Holde ut psykisk smerte?

[Gjest i villlrede]

Når man har så vondt at man har lyst til å rope nesten hele tiden, får noen små pauser, hvor lenge skal man holde ut?

Jeg har holdt ut dette siden før påske nå og jeg blir mere og mere sliten. Gjør det jeg kan for å avlede meg og leve normalt til tross for smertene, men det er så ille at jeg ligger å vrir meg i senga om kveldene og utover natta. Blir mere og mere depressiv i tankegangen, merker jeg.

Sluttet jo med trilafon, så kanskje det er grunnen. Hvor lenge til skal jeg holde ut før jeg søker hjelp? Blir det bedre om en uke, en måned, to måneder?

[Gjest Nedover og nedover]

Alkohol, men anbefaler det ikke. Man forfaller psykisk og fyskisk. Jeg begynte med alkohol, men angrer dypt!

[Gjest i villlrede]

Alkohol, men anbefaler det ikke. Man forfaller psykisk og fyskisk. Jeg begynte med alkohol, men angrer dypt!

Tørr ikke for alt i verden å drikke alkohol nå. Da er jeg redd for at jeg kommer til å gjøre noe veldig dumt. Jeg er på randen til hva jeg kan tåle av smerte og alkoholen gjør jo at hemningene forsvinner. Ellers takk :-)

[XbellaX]

Hvorfor sluttet du med trilafon?

[cathlin]

Jeg vet ikke hva grunnen er til at du skulle holde ut. Noen ganger er det jo greit å kunne holde ut en periode, men hvis du vet hva som hjelper og har noen til å hjelpe deg så er det fint:-)

[Gjest i villlrede]

Hvorfor sluttet du med trilafon?

Fikk rykninger rundt munnen. Mange som kommenterte dette så jeg torde ikke bruke den lengre. Snakket med behandler om det.

Tenker at jeg må prøve å takle dette på noe vis. Jeg har prøvd ut veldig mye medisiner og jeg er lei av denne utprøvingen. Innimellom tenker jeg at dette skal jeg greie, jeg skal stå i det og være tøff. Så får jeg den panikken i hele kroppen og helt ut til fingerspissene. Kjennes ut som om jeg blir skikkelig skremt og at dette vedvarer på timesvis. Gode råd om hvordan takle det mottas med stor takk :-)

[XbellaX]

Fikk rykninger rundt munnen. Mange som kommenterte dette så jeg torde ikke bruke den lengre. Snakket med behandler om det.

Tenker at jeg må prøve å takle dette på noe vis. Jeg har prøvd ut veldig mye medisiner og jeg er lei av denne utprøvingen. Innimellom tenker jeg at dette skal jeg greie, jeg skal stå i det og være tøff. Så får jeg den panikken i hele kroppen og helt ut til fingerspissene. Kjennes ut som om jeg blir skikkelig skremt og at dette vedvarer på timesvis. Gode råd om hvordan takle det mottas med stor takk :-)

Hva slags råd ga din behandler deg i denne situasjonen?

[Gjest i villlrede]

Jeg vet ikke hva grunnen er til at du skulle holde ut. Noen ganger er det jo greit å kunne holde ut en periode, men hvis du vet hva som hjelper og har noen til å hjelpe deg så er det fint:-)

''Jeg vet ikke hva grunnen er til at du skulle holde ut. Noen ganger er det jo greit å kunne holde ut en periode, men hvis du vet hva som hjelper og har noen til å hjelpe deg så er det fint:-)''

Da jeg var ganske liten fikk jeg disse smertene for første gang. Det varte i flere år og jeg fikk jo aldri noe hjelp, måtte være tøff og klare meg selv.

Jeg var frisk i mange år og levde et normalt liv helt til jeg ble syk igjen. Fikk medisiner og dette hjalp imot panikken og smerten. Så fikk jeg bivirkning på bivirkning som jeg heller ikke kunne leve med. Derfor prøver jeg nå å klare meg selv. Vet hvor godt det hadde vært med en dose sobril, noe jeg har liggende, men jeg har ikke tatt noe til nå. Jeg vet at ap hjelper, men vet ikke om jeg får det flere ganger. Takk for svar.

[Gjest i villlrede]

Hva slags råd ga din behandler deg i denne situasjonen?

Jeg kunne slutte, hvis jeg skal over på noe annet ap må jeg innlegges. Det vil jeg ikke akkurat nå, derfor håper jeg at det skal gå over av seg selv bare jeg holder ut lenge nok. Jeg kan ringe behandler når jeg vil, men det hjelper dessverre ikke med prating. Vet av erfaring at det er kun medisiner som hjelper. Prøver mindfulness og meditasjon, ta kontroll på pusten og en del øvelser. Det gjør like forbasket vondt.

[cathlin]

''Jeg vet ikke hva grunnen er til at du skulle holde ut. Noen ganger er det jo greit å kunne holde ut en periode, men hvis du vet hva som hjelper og har noen til å hjelpe deg så er det fint:-)''

Da jeg var ganske liten fikk jeg disse smertene for første gang. Det varte i flere år og jeg fikk jo aldri noe hjelp, måtte være tøff og klare meg selv.

Jeg var frisk i mange år og levde et normalt liv helt til jeg ble syk igjen. Fikk medisiner og dette hjalp imot panikken og smerten. Så fikk jeg bivirkning på bivirkning som jeg heller ikke kunne leve med. Derfor prøver jeg nå å klare meg selv. Vet hvor godt det hadde vært med en dose sobril, noe jeg har liggende, men jeg har ikke tatt noe til nå. Jeg vet at ap hjelper, men vet ikke om jeg får det flere ganger. Takk for svar.

