....

[Koreandra]

og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre for å få tankene over på noe annet enn tildeling, barnet og utstyr og alt det der. Jeg jobber fullt og har, heldigvis, mange møter til uken, men det er ikke det jeg har lyst til å gjøre akkurat nå heller. Og mannen min er på forretningsreise hele uken, og det er ingen å klage min nød til over den laaaange ventetiden. Er dette normalt å ha en litt ambivalent

tilværelse sånn "rett før" tildeling? Er det noen gode råd ute og går når det gjelder

"hvordan beholde vett og forstand" i innspurten?

Takker for gode råd!

Mvh M-eg

[thuva1365380402]

Hei Koreandra

Helt normalt, hvordan tror du jeg er da? På tirsdag kveld treffes vi ihvertfall. Må bare ringe hvis du har lyst på besøk en kveld sånn at vi kan få ut litt adopsjons/venteprat.

Venteklem fra

[dok]

Det er nok helt normalt.

Er jo ikke så lenge siden jeg var i samme situasjon.

Jeg fikk et råd her inne, det var å skrive dagbok, men det kan det jo hende du allerede har gjort lenge.

Her er en liten trøsteklem til deg.

Klem

[Mamta]

Koreandra.

Det meste er normalt, ihvertfall rett før tildeling:-)

Selv hadde jeg et svært ambivalent forhold til både arbeide og mere til da vi mottok godkjenning nr.3 og papirene skule sendes til India igjen. Antar at det vil toppe seg påny om etpar mnd., eller så...

Hva du skal gjøre med det, vet jeg ikke. La det være som det er, for det går i bølgdaler?

Lykke til - krysser fingrene for dere !

Hilsen fra

[BMS!]

*********************

*********************

*********************

*********************

*********************

Dette vente støvet har i alle fall hjolpet meg, håper jeg får litt tilbake, når det nermer seg høsten:)

Lykke til, håper på gla' melding fra deg, nå hvert øyeblikk.

Hils!

Klemmer fra