Skjønner. Kanskje det går seg til etter hvert, hvis du nettopp har sluttet med medisiner? Så vidt jeg vet er det lite restriksjoner på å gi ut ap, uten at jeg vet hvordan legen som skriver ut medisiner til deg tenker. Tror ikke du skal være redd for å spørre om det.

[XbellaX]

Jeg kunne slutte, hvis jeg skal over på noe annet ap må jeg innlegges. Det vil jeg ikke akkurat nå, derfor håper jeg at det skal gå over av seg selv bare jeg holder ut lenge nok. Jeg kan ringe behandler når jeg vil, men det hjelper dessverre ikke med prating. Vet av erfaring at det er kun medisiner som hjelper. Prøver mindfulness og meditasjon, ta kontroll på pusten og en del øvelser. Det gjør like forbasket vondt.

Jeg føler med deg, det er synd AP fører med seg så mange ubehagelige bivirkninger. Det blir et valg mellom to onder, jeg håper du finner ut hvilken av dem som er minst grusom for deg.

[rose23]

Du må komme deg ut av suppa eller opp av grøfta.

Distrahere deg selv... Bruk galgenhumor... Om du smiler, sender musklene ubevisste beskjeder til hjernen.

Skyller du ansiktet med virkelig iskaldt vann senkes pulsen om du har hetta (dykkerrefleks).

Fokuser på her og nå, ikke fortid eller framtid. Studer et dyr, en blomst, beskriv den nøyaktig... Ta en lang dusj og stell håret, lag en god kake, spill angry birds.

Eller aller best, besøk noen. Finn på noe sammen med en venn....

Skriv en liste over alt du burde gjøre, har planer om å gjøre. Absolutt alt! Etterpå legger du listen vekk, og finner på noe kjekt :-)

Shit happens og livet er urettferdig, men ikke la det ødelegge deg. Du har hele livet foran deg.

Vet hvordan det er å ha det slik, men jeg har lært at det er ofte bare kun små grep som skal til, for å få det bedre. Bestem deg for at resten av dagen skal bli bedre og så skriver du et nytt innlegg i kveld ;-)

[Gjest i villlrede]

Du må komme deg ut av suppa eller opp av grøfta.

Distrahere deg selv... Bruk galgenhumor... Om du smiler, sender musklene ubevisste beskjeder til hjernen.

Skyller du ansiktet med virkelig iskaldt vann senkes pulsen om du har hetta (dykkerrefleks).

Fokuser på her og nå, ikke fortid eller framtid. Studer et dyr, en blomst, beskriv den nøyaktig... Ta en lang dusj og stell håret, lag en god kake, spill angry birds.

Eller aller best, besøk noen. Finn på noe sammen med en venn....

Skriv en liste over alt du burde gjøre, har planer om å gjøre. Absolutt alt! Etterpå legger du listen vekk, og finner på noe kjekt :-)

Shit happens og livet er urettferdig, men ikke la det ødelegge deg. Du har hele livet foran deg.

Vet hvordan det er å ha det slik, men jeg har lært at det er ofte bare kun små grep som skal til, for å få det bedre. Bestem deg for at resten av dagen skal bli bedre og så skriver du et nytt innlegg i kveld ;-)

''Distrahere deg selv... Bruk galgenhumor... Om du smiler, sender musklene ubevisste beskjeder til hjernen.''

Jeg forsøker å distrahere meg som best jeg kan. Har folk rundt meg prater og prøver å tenke positivt hele tiden. Men jeg har også mye sorg rundt meg for tiden. Mye tid går med til å trøste natt og dag. Jeg har sovet bare halve natta i natt også.

I går ba jeg hjem flere venninner, laget mat og koste oss, i dag har jeg bedt folk på middag. Vet ikke om jeg har godt av dette, men jeg prøver å være mest mulig sosial og positiv til mine nærmeste.

Jeg har bestemt meg for å ringe etter hjelp i morgen hvis jeg ikke blir bedre, orker ikke å ha det slik lengre. Har panikkangst som brer seg i hele kroppen. Hadde jeg vært fysisk syk hadde jeg nok søkt hjelp for lenge siden. Vet ikke hvorfor det skal være så mye vanskeligere å søke hjelp for psykiske problemer?

[Gjest i villlrede]

Skjønner. Kanskje det går seg til etter hvert, hvis du nettopp har sluttet med medisiner? Så vidt jeg vet er det lite restriksjoner på å gi ut ap, uten at jeg vet hvordan legen som skriver ut medisiner til deg tenker. Tror ikke du skal være redd for å spørre om det.

Vet ikke om jeg holder ut stort lengre, det ender vel med at jeg knerter meg selv til slutt og det er jo sikkert ikke så bra for mine nærmeste. Jeg skal søke hjelp i morgen om jeg ikke blir bedre.

[Gjest i villlrede]

Jeg føler med deg, det er synd AP fører med seg så mange ubehagelige bivirkninger. Det blir et valg mellom to onder, jeg håper du finner ut hvilken av dem som er minst grusom for deg.

Ja, bare jeg hadde funnet noe som virker og som jeg kan leve med. Orker ikke å være syk lengre kjenner jeg. Har vært våken halve natta, går med panikkangsten i halsen hele tiden.

Det har skjedd to ting det siste døgnet som er veldig trist og negativt, så det gjør det heller ikke noe bedre. Må trøste andre oppe i dette, må være sterk. Vet ikke hvor jeg skal finne mere styrke ifra, jeg er veldig sliten. Må visst fallere og søke hjelp i morgen. Takk for svar :-)